- Hvis kunnskap representerer et vern mot fremveksten av vold, rasisme, ekstremisme, fremmedfrykt, forskjellsbehandling ogintoleranse, er det særdeles viktig at vi har faglig gode og oppdaterte læremidler i fag der slike spørsmål behandles, sier forsker og prosjektleder Arnfinn H. Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning.
Sammen med forskerne Julia Orupabo ved ISF og Åse Røthing ved HiOA har han kartlagt hvordan etniske og religiøse minoriteter er beskrevet i læremidler i samfunnsfag og religions- og livssynsfag på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. De har lagt særlig vekt på hvordan temaer som antisemittisme, rasisme og radikaliseringsprosesser er behandlet.
Forskerne har også intervjuet lærere ved utvalgte skoler om hvordan de benytter læremidlene om disse gruppene og temaene i undervisningen. Elever ved de samme skolene ble intervjuet om hvordan de erfarer at læremidlene blir brukt, og hva de mener om kvaliteten på læremidlene og undervisningen.
Oppsiktsvekkende lite fokus på nasjonale minoriteter i undervisningen
– Vi fant at minoritetsgrupper som ikke er i læreres og elevers nærhet oppleves som irrelevante. Dette gjelder både samer og nasjonale minoritetsgrupper, sier Midtbøen.
Forskerne anser dette som det mest slående funnet i prosjektet. De fleste lærerne som er intervjuet opplever at det er uaktuelt og irrelevant å undervise om nasjonale minoriteter, og at læremidlene ikke er oppdatert. Mange av elevene har ikke hørt om flere av de nasjonale minoritetsgruppene i Norge.
Kartleggingen av læremidlene viste at noen av minoritetsgruppene, som samer og jøder, er mye omtalt, men da i et historisk perspektiv. Dagens utfordringer tillegges minimal vekt. Andre nasjonale minoriteter, som romani (tatere) og rom (sigøynere), er nesten fraværende i lærebøkene. I kun noen få av bøkene i undersøkelsen fant forskerne eksempler fra fornorskingspolitikken som rammet dem. Situasjonen for grupper som kvener og skogfinner berøres knapt, verken i historisk eller nåtidig perspektiv.
Minoritetsgruppenes fravær i lærebøkene gjenspeiles i lærernes undervisning og i elevenes bevissthet. Et flertall av lærerne i undersøkelsen opplever disse gruppene som fjerne for egen del, og om mulig enda fjernere for elevene.
Forskerne mener det er lite trolig at disse gruppene aldri har blitt nevnt i skolens undervisning, fordi nasjonale minoriteter nevnes i kompetansemål for 5. til 7. trinn. Ikke desto mindre syns forskerne at den manglende bevisstheten om og interessen for nasjonale minoriteter blant elevene de har snakket med, er påfallende.
Rasisme som historisk og marginalt fenomen
- Det er de historiske, ekstreme og marginale fenomenene, og ikke de dagsaktuelle og det gjenkjennelige, som lærerne legger vekt på i sin tilnærming til rasisme, forteller Midtbøen.
Undersøkelsen viser at lærerne ønsker å gjøre undervisningen om etniske minoriteter, innvandring og flerkulturelle samfunn mer aktuell, men dette gjenspeiles ikke i deres beskrivelser av egen undervisning om rasisme. Et gjennomgående mønster i lærerintervjuene var at rasisme knyttes til biologisk rasisme, til historiske og ekstreme hendelser som Holocaust, apartheid og USAs raseskillepolitikk, og til marginale grupperinger som nynazister. Det er i unntakstilfeller at rasisme i form av mobbing på etnisk grunnlag i skolen er tema i undervisningen.
Elevintervjuene viser et lignende mønster. Elevene har lært om rasisme i andre historiske kontekster og tider. Det er de ekstreme hendelsene som trekkes frem. Elevene har delte meninger om undervisningen bør handle mer om rasisme satt inn i en norsk sammenheng.
Noen av elevene mener at rasisme som tema er mindre relevant i et likestilt og mangfoldig norsk samfunn. Det er i andre land der det er raseproblemer, som for eksempel USA, at det er relevant å lære om rasisme. Andre elever oppfatter at rasisme er et aktuelt tema i en norsk kontekst, og viser til etniske minoriteters erfaringer.
Minoritetselevers opplevelse av utenforskap usynliggjøres
Det er ikke samsvar mellom det bildet mange elever og lærere tegner av en skolehverdag som er lite preget av rasisme eller bevissthet rundt ulike etniske og religiøse grupper, og det en del minoritetselever forteller om opplevelser med diskriminering og følelsen av å stå utenfor fellesskapet.
Med noen få unntak beskriver nemlig både elever og lærere skolene som fargeblinde, og rasisme som et marginalt fenomen. Samtidig opplever flere elever med minoritetsbakgrunn at de møter på det forskerne omtaler somnorskhetens grenser. Det kan være lærere som stigmatiserer elever med minoritetsbakgrunn, at undervisningen om terrorisme ensidig blir koblet til islam og muslimer, eller at minoritetselever direkte gir uttrykk for manglende tilhørighet til det norske samfunnet fordi de opplever at de ikke blir akseptert fullt ut.
- Diskrepansen mellom elevers erfaringer med utenforskap og beskrivelsen av skolene som fargeblinde, kan ses i sammenheng med en snever tilnærming til rasisme, antisemittisme og diskriminering, både i undervisningspraksis og i lærebøkene. Lærernes undervisning om disse temaene kan gi viktige betingelser for hvilke forståelsesrammer og språk elevene har for å tematisere erfaringer og situasjoner som handler om å stenges ute av norskhetens grenser, sier Midtbøen.
Endringer må spesifiseres i læreplanen
Rasisme, antisemittisme og diskriminering er komplekse fenomener. At denne kompleksiteten ikke blir gjenspeilet i læremidlene eller i undervisningen, kommer tydelig frem i de to undersøkelsene forskerne har gjort.
Læreplanen legger de formelle føringene for hva undervisningen i norsk skole skal inneholde. Gjennom læreplanen har politiske myndigheter mulighet til å påvirke hvilke temaer som inngår i skolens opplæring, i hvilke fag bestemte temaer skal inkluderes, og når i skoleløpet det skal undervises i ulike temaer.
- Dersom man ønsker å øke oppmerksomheten og legge større vekt på for eksempel de utfordringene nasjonale minoritetsgrupper som jøder, rom og romani opplever i Norge i dag, eller radikaliseringstendenser i enkelte minoritetsgrupper, må dette spesifiseres i konkrete kompetansemål i læreplanen. Det bør også vurderes hvordan en mer aktuell forståelse av rasisme kan bli bedre ivaretatt i læreplaner og læremidler, sier Arnfinn H. Midtbøen.
Prosjektet er et oppdrag for Utdanningsdirektoratet, og er utført av ISF-forskerne Arnfinn H. Midtbøen og Julia Orupabo og forsker Åse Røthing fra HIOA.
Her kan du laste ned rapportene (pdf):
Rapport 2014:11 Etniske og religiøse minoriteter i læremidler. Lærer- og elevperspektiver
