Institutt for samfunnsforskning (ISF) offentliggjør i dag en rapport som presenterer status for kvinners deltagelse og representasjon i lokalpolitikken anno 2015.
Noe nytt under solen er det, understreker prosjektleder for Lokalvalgdagen Signe Bock Segaard:
– Kvinneandelen øker noe når vi ser landet under ett. Dette gjelder både i kommunestyrene og i formannskapene. Gjenvalgsprosenten blant kvinner øker også, noe som er med på å øke den politiske erfaringen blant kvinner. I tillegg øker andelen kvinnelige. Men – økningene føyer seg inn i det mønsteret vi har sett de siste årene: De er ganske beskjedne og i sum er det fortsatt kjønnsubalanse i disfavør av kvinnene, forklarer Segaard.
– Den siste rapporten fra prosjektet Lokalvalgdagen viser at mye er som før, sier forsker Jo Saglie som også var del av prosjektteamet. Her sikter han til for eksempel forskjellene mellom de ulike partiene, særlig på venstre- og høyresiden, hvor førstnevnte generelt har en høyere kvinneandel enn sistnevnte.
Fortsatt er det slik at kandidatlistene skulle tilsi en jevnere kjønnsbalanse enn hva som er tilfellet etter at velgerne har gjort sine endringer. Fortsatt blir nominasjonskomiteene oftest ledet av menn.
Rapporten tar videre for seg spørsmålet om Kommunal- og moderniserinsdepartementets (KMD) tiltak for å fremme kjønnsbalanse i kommuner med lav kvinneandel –Lokalvalgdagen – har hatt noen betydning for sammensetningen av kommunestyret etter 2015-valget.
– Partiene i Lokalvalgdagen-kommunene oppfatter uten tvil lav kvinneandel som et problem, og legger vekt på kjønn når listene settes opp. Kjønn blir likevel et mindre viktig kriterium når topplassene skal besettes, og viljen til kjønnsbalanse varierer mellom partiene. I kommunene som deltok i Lokalvalgdagen, økte kommunestyrets kvinneandel klart sterkere enn i resten av landet, påpeker Segaard.
Den samme økningen ses likevel også i andre kommuner med lav kvinneandel, så økningen kan ikke føres tilbake til tiltaket som sådan. Saglie poengterer at kommuner med lav kvinneandel selv kan ha innsett at kvinneandelen var for dårlig, uavhengig av om de deltok eller ikke i Lokalvalgdagen, og gjort en innsats for å rekruttere flere kvinner.
– Et dårlig resultat i 2011 kan ha motivert til innsats i 2015, mens et godt resultat i 2011 kan ha blitt en sovepute i 2015. Dessuten er det nok også snakk om mer eller mindre tilfeldige svingninger, fordi små marginer ofte kan gi store utslag for kvinneandelen. Én kvinne fra eller til i et kommunestyre med få medlemmer gir stor utslag i prosentandel, sier Jo Saglie.
Lokalvalgdagen ble gjennomført som et samarbeid mellom forskere fra Uni Rokkansenteret og ISF. En stor del av prosjektet har bestått i å reise rundt til de kommunene som takket ja til å delta i dette KMD-initierte tiltaket i forkant av de lokale partilagenes nominasjoner til kommunestyrevalget i 2015. Alle kommuner som hadde mindre enn 30 prosent kvinneandel i sitt kommunestyre etter 2011-valget ble invitert til å delta. 46 kommuner takket ja.
Høsten 2014 publiserte forskerne ISF-rapporten Likestilt lokalpolitikk? En kunnskapsstatus som presenterer sentrale funn fra tidligere forskning om hva som har betydning for rekruttering generelt og kvinnerepresentasjon mer spesifikt i lokaldemokratiske organ.
-
ISF-rapporten Kvinner i lokalpolitikk 2015: En statusevaluering kan du laste ned her
-
Les hva
kommunalminister Jan Tore Sanner sier om saken til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB)
