Hvordan kommer de unge inn i kommunestyret?

I 2011 ble flere unge mellom 18 og 25 år valgt inn i kommunestyrene, sammenlignet med valget i 2007. I den nyeste utgaven av Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) spør Jo Saglie, Guro Ødegård og Jacob Aars hvorfor dette skjedde. 

Artikkelen«Rekruttering av unge folkevalgte: Nominasjoner, personstemmer og kontekst»av Jo Saglie, Guro Ødegård og Jacob Aars handler om rekruttering av unge til lokalpolitikken. Gjennom å sammenligne tall fra valgene i 2007 og 2011, og kommuner med nedsatt stemmerettsalder og øvrige kommuner, undersøker forskerne forhold som kan påvirke rekrutteringen.

Er det partiene eller velgerne som prioriterer de unge?
Ifølge forskerne er det lite som tyder på at unges økende representasjon etter 2011-valget skyldes partienes prioriteringer av unge kandidater ved nominasjonen. Andelen unge kandidater økte riktignok fra 2007 og 2011, men denne økningen var beskjeden. Hovedforklaringen på at det ble valgt inn flere unge i lokalpolitikken, ligger et annet sted:
– Velgere ga personstemmer til unge kandidater. 39 prosent av de unge representantene i 2011 kom inn takket være velgernes personstemmer, mens dette bare gjaldt 23 prosent av representantene som helhet, sier Jo Saglie, en av artikkelforfatterne.

Hvorfor stemte velgerne fram de unge?
Forskerne trekker fram to årsaker til at de unge ble trukket fram. Jo Saglie forklarer:
– For det første ble valget i 2011 holdt kun 7 uker etter 22. juli. Terrorangrepet satte et preg på hele valgkampen, og mobiliserte velgere til å stemme frem unge kandidater. For det andre ble det holdt et forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år i 20 kommuner – et forsøk som ble videreført ved høstens valg. Selv om det var en økning i unge representanter i alle kommuner, var økningen størst i kommunene som deltok i dette forsøket. Andelen representanter i aldersgruppen 18–25 år økte fra 5 til 10 prosent i forsøkskommunene. Det kan dels skyldes at forsøket brakte inn flere unge velgere, som kan tenkes å stemme på unge kandidater. Men like viktig er det at forsøket har skapt større oppmerksomhet om unge i politikken.

Forskerne trekker også frem variasjoner mellom kommuner og partiorganisasjoner:
– I store kommuner er tilfanget av unge kandidater større, samtidig som det er flere kommunestyreplasser som skal fylles. Større partier har også flere plasser å fordele, samtidig som de oftere har egne ungdomsorganisasjoner som rekrutteringsgrunnlag, avslutter Saglie.

TFS 3-2015 lastes ned her fra Idunn.no

Om du ønsker å kjøpe dette nummeret heftet, kan det bestilles via Universitetsforlaget.

Av Stoltenberg Christina Hoelgaard (c.h.stoltenberg@samfunnsforskning.no)
Publisert 18. sep. 2015 09:30