Hatefulle ytringer er ikke et nytt fenomen, men den økende bruken av internett og sosiale medier gjør at ytringene kan spres raskere og nå videre enn noensinne. Gjennom to prosjekter har ISF oppsummert kunnskap om hatefulle ytringer på internett. Prosjektgruppen har bestått av Marjan Nadim og Audun Fladmoe fra ISF, Helga Eggebø og Elisabeth Stubberud fra KUN, samt advokat Jon Wessel-Aas.
Prosjektene har sett på fem aspekter ved hatefulle ytringer:
- Grenseoppgangen mellom ytringsfrihet og hatefulle ytringer
- Art og omfang av hatefulle ytringer på internett
- Sammenhengen mellom hatefulle ytringer, diskriminering, mobbing og vold
- Konsekvenser av hatefulle ytringer
- Forebygging og politiets innsats mot hatefulle ytringer
Det finnes lite forskning om hatefulle ytringer. I tillegg til å presentere norsk og internasjonal forskning om temaet, har prosjektgruppen gjennomført egne empiriske studier.
Prosjektleder Marjan Nadim forteller:
– Vi ser at relativt få har mottatt hatefulle ytringer direkte, men at visse grupper er mer utsatt enn andre. Dette gjelder særlig minoritetsgrupper, men det er også en tendens til at for eksempel unge generelt mottar mer hets enn eldre. Samtidig har mange observert hatefulle ytringer publisert på internett, noe som understreker at dette er et kjent fenomen.
Riksadvokaten har understreket at hatkriminalitet og hatytringer skal prioriteres av politiet. Som del av prosjektet har forskerne sett på de to miljøene i politiet som har jobbet særskilt med problematikken, hatkrim-gruppa i Oslo Politidistrikt og Kripos.
– En utfordring er at det utenfor disse miljøene er begrenset med kompetanse om hatefulle ytringer og hatkriminalitet. Det gjør at saker om hatefulle ytringer gjerne ikke prioriteres, og at slike saker ses på som mer juridisk krevende enn det de i realiteten kanskje er, forklarer Nadim.
Et juridisk vern mot hatefulle ytringer er en inngripen i ytringsfriheten. Straffeloven § 185 verner mot diskriminerende og hatefulle ytringer som fremsettes offentlig eller i andres nærvær på grunn av noens hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne.
Advokat Jon Wessel-Aas understreker at det strafferettslige vernet i realiteten er videre enn hva som dekkes av § 185 alene:
– En god del ytringer som ikke rammes av § 185 vil kunne omfattes av andre deler av straffeloven, som for eksempel bestemmelsene om trusler, om oppfordring til straffbare handlinger og om hensynsløs adferd.
Oppdragene er finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), og rapportene inngår som kunnskapsgrunnlag i regjeringens strategi mot hatefulle ytringer.
Regjeringens strategi presenteres i dag, mandag 21. november, og i den anledning blir rapportene om hatefulle ytringer offentliggjort.
Klikk her for å lese Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer.
Her finner du alle ISF-rapportene:
- ISF-rapport 2016:14 Hatefulle ytringer, delrapport 1: Forskning på art og omfang
- ISF-rapport 2016:15 Hatefulle ytringer, delrapport 2: Forskning på hat og diskriminering
- ISF-rapport 2016:16 Hatefulle ytringer, delrapport 3: Grenseoppgangen mellom ytringsfrihet og strafferettslig vern mot hatefulle ytringer
- ISF-rapport 2016:17 Hatefulle ytringer på internett. Omfang, forebygging og juridiske grenser
