Etter terroraksjonene den 22. juli 2011 på Utøya og i Regjeringskvartalet var den offentlige debatten i lang tid preget av et såkalt dempet opinionsklima – minneritualer, oppslutning om felles verdier og kollektiv motstand mot terroristens ideologi dominerte i stedet for myndighetskritikk og sinne.
Norske debatt- og kulturredaktører bidro til en slik moderering av mediedekningen etter terrorangrepene. Det viser en ny artikkel fra forskerne Kjersti Thorbjørnsrud ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Tine Ustad Figenschou ved Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
Modererte kritikk av AUF-lederen
I artikkelen Consensus and dissent after terror: Editorial policies in times of crisishar forskerne intervjuet norske redaktører om mediedebatten det første året etter 22. juli.
Forsker Kjersti Thorbjørnsrud påpeker at saker med myndighetskritikk og uttrykk for sinne ble dempet eller fjernet fra mediene. Avisenes plattformer for nettdebatt ble helt stengt en periode, siden ble de moderert mye strengere enn før.
Forskningen
Hva: Artikkelen Consensus and dissent after terror: Editorial policies in times of crisis tar for seg norske debatt- og kulturredaktører sin moderering av nyheter etter 22. juli
Hvem: Forskerne Kjersti Thorbjørnsrud (Institutt for samfunnsforskning) og Tine Ustad Figenschou (Høgskolen i Oslo og Akershus)
Hvor: Publisert i SAGE Journalism (engelsk, tidsskriftet krever abonnement/VPN-innlogging)
– Et eksempel på slike saker er kritikken av Eskil Pedersen, leder for Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon AUF, og hans rolle under angrepet på Utøya. Her valgte mediene å legge lokk på kritikken av Pedersen, fordi de anså det som helt uakseptabelt å legge noen form for ansvar på ham. Slik kom de kritiske stemmene heller til syne på sosiale medier – som kommentarer på Facebook og Youtube. I avisenes egne kommentarfelt ble de slettet, sier Thorbjørnsrud.
Regionale medier var mer kritiske
De spredte kritiske nyhetsoppslagene etter 22. juli ble også møtt med taushet fra den politiske opposisjonen i Norge. Forskningen viser i tillegg at nærhet til angrepene hadde en betydning for pressedekningen.
– De nasjonale mediene, som befinner seg i Oslo-området hvor terrorhandlingene fant sted, tillot i mindre grad kritiske stemmer og avvikende følelser i sine debattfora. De regionale mediene og nisjeaviser tillot i noe større grad kritiske og avvikende innlegg. At nisjeaviser i mindre grad hadde kommentarfelt å forholde seg til kan også ha bidratt til en mer mangfoldig debatt hos disse aktørene, sier Thorbjørnsrud.
Mediene inntok rollen som samfunnsvokter
Forsker Kjersti Thorbjørnsrud påpeker at de tradisjonelle massemediene støter på flere dilemma i sin pressedekning i krisetider.
På den ene siden skal de drive kritisk, profesjonell journalistikk, mens på den andre siden bygger de også opp om grunnleggende samfunnsverdier gjennom sine vinklinger og utvalg av stemmer og standpunkter.
– Etter terrorangrepene 22. juli ble det samfunnsbærende oppdraget satt i forsetet hos norske medier. Slik opptrådte redaktører og journalister som voktere: De bestemte hvilke ytringer som var legitime og verdig publisering, framhever Thorbjørnsrud.
