Rekordlav lojalitet for SV
For SVs vedkommende representerte valget i 2013 (4,1 prosent) det dårligste resultatet siden Sosialistisk Folkepartis valgresultat i 1969 (3,5 prosent). Det var bare 22 prosent av SVs velgere som holdt fast ved partiet i 2013, mens 41 prosent stemte på Arbeiderpartiet. Selv om noen Ap-velgere gikk motsatt vei, er det et klart nettotap fra SV til er til Ap. Dette tapet kommer på toppen av tilsvarende tap ved alle valg siden partiet gikk i regjering.
Ved de to foregående valgene vant Arbeiderpartiet velgere fra sine regjeringspartnere, SV og Sp. I 2013 gjelder dette bare SV og ikke Sp. Arbeiderpartiets største tap skjer for øvrig til hjemmesitterne og Venstre, fulgt av Høyre, Sp og KrF.
Største velgervandring fra Frp til Høyre
Høyre var som kjent 2013-valgets store vinner med en fremgang på nesten 10 prosentpoeng. Mens Høyre i 2009 hadde sin største tilvekst fra tidligere Venstrevelgere, taper man nå litt til Venstre. Derimot er det Fremskrittspartiet som har avgitt flest velgere til Høyre denne gang; en nettovandring på 4,4 prosent (av alle velgere). Overgangen fra FrP til Høyre er større enn noen andre velgervandringer i 2013. Det er til og med den nest største vandringen av velgere vi har observert i valgundersøkelsene. Rekorden er fra 1989, da vi målte en nettovandring på 5,2 prosent i motsatt retning: fra Høyre til FrP.
Det synes å være en populær oppfatning at Fremskrittspartiet opp gjennom årene har hentet flest velgere fra Arbeiderpartiet. Fra Aps side har man også vært opptatt av å knekke «FrP-koden». Men allerede i 2005 hadde Ap et positivt bytteforhold til FrP. I 2009 var det et lite tap, mens det i 2013 er en liten gevinst.
Kjønnsforskjell i deltakelse
Institutt for samfunnsforskning har tidligere vist at valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere spesielt, og blant unge velgere generelt, økte betydelig fra 2009 til 2013. Den totale økningen i deltakelse på 1,8 prosentpoeng kan derfor i stor grad tilskrives en mobilisering blant unge velgere. Men, mobiliseringen er ikke likt fordelt blant alle unge velgere.
Generelt sett ligger kvinners oppslutning om 2013-valget 3 prosentpoeng høyere enn menns. Denne forskjellen er størst hos de unge: Blant velgere opp til 25 år har kvinnene en deltakelse som ligger 7 prosentpoeng høyere enn mennene. Kvinner i aldersgruppen 18-21 år (førstegangsvelgerne) har spesielt høy deltakelse; høyere enn ved noen valg siden 1989.
I alle aldersgrupper opp til 60 år ser vi en kjønnsforskjell i deltakelse i favør av kvinnene. Blant de eldste forsvinner forskjellen. Det er heller slik at eldre menn deltar noe mer enn eldre kvinner.
Generasjonsutskiftning
Dataene tyder på at det skjer en generasjonsutskiftning i forhold til politisk deltakelse. De generasjonene som var unge og ble sosialisert inn i politisk deltakelse i en periode hvor det var vanlig at menn var mer politisk aktive enn kvinner, utviser fremdeles et slikt kjønnsrollemønster. For flertallet av unge og middelaldrende velgere, derimot, er mønsteret et annet. Kvinner er mer tilbøyelige til å stemme enn menn. Hvis dette mønsteret fortsetter vil kjønnsforskjellene i valgdeltakelse øke ved fremtidige valg.
Kvinnene slutter lite opp om Frp
Hva stemmer så de unge kvinnene som utgjør en økende andel av den norske velgermassen? Majoriteten stemmer rødgrønt.
I 2013 slutter 37 prosent av menn opp om de rødgrønne partiene og 47 prosent om Høyre+FrP. Blant kvinnene har de rødgrønne partiene et overtak (46 mot 36 prosent), men forskjellen er blitt mer enn halvert sammenlignet med valget i 2009. Arbeiderpartiet og SV er større blant kvinner enn blant menn i alle aldersgrupper, mens Høyre og FrP står sterkere blant menn enn blant kvinner. Ellers kan vi merke oss at Fremskrittspartiets gjennomslag blant yngre kvinner ved valget i 2005 var et blaff. Den gang oppga 25 prosent av kvinnene at de stemte på FrP. I 2009 var dette halvert til 12 prosent, med en ytterligere reduksjon til 9 prosent i 2013. Sett i forhold til partienes størrelse, er FrP det partiet som har den skjeveste kjønnsbalansen – de har et klart flertall av mannlige velgere.
Unge velgere
Blant førstegangsvelgerne hadde de rødgrønne partiene (Rødt, Sv, Ap, Sp) en oppslutning på over 50 prosent både i 2005 og 2009. Oppslutningen sank til 41 prosent i 2013. Selv om Høyres oppslutning blant de yngste nesten ble fordoblet (fra 13 til 24 prosent), ble FrPs oppslutning nesten halvert i den den siste perioden (fra 23 til 14 prosent). Den samlede oppslutning for Høyre og FrP økte derfor bare med to prosentpoeng (fra 36 til 38 prosent). Det har med andre ord skjedd en kraftig forskyvning mellom disse to partiene blant de yngste velgerne. Samtidig ser vi at Venstres oppslutning fordobles, fra 5 til 10 prosent, mens KrF øker fra 1 til 4 prosent. Solbergregjeringens støttepartier i Stortinget økte dermed sin oppslutning blant førstegangsvelgerne fra 6 til 14 prosent. Legger vi til Miljøpartiets oppslutning - på 4 prosent - ser vi at svekkelsen av de rødgrønne partiene ikke skyldes en ren «høyrebølge» blant de yngste velgerne, men heller en styrking av sentrum.
---
Se opptak fra seminaret her.
