Fattigdomsraten blant barnefamiliene har økt fra 4 prosent på slutten av 1990-tallet til 10 prosent i dag, ifølge EU-indikatoren. Hvorfor er det slik i velferdsstaten Norge?
Forsker Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning er medlem av European Social Policy Network, og forsker blant annet på hvordan norsk velferdspolitikk påvirker inntektsfordeling og fattigdom. Torsdag 17. august deltar han på Frokostdebatt om barnetrygden under Arendalsuka.
– Tidligere kunne Norge og de andre nordiske landene smykke seg med at fattigdomsrisikoen var vesentlig lavere blant barn enn befolkningen for øvrig. Nå er det heller omvendt, sier Pedersen.
Regjeringen opprettet Barnefamilieutvalg
Som svar på dette oppnevnte regjeringen i 2015 Barnefamilieutvalget, med en rekke eksperter på feltet, inkludert West Pedersen. De ble spesielt bedt om å se på barnetrygdens rolle.
I mandatet sto det samtidig at forslagene ikke skulle komme i konflikt med arbeidslinja, og at de samlede utgiftene til støtte til barnefamiliene ikke måtte økes.
Problematisk mandat
West Pedersen mener utvalgets mandat var problematisk.
– Å få til en vesentlig reduksjon av barnefattigdommen uten enten å svekke insentivene til arbeid blant foreldrene, eller å øke de samlede overføringene til barnefamiliene, er mer eller mindre umulig, sier Pedersen.
Da utvalget leverte sitt forslag i mars i år, foreslo et flertall å behovsprøve barnetrygden og øke satsene for barnetrygd til 23 000 kroner. Et mindretall, inkludert West Pedersen, ønsket heller å gå inn for å beholde barnetrygden som universell ordning, og innføre skattlegging som en mild form for målretting av barnetrygden.
Les også kronikken til mindretallet i utvalget: Nei til inntektsprøving av barnetrygden
– Når ikke anstendig nivå med behovsprøving
West Pedersen mener behovsprøving av barnetrygden er uheldig fordi:
- Det vil kunne skape interessekonflikt mellom de fattigste og nest fattigste
- Arbeidstilbudet til familier med middels inntekter vil påvirkes negativt
- Økt risiko for at særlig flere mødre blir hjemmeværende
– Med behovsprøving vil barnetrygden reduseres i takt med at inntekten til familiene øker. Dette vil påvirke arbeidstilbudet i familiene – ettersom det ikke lønner seg for foreldrene å jobbe. Og dette gjelder særlig for mødrene, som vi vet er de som ofte ofrer arbeid for familie om gevinsten ved å jobbe blir for lav, sier Pedersen.
Han peker også på at internasjonal erfaring tilsier at det er politisk vanskelig å opprettholde et anstendig nivå på behovsprøvde ytelser.
– Bør forbli universell ordning
Mindretallets forslag, som West Pedersen var en del av, foreslo heller å gå inn for å beholde barnetrygden som universell ordning. I tillegg ville de innføre en mild form for målretting av barnetrygden – ved å la den inngå i den skattepliktige inntekten.
– På den måten kunne man bruke de økte skatteinntektene, samt et par milliarder kroner, til å øke satsene fra 11 000 kroner til 21 000 kroner per barn. Ideelt sett kunne jeg tenkt meg å øke den til om lag 25 000 kroner per barn, som tilsvarer det relative nivået barnetrygden lå på i 1996, sier Pedersen.
