DOKTORAND: |
Håkon Solbu Trætteberg |
GRAD: |
Philosophiae doctor |
FAKULTET: |
Det samfunnsvitenskapelige fakultet |
INSTITUTT: |
Institutt for statsvitenskap |
FAGOMRÅDE: |
|
VEILEDERE: |
Karl Henrik Sivesind, Lawrence Rose |
DISPUTASDATO: |
13. oktober 2016 |
|
|
AVHANDLINGENS TITTEL: |
Does welfare mix matter? Active citizenship in public, for-profit and nonprofit schools and nursing homes in Scandinavia |
ISF-medarbeider, nå forsker, Håkon Solbu Trætteberg forsvarte torsdag 13. oktober sin doktoravhandling: “Does welfare mix matter? Active citizenship in public, for-profit and nonprofit schools and nursing homes in Scandinavia”. Avhandlingen var skrevet på engelsk, og selve disputasen var da naturlig nok også på engelsk.
Det finnes forskjeller på ideell, kommersiell og offentlig drift av velferdstjenester, men dette potensialet utnyttes i begrenset grad i Norge i dag. En ny doktoravhandling av Håkon Solbu Trætteberg (Institutt for statsvitenskap, UiO) viser imidlertid at ideelle leverandører tilrettelegger bedre for mer aktivt medborgerskap blant innbyggerne – brukerne styrer egen livsutfoldelse, selv når de er avhengig av hjelp fra fellesskapet.
I alle de skandinaviske landene gir ideelle skoler familier muligheten til å velge et tilbud som avviker fra den offentlige tjenesten og slik utvide det totale tilbudet av offentlige tjenester. Videre drives ideelle skoler slik at det genererer økt foreldrepåvirkning, både gjennom FAU og skolestyret og i den enkelte families kontakt med skolen.
– Utøvelse av medborgerskap for brukere av offentlige tjenester er en viktig verdi i skandinavisk velferd, og er i våre demokratier et viktig supplement til valgkanalen for demokratisk påvirkning. Det er derfor interessant når mulighet til å utøve dette medborgerskapet varierer mellom offentlig, ideell og kommersiell drift – ideelle leverandører har en nisje på dette feltet, forklarer Håkon Trætteberg.
Analysene i avhandlingen tyder på at den enkeltes institusjons administrative frihet til å dyrke eget særpreg, kombinert med brukernes mulighet til å velge institusjon, er viktige betingelser for at forskjellene skal komme til syne.
– Dilemmaet for de folkevalgte blir at større frihet til ikke-offentlige institusjoner gir et bredere tilbud til befolkningen der de kan få større påvirkning. Samtidig kan det føre til større forskjeller i tilbudet til befolkningen, noe som bryter med likhetsprinsippet i skandinavisk velferd, avslutter Trætteberg.
Last ned pdf