Ny rapport om tiltak mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Andre delrapport som evaluerer gjennomføringen av handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger i unges frihet er klar. Den viser at myndighetenes målrettede innsats gir resultater, men offentlige etater og organisasjoner har fortsatt et potensial vedørende forebyggende arbeid og samhandling dem i mellom.

Forskerne Hilde Lidén og Anja Bredal som står bak rapporten «Framgang – Andre delrapport i følgeevalueringen av Handlingsplan tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013–2016», finner at den stadige innsatsen på området har gitt resultater. Forskerne er godt kjent med temaene fra tidligere. De påpeker at det fortsatt er viktig med en særskilt innsats, samtidig som arbeidet må forankres i det bredere arbeidet mot vold i nære relasjoner. 

Delrapporten har tatt for seg fire områder i sin evaluering. Den første er en kartlegging av hjelpetjenestenes erfaringer og kompetanse. Sammenlignet med tidligere studier, viser kartleggingen at beredskap og kompetansen har økt hos de ulike offentlige aktørene som barneverntjenesten, NAV, helsetjenester for ungdom og blant familievoldskoordinatorene i politiet. Det kommer også fram at noen lokale førstelinjetjenester mangler denne beredskapen.  Forskerne konkluderer derfor med at det fortsatt er viktig å opprettholde oppmerksomhet og kompetanseheving på feltet.

Det andre vurderingstemaet har vært de frivillige organisasjonenes innsats. Gjennomgangen av organisasjoner som for økonomisk tilskudd til forebyggende arbeid viser at mange slår sammen de tre innsatsområdene, flere aktiviteter er rettet mot barn og ungdom og det er færre mindre innvandrerorganisasjoner som får støtte enn tidligere. Forskerne understreker betydningen av å ivareta støtte til en bredde i organisasjoner for å nå de ulike målgruppene.  

Rapportens tredje tema har vært å vurdere hva som er status når det gjelder innsats mot kjønnslemlestelse. Det vises til behov for kompetanseheving i spesialisthelsetjenesten, klarere retningslinjer for helsehjelp, og en påpekning av at færre organisasjoner arbeider forebyggende mot kjønnslemlestelse nå enn tidligere.

Et siste tema som berøres i rapporten er begrepet alvorlig begrensninger av unges frihet. Det vises til et behov for en kunnskapsutvikling som gir et teoretisk og empirisk grunnlag for overordnede forståelsesmåter og begrepsutvikling, og der denne kunnskapen forankres i forsknings- og utdanningsinstitusjoner både innen profesjonsstudier generelt og på familievolds- og barnerettighetsfeltet spesielt. Det foreslås også at det foretas en juridisk utredning av hvordan alvorlige begrensninger av unges frihet /ekstrem kontroll berøres i og omfattes av barnevernloven og straffeloven.

Rapporten finner du her.

Publisert 28. nov. 2015 12:19 - Sist endret 7. sep. 2017 11:39