- Støttenivået har ikke vært endret siden 1996, påpeker forsker Jan-Paul Brekke ved Institutt for samfunnsforskning. I tillegg har det vært lite informasjon om ordningen.
Kommet få til gode
Studien viser at bare 20 til 40 personer i året har benyttet ordningen siden 2008. De største gruppene som har flyttet hjem med støtte har vært irakiske barnefamilier og eldre bosniere. Brekke forteller at norske myndigheter de siste årene har vært mest opptatt av asylsøkere med avslag, og ordninger som skal sikre at disse returnerer til hjemlandet.I følge rapporten betegner informanter i Utlendingsdirektoratet og Justisdepartementet tilbakevending for personer med opphold som en «sovende» ordning.
Bedre effekt i Danmark
- For noen år siden la danskene om sin praksis på området, sier Brekke. Mens de som flytter fra Norge får 15 000 kroner i tillegg til hjelp med reisen, får man nå 130 000 kroner i støtte fra Danmark. Omleggingen doblet tilbakevendingen fra vårt naboland i sør, påpeker han.
Foredeler og ulemper
Brekke fant at det lave norske støttebeløpet også har noen fordeler.
- Det har bidratt til at misbruk av ordningen ikke har vært noe problem, i følge Brekke. Og fortsetter: Man har også unngått å sende et signal til personer med opphold om at de ikke er velkomne her i landet.
Men, de lave ytelsene og mangelen på informasjon gjør samtidig at man risikerer at ordningen ikke blir brukt, går det frem i rapporten. Det kan være uheldig, for eksempel for personer som ikke finner seg til rette i Norge og som ønsker å vende tilbake.
- På 1990-tallet snakket man om å legge til rette for at flyktninger med opphold kunne flytte tilbake til hjemlandet når det ble mulig. Den tanken ser nå ut til å være begravet, avslutter Brekke.
Krever endringer
Rapporten konkluderer med at hvis ordningen skal styrkes, så vil det innebære en økning i den økonomiske støtten og en avklaring når det gjelder angrefrist, utbetaling i rater, behovsprøving, samt eksport av velferdsytelser.
-----
Studien om tilbakevending fra Norge kan sees i sammenheng med den pågående evalueringen av retur- og re-integreringsprogrammer. Dette arbeidet utføres våren 2014.
Last ned rapporten Tilbakevending fra Norge : Historikk, omfang og videreutvikling 2002-2013.
