For velgerne var den viktigste grunnen til å stemme via Internett at det er en enkel måte å avgi sin stemme på. Dette viser undersøkelsen som ble gjort i de 12 forsøkskommunene som deltok i forsøket med Internettvalg ved stortingsvalget i 2013.
Andelen av forhåndsstemmer har økt kraftig i de kommunene der velgerne har kunnet stemme via Internett i de to valgene. Flere enn 250.000 stemmeberettigede kunne stemme via Internett, og nesten 80 prosent av alle forhåndsstemmer ble avgitt via Internett. Likevel hadde ikke forsøket noen effekt på den samlede valgdeltagelsen.
-Velgerne syns det er enkelt å stemme via Internett, og det er umulig å forutsi om det skjer en endring i velgeratferd dersom velgerne i forsøkskommunene ikke får anledning til igjen å stemme via Internett, sier prosjektleder Signe Bock Segaard.
Internettvalg mobiliserer til endring på stemmeseddelen
Internettvelgerne endrer på stemmeseddelen i langt større grad enn papirvelgerne, viser evalueringen av siste stortingsvalg. Informasjon om hvordan man skal endre kommer frem på samme skjermbilde som kandidatlisten. Ved papirvalg står den samme informasjonen på baksiden av stemmeseddelen. Selv om alle har lik mulighet til å endre på stemmeseddelen, tyder rapporten på at den konkrete Internettløsningen, i større grad enn papirstemmeseddelen, leder velgeren i retning av å endre på stemmeseddelen.
Retten til å stemme hemmelig viktigere enn plikten
Den juridiske forståelsen av dagens valglov er at velgeren både har en rett og en plikt til å avgi sin stemme usett av andre. Det gjelder både papirvelgeren og internettvelgeren. Evalueringen viser at befolkningen har en forståelse for at prinsippet om hemmelig valg er viktig, men at det finnes situasjoner hvor dette prinsippet skyves i bakgrunnen. De stemmeberettigede legger mer vekt på retten til å stemme hemmelig enn plikten til å gjøre det.
Folk flest mener at det er akseptabelt å hjelpe sin svaksynte ektefelle med å stemme via Internett, og da se hva vedkommende stemmer. Og mange mener at dersom to venner ser hva den andre stemmer på, er det også helt greit.
Begge disse to situasjonene er ifølge loven ikke tillatt.
Manglende kunnskap om sikkerhetsmekanismene
Et helt sentralt premiss for forsøket med internettstemmegivning både i 2011 og 2013 var at forutsetningen om at prinsippet om frie og hemmelige valg ble opprettholdt. For å sikre dette prinsippet var det lagt inn en rekke sikkerhetsmekanismer i løsningen for internettvalg.
Velgerne kunne blant annet avgi så mange internettstemmer de ville, men bare den sist avgitte stemmen var tellende i valgoppgjøret. Internettvelgeren hadde også anledning til å papirstemme, og da ville tidligere eller senere avgitt internettstemme bli annullert. Papirstemmen ville alltid være den tellende stemmen.
Under 50 prosent av internettvelgerne svarte riktig på forskernes spørsmål om hvilken stemme som ville være tellende. Selv om informasjon om dette var gitt, er det tankevekkende at kunnskapen om disse sikkerhetsmekanismene synes å være dårlig utbredt blant nettvelgerne, mener forskerne.
Rapport: Internettvalg - hva gjør og mener velgerne?
