Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug skriver 11. mars, som svar på et innlegg av Afshan Rafiq i Aftenposten, at man er helt avhengig av å få ned flyktningstrømmen og integrere dem som får opphold på en bedre måte.
– Dette må skje gjennom et bedre introduksjonsprogram og ved å stille krav til den enkelte innvandrer. Vårt fremtidige velferdssamfunn er helt avhengig av at innvandrere deltar aktivt i arbeids- og samfunnslivet, skriver Listhaug i innlegget på regjeringens nettsider.
I mai legger Justis- og beredskapsdepartementet fram en integreringsmelding, som skal stake ut politikken på feltet «for en styrket integrering med en rekke konkrete tiltak», ifølge regjeringens nettsider.
Forsker Arnfinn H. Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) ønsker integreringsmeldingen velkommen.
– Jeg mener det er viktig og spennende at regjeringen legger fram en integreringsmelding. Når vi nå står overfor en prekær flyktningsituasjon har vi behov for handling. Jeg er imidlertid bekymret for at regjeringen i for liten grad tar inn over seg at diskriminering i arbeidsmarkedet også er en viktig faktor som hindrer integrering, sier Midtbøen.
Å aktivisere og kvalifisere innvandrere
Midtbøen viser til hvordan forrige integreringsmelding, med navnetEn helhetlig integreringspolitikk( Meld. St. 6 2012-2013), skisserte to innsatsområder.
På den ene siden ble viktigheten av aktivisering og kvalifisering av innvandrere framhevet. I dette ble det å få folk ut i arbeid vektlagt, med særlig fokus på innvandrerkvinner og språkopplæring. Å få konvertert innvandreres utdanning slik at de kan komme seg ut i arbeid var også blant innsatsområdene i den første delen av meldingen.
– En hemsko for integreringen
Midtbøen mener punktet om aktivisering og kvalifisering er viktig å ta med seg videre i en ny integreringsmelding. Men han peker også på behovet for en raskere vurdering av kompetansen innvandrerne har med seg i utgangspunktet.
– Det er avgjørende at innvandrere får vurdert og konvertert utdanningen sin. De kan da gå fra å konsumere til å produsere velferd. En stor utfordring i dag er imidlertid tregheten i systemet når innvandrere skal få vurdert utdanningen sin. Dette er en hemsko for integreringen – dersom man blir sittende lenge og vente på vurderingen vil samfunnet gå glipp av viktig arbeidskraft og den enkelte innvandrer bli fratatt muligheten til å få en jobb i tråd med egne kvalifikasjoner, påpeker Midtbøen.
Barrierer for innvandrere i samfunnet
Den andre delen av forrige integreringsmelding (2012-2013) tok for seg barrierene innvandrere møter for å kunne delta i det norske samfunnet.
– Jeg er redd for at bevisstheten om diskriminering av innvandrere i det norske arbeidslivet drukner i fokuset på kvalifisering og aktivisering. Vi har et problem dersom den kommende integreringsmeldingen og tiltakene som foreslås der ikke reflekterer de faktiske hindrene vi vet at innvandrere står overfor på arbeidsmarkedet, sier Midtbøen.
Arbeidsrettede tiltak vs. midlertidighet
Forsker Marjan Nadim ved ISF tror at det å gå lenge inaktiv hindrer integreringen.
– Å ha innvandrere med midlertidig opphold kan stå i motsetning til rask arbeidsmarkedsintegrering. Man må kunne forutsette og forvente at flyktninger er motiverte til å bidra, og støtte opp om deres motivasjon deretter. «Gjør din plikt, krev din rett» er et beskrivende sitat i den sammenheng, sier Nadim.
Hun mener gode, arbeidsrettede tiltak med relevant innhold er veien å gå for å integrere innvandrere. Disse tiltakene må også kunne tilpasses den enkelte.
– Det er lett å fokusere på innvandreres evne og vilje til å integreres. Dette er selvfølgelig viktig, men det samme gjelder hvordan samfunnet møter innvandrere. Jeg håper integreringsmeldingen kommer med en helhetlig satsing, hvor integreringstiltakene ikke bare handler om den enkelte innvandrer, men også det arbeidsmarkedet og samfunnet som møter dem, sier Nadim.
Se også:
