Om man får avslag på søknad om beskyttelse eller opphold på annet grunnlag i Norge, er personen pålagt å forlate landet innen en tidsfrist fastsatt av norske myndigheter. I 2015 valgte ca. 1200 personer å forlate Norge frivillig. De fikk da søknadsassistanse, reisestøtte og for noen landbakgrunner, en sum til å starte på nytt. Returnerer man ikke frivillig, kan det resultere i tvangsutsendelse av politiet – uten støtte og med gjeld etter påløpte kostnader for uttransportering.
Myndighetene ønsker stadig ny kunnskap rundt ordningen med assistert retur siden det er mange som velger ikke å benytte seg av den. I tillegg viser undersøkelser at en del som faktisk bruker ordningen, bare returnerer til hjemlandet for så å dra videre til et annet land som oppfattes trygt, eller å reemigrere til Europa. For norske myndigheter er det veldig interessant å vite hvordan ordningen med assistert retur fungerer, hva er det som ikke fungerer og hvilke elementer har forbedringspotensial.
Institutt for samfunnsforskning har sammen med Christian Michelsens Institutt, PRIO og Universitetet i Bergen nylig gjort en evaluering av retur-programmene som eksisterer for henholdsvis Afghanistan, irakisk Kurdistan, Etiopia og Kosovo. Det ble gjort mange interessante funn i de ulike rapportene som myndighetene nå tar med seg i det videre arbeidet.
