Forsker Sara Cools ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) er bidragsyter i Klassekampens spalte «Spør økonomen».Her kan leserne sende inn spørsmål til fem økonomer, som er faste spaltister.
I Klassekampen 16. november lyder spørsmålet:
Trump sier nei til frihandel. Hvem taper og vinner hvis USA blir mer proteksjonistisk?
Forskeren svarer:
"Lærebøkene forteller ossat nettogevinsten ved frihandel er positiv. Fri flyt av varer innebærer at produksjonen finner sted der hvor den er mest effektiv. Dette gavner dem som kjøper varene. Det er ingen tvil om at amerikanske forbrukere har nytt godt av import fra Kina.
Taperne er amerikanske industriarbeidere. Ifølge økonomen David Autor og medforfattere har i overkant av to millioner arbeidsplasser gått tapt i USA som følge av handelen med Kina. Og lønningene har gått ned i områder som blir rammet av industridød. Mens gevinstene av frihandel smøres tynt utover samtlige forbrukere, er tapene gjerne konsentrert hos langt færre.
Teori om kollektiv handlingtilsier at mange små vinnere ikke vil organisere seg like effektivt som en mindre gruppe store tapere. På tross av at de altså er i mindretall, kan styrken i frustrasjonen hos dem som rammes gjøre at det politiske landskapet dreier seg mot proteksjonisme. Det politiske alternativet til proteksjonisme er omfordeling. Skattlegging av selskaper som tjener på handelen, sentraliserte lønnsforhandlinger, sosial sikkerhet og gratis utdanning som sikrer en omstillingsdyktig arbeidsstyrke.
Tiltak for å minske ulikheten mellom dem som tjener og dem som taper på frihandelen, har i liten grad vært prioritert i amerikansk politikk – og lite tyder på at det vil endre seg nå. Dersom Trump gjennomfører de proteksjonistiske valgløftene sine, er det ikke åpenbart at amerikanske industriarbeidere vil oppleve økt sysselsetting.
Industrien er også avhengig av import og over halvparten av alle amerikansk import er komponenter som brukes i industriproduksjon i USA. Økende automatisering gjør også at vareproduksjonen innenlands kan øke uten at sysselsettingen – spesielt av lavt utdannet arbeidskraft – følger etter.
En stor gruppe tapere(forbrukerne) kan nok bli overkjørt av en liten gruppe potensielle vinnere (arbeiderne) i kampen om frihandel. Men sammenliknet med både forbrukere og arbeidere utgjør store selskaper i USA en gruppe som både er lettere å organisere og som har langt mer å tjene på samhandling. Flere av dem tok allerede i sommer til orde mot Trumps politikk. Jeg har vanskelig for å se for meg at deres lobbymakt skal måtte gi tapt for industriarbeidernes fagforeninger i en republikansk kongress med en av verdens største forretningsmenn som president."
