«Når ulikhetene blir for store»
Arne Jon Isachsen gir i sitt essay en bred innføring i aktuelle diskusjoner innen økonomifaget om utviklingen mot større ulikhet i fordelingen av inntekt og formue. Han viser blant annet hvordan den såkalte funksjonelle inntektsfordelingen globalt i løpet av det siste tiåret har blitt endret til fordel for kapitalen og til ugunst for lønnsarbeiderne og han drøfter hvorfor det eventuelt er et problem at de rikeste drar i fra i toppen av inntektsfordelingen.
"Kapitalistiske institusjoner: Tid for omvurdering?"
Ståle Seierstad skriver om de samme utviklingstendensene med utgangspunkt i økonomisk sosiologi og institusjonell økonomi. Han diskuterer om den organiserte formen for kapitalisme med sterke, nasjonale fagforeninger som vi kjenner fra Norge og andre nordeuropeiske land, er til hjelp for å løse de utfordringene som for alvor har kommet til syne etter finanskrisen. Modellens tradisjonelle styrke har vært å sørge for lønnsmoderasjon til gunst for landets konkurranseevne, mens det i dag sett i et regionalt og globalt perspektiv, tvert imot er behov for lønnsvekst som kunne bidratt til en nødvendig økt etterspørsel etter varer og tjenester.
«Borgerlønn: en rettferdig reform?»
I det siste bidraget til symposiet drøfter Cornelius Cappelen og Jørgen Pedersen ideen om en ubetinget borgerlønn til alle borgere i samfunnet uansett om de jobber eller ikke. Jon Elster og andre kritikere har hevdet at en borgerlønn er grunnleggende urettferdig fordi den åpner for at mennesker som kunne jobbe og bidra til samfunnet velger å la seg forsørge av andres arbeid. Cappelen og Pedersen slutter seg til denne «parasitt»- innvendingen på et prinsipielt grunnlag, men de mener likevel at en borgerlønnsordning kan la seg forsvare av pragmatiske grunner og da ikke minst i en sammenligning med det de kaller Bismarcksmodellen som karakteriserer sosialpolitikken i Norge og andre europeiske land.
Om du ønsker å kjøpe dette nummeret heftet, kan det bestilles via Universitetsforlaget.
