Av Marjan Nadim, på trykk i Morgenbladet 4. november. Gjengitt med tillatelse.
Grensekontroll er et høyaktuelt tema om dagen. På begge sider av Atlanteren blir migranter møtt med strengere grensekontroll og fysiske barrierer. Donald Trump lover å bygge en 1600 km lang «ugjennomtrengelig, fysisk, høy, mektig, vakker» mur langs grensen til Mexico, mens vi i Norge bygger et 200 meter langt gjerde mot Russland ved Storskog.
Hva er så effekten av å forsterke grensekontrollen, spør den anerkjente migrasjonsforskeren Douglas Massey og kollegaer, i artikkelenWhy border enforcement backfired.Konklusjonen er at grensekontrollen på grensen mellom USA og Mexico ikke bare har mislyktes i å redusere udokumentert migrasjon til USA, den virker mot sin hensikt. Antallet udokumenterte innvandrere økte fra 3 millioner i 1986 til 12 millioner i 2008. I samme periode var det en femdobling i antall grensevakter og en tjuedobling i bevilgninger til grensekontroll. Før grensekontrollen satte inn for fullt, var migrasjonen preget av mannlige arbeidere som dro frem og tilbake mellom Mexico og statene nærmest grensen. Migrasjonen var i all hovedsak drevet av etterspørselen etter billig arbeidskraft i USA. Nå består den udokumenterte populasjonen i USA av familier som har etablert seg over hele landet.
Forskerne viser at den voldsomme opptrappingen av grensekontrollen kom som et svar på moralsk panikk og kriseforståelse i mediene, godt hjulpet av byråkrater, politikere og forretningsmenn som på ulike måter hadde noe å tjene på krisemaksimeringen. Det opplevde behovet for økt grensekontroll hadde imidlertid ingen sammenheng med hvor mange som faktisk kom over grensen eller hvorfor de kom.
Den strenge grensekontrollen gjør det mer risikabelt å krysse grensen, men den klarer ikke å hindre folk fra å komme inn i landet. Når grensen forsterkes ett sted, velger migrantene andre, farligere grenseoverganger, hvor de blir avhengige av hjelpere for å komme seg over. Snarere enn å holde folk ute av USA, bidrar grensekontrollen til å holde folk inne. Udokumenterte migranter reiser ikke tilbake til Mex ico, fordi de ikke tør å ta risikoen ved å måtte krysse grensen igjen. Forskerne mener det hadde vært minst fire millioner færre udokumenterte migranter i USA hvis grensekontrollen hadde forblitt på samme nivå som i 1986.
Er dette relevant for situasjonen i Europa? Ja, til dels. Også her ser vi hvordan forsterket grensekontroll fører til at migrantene velger farligere ruter, og gjør menneskesmugling lukrativt. Medias kriseforståelse i samspill med visse aktørers egeninteresser nører opp under det opplevde behovet for strengere grensekontroll, ofte uten sammenheng med det som faktisk skjer på bakken. Men mye er ulikt. Det viktigste er at migrasjonen til Europa ikke hovedsakelig er drevet av etterspørsel etter billig arbeidskraft, men av flukt fra krig og manglende økonomiske muligheter. Mange som kommer, har ikke noe sted å dra tilbake til med det første. Foreløpig ser gjerdene og den strenge grensekontrollen i Europa ut til å ha gitt en nedgang i migrasjonen. Men én lærdom vi bør ta med oss fra Massey og co, er at grensekontroll kan ha uintenderte konsekvenser, og at piggtrådgjerder i seg selv ikke løser utfordringene.
Forskningen
Hva: Migrasjonskontroll
Hvem: Douglas S. Massey, Jorge Durand og Karen A. Pren
Betydning: Undersøker konsekvensene av forsterket grensekontroll
