Pål Schøne, Marianne Røed og Henning Finseraas ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) gir en forklaring på hvorfor oppslutningen rundt Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti øker på bekostning av Arbeiderpartier og Høyre, i kronikken Arbeidsinnvandring gir polarisering (Dagens Næringsliv, 22. april).
Samtidig påpeker de at det er en utfordring når globaliseringens tapere flykter mot ulike fløyer: Det gir dårlig grobunn for å fremme felles krav til politikerne for å kompensere for tap som kommer av økt konkurranse i arbeidsmarkedet.
Her kan du lese hele kronikken:
Arbeidsinnvandring gir polarisering
Oppslutningen om Frp og SV økte blant velgere som møter konkurranse om jobbene fra innvandrere, viser en studie av data fra 1993 til 2009.
I løpet av de siste årene har flere rike land opplevd økt politisk polarisering.
Trump vant presidentvalget for Republikanerne, mens en selverklært sosialist nesten ble kandidat for Demokratene. I Storbritannia har Labours medlemmer valgt en leder fra ytterste venstre fløy, og folket har valgt brexit. Spania, Hellas, Italia og Ungarn er andre eksempler på land der fløypartier har styrket seg i årene etter finanskrisen.
Hvem: Henning Finseraas, Marianne Røed og Pål Schøne (2017)
Hva: Labor Market Competition with Immigrants and Political Polarization.
Hvor: Quarterly Journal of Political Science (akseptert for publisering)
Økonomisk globalisering blir ofte fremhevet som en sentral forklaring av hvorfor dette skjer. I disse fortellingene er det globaliseringens tapere som flykter mot fløyene.
De fleste økonomer er enige om at nedbygging av nasjonale hindringer mot handel og arbeidsmigrasjon mellom land øker den økonomiske veksten og dermed størrelsen på den kaken som kan deles på alle. Samtidig er det enighet om at de som utsettes for sterkere konkurranse i arbeidsmarkedet kommer dårligst ut.
Uten omfordeling av gevinsten blir de globaliseringens tapere; om ikke absolutt, så i alle fall relativt.
Hypotesen om globalisering og politisk polarisering kan derfor presiseres: De som utsettes for sterkere konkurranse i arbeidsmarkedet pga. økt handel og/eller innvandring, har en tendens til å bevege seg i retning av høyre eller venstre fløy i det politiske landskapet. Årsaken er at fløypartiene tilbyr alternative, og mer radikale, svar på den økte usikkerheten arbeidstageren opplever.
På venstresiden er løsningene først og fremst knyttet til sterkere omfordeling av inntekt via skattesystemet og reguleringer i arbeidsmarkedene.
På høyresiden tilbys strengere innvandringspolitikk og høyere handelshindringer, men også på venstrefløyen kan de politiske løsningene inneholde proteksjonistiske elementer.
Om arbeidstagerne som eksponeres for sterkere konkurranse går til høyre eller venstre, avhenger av deres grunnleggende politiske holdninger; hvor de i utgangspunktet plasserer seg på høyre–venstre-aksen i politikken.
Vi tester hypotesen om globalisering og politisk polarisering på norske data i en studie som nylig er antatt for publisering. Konkret studerer vi om innvandring, gjennom å endre nivået på konkurransen i arbeidsmarkedet, har betydning for stemmegivning.
Ut fra administrative registre som omfatter hele befolkningen deler vi arbeidsmarkedet inn i kompetansegrupper etter utdanningsnivå og lengden på yrkeserfaringen. Andelen innvandrere i de gruppene arbeidstagerne tilhører, måler graden av konkurranse de utsettes for pga. innvandring.
Vi finner at økt innvandring gir lavere lønnsvekst for innfødte med kompetanse som på denne måten ligner den kompetansen innvandrerne har med seg.
Deretter studerer vi hvorvidt innvandringen også endret stemmegivningen i de kompetansegruppene som opplever sterkere lønnskonkurranse. Vi benytter et stort antall spørreundersøkelser i perioden 1993-2009 med spørsmål om hvilket parti man stemte på i siste stortingsvalg. Med disse dataene kan vi måle partioppslutningene over tid i de ulike kompetansegruppene, og vi kan se hvorvidt innvandring endrer styrkeforholdene mellom partiene innad disse gruppene. Analysene tar hensyn til generelle trender i sammenhengen mellom utdannelse, alder og stemmegivning.
Våre resultater bekrefter hypotesen om en sammenheng mellom globalisering og politisk polarisering. Oppslutningen om Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti øker blant de velgerne som blir eksponert for sterkere konkurranse på grunn av innvandring, mens oppslutningen om Arbeiderpartiet og Høyre reduseres. For de andre partiene er det kun svake sammenhenger.
Polariseringen vil gjøre det vanskeligere for de eksponerte velgergruppene å fremme felles krav til politikerne for å kompenseres for deres relative tap.
