Store deler av finansieringen av stortingsvalgundersøkelsene har over lengre tid skjedd gjennom ISF. Nå inngår stortingsvalgundersøkelsene under Norges Forskningsrådets program «DEMOS», som innebærer at stortingsvalgundersøkelsene er sikret for en 8 års periode med flere ressurser og muligheter.
- Dette er en veldig god nyhet for ISF og for valgforskningen generelt, forteller prosjektleder Johannes Bergh. Sammen med Bernt Aardal skal Bergh lede stortingvalgundersøkelsene de neste 8 årene.
Sentralt i norsk valgforskning
Stortingsvalgundersøkelsene er helt sentrale i norsk valgforskning og et viktig forskningsområde for ISF. Helt siden 1957, med unntak av 1961, har ISF vært pådrivere for stortingsvalgundersøkelsene. Instituttet har et anerkjent valgforskningsmiljø og gjennom gode tidsserier over lengre tid har ISF gjennomført en rekke spennende forskningsprosjekter om velgeratferd, politisk deltakelse, demokrati og politisk opinion.
Likevel har valgforskningen vært lite forutsigbart og det har alltid vært et spørsmål om finanseringen når ny stortingsvalgperiode nærmer seg:
- Stortingsvalgundersøkelsene har nærmest vært et tapsprosjekt for ISF, med så høy egenfinansiering, forteller Bergh, som nå er svært fornøyd med forskningsrådets støtte:
- Med denne finanseringen sikres kontinuiteten og rammevilkårene for en viktig del av norsk valgforskning, samtidig som valgforskningen også institusjonaliseres i større grad gjennom en slik offentlig støtte, sier Bergh.
Samarbeidsprosjekt
Bak søknaden til forskningsrådet har ISF samlet valgforskere fra universitetet i Oslo, universitet i Bergen og universitet i Trondheim. Et bredt fagmiljø og nye ressurser innebærer også flere muligheter når det gjelder problemstillinger og innfallsvinkler til valgforskningen:
- Noe av det vi trakk frem i søknaden er at vi ved valget i 2016 og 2021 ønsker å forske på valgkamper, elektroniske valg og betydningen av innvandring på stemmegivning, avslutter Bergh med.
