Langt færre migranter kommer til Europa nå enn under flyktningkrisen i 2015. Det året kom mer enn én million migranter over Middelhavet til Europa, nesten fem ganger så mange som året før. Halvparten av dem kom fra det krigsrammede Syria. Mange reiste helt til Nord-Europa. I Norge ble antallet asylsøkere nesten tredoblet til over 31 000 i 2015.
Allerede året etter falt antallet ankomster over Middelhavet til litt over en tredel. I år har tallet sunket ytterligere. Fra januar til begynnelsen av desember har i underkant av 170 000 migranter ankommet Europa over Middelhavet. Antallet asylsøkere i Norge sank til 3500 i 2016.
Flere ulike hendelser og utviklingstrekk kan forklare denne utviklingen, forteller migrasjonsforsker Jan-Paul Brekke ved Institutt for samfunnsforskning. Han er en av deltakerne på ISF-seminaret Migrasjon over Middelhavet 6. desember, hvor norske og internasjonale eksperter diskuterer migrasjonen til Europa og Norge.
Hva skiller dagens migrasjon over Middelhavet til Europa fra situasjonen i 2015?
– Det kommer vesentlig færre nå, og bare en liten andel av dem kommer via Hellas. I 2015 reiste 80 prosent via Tyrkia til Hellas og videre inn i Europa. I år har rundt to tredeler kommet til Italia, mange av dem fra Vest-Afrika. Reduksjonen i antall har gitt europeiske myndigheter et lite pusterom, og en mulighet til å gjøre et nytt framstøt for å utvikle en felles europeisk politikk, forteller Jan-Paul Brekke.
Hva kan forklare denne utviklingen?
– Avtaler som de europeiske myndighetene har gjort med naboland som Tyrkia og transittlandene som migrantene reiser gjennom, er en viktig del av dette. I tillegg håndheves de interne europeiske grensene strengere. Vi ser også en endring i hvor migrantene kommer fra. Nå er Nigeria det landet som flest kommer fra, og det kommer også mange fra fransktalende afrikanske land.
Hva skjedde med alle som søkte asyl i Europa i 2015?
– Den store andelen syrere har fått bli. Afghanerne har i større grad fått avslag, men det har vært et begrenset antall tvangsreturer fra Europa. Diskusjonene om afghanernes situasjon foregår ikke bare i Norge, men også i flere andre land.
Hvilke ordninger for å dele ansvar og byrder diskuteres i EU nå?
– Det kommer stadig nye forslag. Tendensen i det siste har vært å legge opp til en noe større grad av frivillighet i byrdefordelingen.
Kommer antallet migranter over Middelhavet til å forbli lavere enn under flyktningkrisen?
– Så lenge avtalene med naboland og transittland overholdes, er det all grunn til å anta det. Spørsmålet er hva som er konsekvensene av denne politikken, for eksempel når det gjelder å sikre menneskerettighetene for dem som trenger internasjonal beskyttelse.
