I liberale demokratier ønsker vi mest mulig frihet for våre borgere, men vi er samtidig forpliktet til å forebygge og bekjempe rasisme. Hvordan løser vi dilemmaet som oppstår når prinsippet om ytringsfrihet kolliderer med retten til vern mot rasisme?
Problemstillingen er tema for Erik Bleichs bok The Freedom to be Racist. Onsdag 8. juni var den amerikanske professoren i Norge for å diskutere boken på et seminar i regi av Fritt Ord og Institutt for samfunnsforskning.
Store variasjoner i nasjonal regulering
I sin studie sammenligner Bleich hvordan land som USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike har forsøkt å balansere menneskers rett til fritt å kunne ytre seg på den ene siden, og retten til vern mot rasisme og diskriminering på den andre. I boken anlegger han et historisk perspektiv ved å vise hvordan lovgivningen i landene har utviklet seg fra 1920-tallet og fram til i dag.
– Fram til 50-tallet beveget USA og Vest-Europa seg i retning av mer regulering. Denne gradvis økende reguleringen av hatefulle ytringer har fortsatt i Vest-Europa, men da land som Storbritannia og Tyskland ble strengere på 60-tallet, gikk USA i motsatt retning og ga mer frihet til rasistiske utspill i det offentlige rom, forklarer Bleich.
Ifølge professoren betyr ikke utviklingen at amerikanere er mer opptatt av frihet enn europeerne – få land har strengere lovgivning mot diskriminerende og rasistiske handlinger enn USA – det handler heller om den spesielle amerikanske konteksten på 1960- og 70-tallet:
– Det var faktisk borgerrettsbevegelsen som pushet på for å utvide ytringsfriheten. Dette fikk de gjennomslag for i Høyesterett, men afro-amerikanernes frihet til å kritisere den hvite makten, innebar nødvendigvis også mer frihet for rasistiske ytringer, påpeker professoren.
Betydningen av historisk kontekst i Vest-Europa
Bleichs studie viser at hvordan ulike land regulerer rasistiske ytringer, er preget av historisk kontekst og kritiske hendelser som skaper rom for lovreform. Betydningen av borgerrettighetsbevegelsen for endringene i USA på 60- og 70-tallet er ett eksempel, forbudet mot Holocaust-benektelse i Tyskland er et annet.
– I Tyskland har forbudet mot Holocaust-benektelse hatt en viktig symbolsk betydning etter andre verdenskrig, noe som gjør et slikt forbud forståelig og legitimt. I andre kontekster, der Holocaust i mindre grad er del av et lands historiske erfaring, kan et lignende forbud være et for sterkt inngrep i menneskers ytringsfrihet, forklarer Bleich.
– Vi må ha tiltro til demokratiet
Et av Bleichs hovedpoenger er at det er viktig å ta grep for å forebygge rasisme, men at reguleringen må ha så liten kostnad for ytringsfriheten som mulig.
– I en slik normativ vurdering må man skille mellom skaden rasisme kan påføre enkeltmennesker, grupper og samfunnet som helhet, sier Bleich.
Han argumenterer for at straffeforfølgelse er nødvendig dersom skaden som påføres enkeltindivider eller grupper er målbar, konkret og sterk.
Ifølge professoren er demokratiske prosesser den beste måten å løse verdikonfliktene på.
– Folkevalgte på lokalt, nasjonalt og regionalt nivå er nøkkelen til å løse konfliktene. Vi må ha tro på demokratiet. Men verdikollisjoner utfordrer borgernes fornuft og vurderingsevne. Jeg ønsker å gi folk verktøy for å tenke rundt disse vanskelige problemstillingene, forklarer Bleich.
Ikke én løsning som passer for alle
Bleich mener en viktig lærdom av studien er at det er vanskelig å finne en felles oppskrift på hvordan man kan finne en god balanse mellom ytringsfrihet og vern mot rasisme.
– Det finnes ingen «one solution fits all». Vi må ha kjennskap til konteksten og effekten av ytringene for å kunne forstå lovkonteksten og behovet for regulering i enkeltland. Og dette er stadig i endring, sier Bleich.
At felles løsninger er en utfordring, betyr imidlertid ikke at man ikke kan lære av hverandres erfaringer, mener professoren.
– Kunnskapen om at andre land har valgt annerledes, og hvilke resonnementer som ligger til grunn for dette, kan bidra til å åpne øynene våre for valgmulighetene som finnes, framhever Bleich.
Se også:
-
Oppstår rare koalisjoner (Morgenbladet 9.juni 2016)
-
Knarviks karikaturer er hatefulle ytringer, men bør ikke straffes (Aftenposten 9. juni 2016)
Arrangementet er del av forskningsprosjetet «Status for ytringsfriheten i Norge», som ledes av Institutt for samfunnsforskning (ISF) på oppdrag fra Fritt Ord. Les mer om prosjektet på www.ytringsfrihet.no.
