Kvinner med flere søsken får færre barn

Kvinner som vokser opp i større søskenflokker får færre barn, mens menn får flere barn. I en internasjonalt anerkjent studie presenterer forskere unike tall på feltet.

FAMILIEPLANLEGGING: Kvinner velger i mindre grad å få et tredje barn dersom de har hatt to søsken (foto: Colourbox.com).

Se også saken på Forskning.no: Kvinner med flere søsken får færre barn

Å vokse opp i en større barneflokk påvirker menn og kvinner ulikt – både når de er barn og når de som voksne skal stifte egen familie.

Det finner forskerne Sara Cools ved Institutt for samfunnsforskning og Rannveig Kaldager Hart ved Universitetet i Oslo i studien The Effect of Childhood Family Size on Fertility in Adulthood, publisert i det internasjonalt anerkjente tidsskriftet Demography.

Datagrunnlaget for studien kommer fra tidsbrukundersøkelsen og registerdata fra Statistisk sentralbyrå – med utgangspunkt i fødsels- og skatteregistre.

Døtrenes bidrag hjemme kan påvirke deres familieplanlegging

Forsker Sara Cools framhever at gutte- og jentebarna i søskenflokken velger motsatt når de selv blir voksne og skal stifte familie.

ISF-forsker Sara Cools.
ISF-forsker Sara Cools.

– Guttene – nå menn – som har vokst opp med minst to søsken, velger i større grad å få tre barn selv, sammenlignet med de som har vokst opp med bare ett søsken. Jenter i større søskenflokker – nå kvinner – velger i mindre grad å få et tredje barn dersom de har hatt to søsken, sier Cools.

Hva kan dere si om årsaken til at jenter med flere søsken får færre barn?

– Funnene i studien går i hovedsak på forskjellene i døtrene og sønnenes familieplanlegging senere i livet. Det kan imidlertid tyde på at tidspresset i familier med tre barn oppleves sterkere for jentebarna i søskenflokken. Jentene bidrar ofte mer med husarbeid og pass av søsken enn hva guttene gjør. Når disse jentene i sin tur skal stifte familie, velger de å begrense seg til to barn, påpeker Cools.

Mors deltagelse i arbeidslivet påvirkes av døtrenes bidrag hjemme

Ved å undersøke forhold i oppveksten finner forskerne en stor forskjell i hvordan mødres deltagelse på arbeidsmarkedet påvirkes av et tredje barn.

– Tobarnsmødre som hadde minst én gutt og fikk et tredje barn, reduserte sin deltagelse i arbeidslivet. Imidlertid valgte tobarnsmødrene som hadde minst én datter og fikk et tredje barn, å jobbe som før. Dette er i tråd med empiriske funn som viser at døtre hjelper mer til hjemme, framhever Cools.

Unike tall for hvordan antall søsken påvirker egen familieforøkelse

Studien er en av de første som klarer å skille ut hvordan det å ha flere søsken har en direkte virkning på egen familieforøkelse, i motsetning til studier som ser på den mer generelle sammenhengen mellom foreldre og barns fruktbarhet.

– Den generelle sammenhengen kan nemlig skyldes en rekke andre forhold, som sosioøkonomisk bakgrunn og preferanser for å ha mange barn, sier Cools.

FORSKNINGEN

Hva: Artikkelen  The Effect of Childhood Family Size on Fertility in Adulthood tar for seg hvordan det å ha flere søsken påvirker egen familieplanlegging
Hvem: Forskerne Sara Cools (Institutt for samfunnsforskning) og Rannveig Kaldager Hart (Universitetet i Oslo)
Hvor: Publisert i tidsskriftet Demography (på engelsk, artikkelen ligger åpent tilgjengelig i read-only versjon)

Studien gjør bruk av faktumet at foreldre med to barn av samme kjønn i snitt får flere barn enn foreldre med to barn av motsatt kjønn. Det er tilfeldig om man får barn av samme eller ulikt kjønn. På denne måten sammenlikner studien familier som i utgangspunktet er like, men som har fått ulikt antall barn av denne tilfeldige årsaken.

– Dermed kan vi si at vi sitter igjen med enkausal effekt, og at antallet søsken du vokser opp med påvirker kvinner og menn ulikt, påpeker Cools.

Men hvordan går det med familieforøkelsen dersom en kvinne med mange søsken møter en mann med mange søsken?

– Det er ikke godt å si! I snitt påvirker ikke antall søsken hva slags partner du finner deg, det har vi sjekket. Så siden alt vi finner er i gjennomsnitt vil nok den interessekonflikten utliknes, sier Cools.

Av Eirin Konstad Nilsen
Publisert 31. jan. 2017 13:03 - Sist endret 4. juli 2017 10:04