Forsker Anne Skevik Grødem ved Institutt for samfunnsforskning har studert hva som skjer innenfor boligsosialt arbeid i Norge og Europa.
-Det er gjort mye spennende for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet som kan gi ideer til fornyelse i norske kommuner, sier Grødem.
Bolig bidrar til et godt liv
Det er vanskelig å skape seg et godt liv hvis man ikke har et godt sted å bo. Myndighetene har gjort mye de siste 20 årene, men det er fortsatt store, uløste problemer for vanskeligstilte på boligmarkedet. Et kjent eksempel er flyktninger som blir boende lenge i mottak fordi kommunene mangler boliger til dem. Kommunale boliger er mangelvare i de fleste kommuner, og antallet personer som mangler fast bosted er like stort i dag som i 1996 , om lag 6000 personer.
Boliger må tilpasses mennesker med ulike behov
Grødem fant mange eksempler på spesialboliger i sin studie.
Tryggere boliger for eldre kan være såkaltesmarteboliger med fallesensorer og ulike alarmsystemer som er koblet direkte til vaktsentral.
For mennesker med psykiske lidelser som er for syke til å bo i vanlige hus, kan kommunene byggeekstremboligeri stål og betong, som har sluk og sprinkleranlegg i alle rom.
I Nederland prøver de nå ut en ordning med billige boliger for studenter knyttet til en sosial kontrakt. Den går ut på at studenter får bo billig i fattige bydeler mot at de tar initiativ til sosiale og kulturelle aktiviteter i nabolaget.
Noen kommuner i Norge har hatt prosjekter der vanskeligstilte på boligmarkedet, for eksempel tidligere innsatte og mennesker med psykiske lidelser, har bygget sine egne boliger i samarbeid med lokale entreprenører og med støtte fra kommunen.
Et nyskapende opplegg for at leieboere skal kunne kjøpe den kommunale boligen de bor i, er at de inngår en leasing-avtale. De får tilbud om å kjøpe boligen til redusert pris etter en periode som leieboere.
Mange kommuner samarbeider med frivillige organisasjoner for å lage helhetlige tilbud til de aller mest vanskeligstilte.
Nyskapning og innovasjon er nødvendig i hele Europa
De fleste land i Europa, ikke minst som en konsekvens av finanskrisen, er opptatt av hvordan man kan utvikle smarte, inkluderende, kostnadseffektive sosiale tiltak. Diskusjonen i Europa har gitt mye nyttig innsikt som også kan brukes til å gjøre boligsosialt arbeid i Norge mer nyskapende.
-Det som utpeker seg i studien er at det er når organisasjoner samarbeider på tvers at nyskapende ting skjer, sier Grødem.
Hun påpeker at tillit, gjensidig respekt og lydhørhet gir et godt grunnlag for innovasjon, kombinert med myndige aktører som evner å ta beslutninger og sette ideer ut i praksis. Samarbeidet kan være både mellom offentlige etater, ulike profesjoner, ansatte og brukere, og offentlige etater og private eller frivillige aktører.
Diskusjon forløser gode ideer
Boligsosialt arbeid i Norge er desentralisert og svakt lovregulert. Arbeidet foregår i kommunene med Husbanken som samarbeidspartner. Mange aktører er involvert i dette arbeidet.
Kommunene har makt og myndighet, samt rom for kreativitet og lokale løsninger. Den svake lovstyringen gir fleksibilitet, men kan også føre til at feltet får lite oppmerksomhet mellom kommunens mange lovpålagte oppgaver.
At mange aktører er involvert gir romslige muligheter for diskusjon, samhandling og felles utvikling av nye løsninger, men kan også skape koordineringsproblemer og uklare ansvarsforhold. Det som oppleves som fordeler i en kommune, kan oppfattes som ulemper i en annen.
Måten boligsosialt arbeid er organisert på i Norge kan oppmuntre til innovasjon, men kan også gjøre innovasjon vanskelig. Derfor er det viktig å bidra til å diskutere hvordan man kan jobbe sammen for å forløse de gode ideene.
Rapporten fra studien skal bidra til å sette i gang slike diskusjoner i kommunene.
Studien er et oppdrag for Husbanken, og er utført av Anne Skevik Grødem ved Institutt for samfunnsforskning.
Her er lenke til pdf av rapporten fra studien:
Innovasjon og styring i boligsosialt arbeid
