I tre artikler beskrives forskningsmulighetene og utfordringene som ligger i bruken av internettdata – alt fra alle de hverdagslivets gjøremål som registreres digitalt – bompasseringer, minibankuttak, telefonsamtaler, helsekontroller og alle former for kjøps- og bruksinformasjon. I følge redaktør Kari Steen-Johnsen har symposiet både et pedagogisk og et kritisk siktemål. – Vi ønsker å vise potensialet som ligger i bruken av digitale data – og å inspirere norske samfunnsforskere til å forsøke å ta slike data i bruk. Samtidig vil vi invitere til kritisk refleksjon over de etiske og strukturelle utfordringene som reises i bruken av disse nye typene data.
Torgeir Brandsar og Torkild Hovde Lyngstad gir konkrete og praktiske eksempler på hvordan samfunnsforskningen kan ta i bruk Twitter i analyser av sosiale nettverk. Anette Nesvold mfl. diskuterer hvilken kildekritikk forskere bør utøve i studier av nettdebatt, og hvordan personvernet kan ivaretas i studier av anonyme nettdebatter spesielt med eksempel fra en studie av debatten blant muslimske kvinner på et diskusjonsforum. Bernard Enjolras argumenterer i sitt innlegg for at den industrien som har oppstått rundt big data innebærer at privat informasjon er blitt markedsvare, og at normene rundt personvern har endret seg. I påvente av gode internasjonale reguleringsmekanismer for tilgang til å bruke digitale data, foreslår han et system der forskningsmiljøer gis mer selvstendig ansvar for håndtering av personvernspørsmål.
Dissenser i Norges Høyesterett
Henrik Litleré Bentsen forklarer i utgavens hovedartikkel hva som påvirker dommere i Norges Høyesterett til å dissentere. Høyesterett behandler saker hvor den juridiske metoden er såpass fleksibel at den kan føre til ulike utfall. Bruken av ulike rettskildefaktorer åpner for et betydelig rom for skjønn, og i flere tilfeller må dommere se til andre rettskildefaktorer enn de rent juridiske for å komme frem til en løsning i saken.
Definisjonsmakt i norsk innvandringsdebatt
Den norske innvandringsdebatten er bred og mangfoldig, med et høyt antall unike kilder som uttrykker sine meninger om et omstridt og engasjerende tema, konkluderer Tine Ustad Figenschou & Audun Beyer i sin artikkel i TfS 1/2014. Gjennom en analyse av alle nyheter og meningsytringer i de største norske mediene i 2011 finner de at ’makteliten’ (politikere, byråkrater og rettsvesen) er de mest brukte kildene. ’Kultureliten’ er nesten eksklusivt aktive i debattformatene, og det er medienes egne interne eksperter ’kommentariatet’ som får definere og tolke debatten. Dette eliteperspektivet blir likevel kontinuerlig utfordret av andre kildegrupper. Viktigst blant dem er såkalt ’vanlige folk’, en bredt sammensatt kildegruppe hvor et flertall har minoritetsbakgrunn som uttaler seg basert på egne subjektive erfaringer. Les kronikk av Figenschou & Beyer i Dagbladet (3.mars) her
Den gode heimstaden – kva kjenneteikn har den?
Harald Baldersheim finner i sin artikkel om folks preferanser for valg av bosted, at tilgang til natur og frisk luft er langt viktigere enn spenningsrelaterte faktorer som er typiske for et hektisk byliv. Baldersheim konkluderer med at byplanlegging bør legge til rette for tilgang til natur og friluftsliv.
Innhold TfS 2014/1
Artikler
Henrik Litleré Bentsen
Dissenser i Norges Høyesterett
Tine Ustad Figenschou & Audun Beyer
Elitene, minoritetene og mediene: Definisjonsmakt i norsk innvandringsdebatt
Harald Baldersheim
Den gode heimstaden – kva kjenneteikn har den? Stadskvalitetar i den norske heimstadsmentaliteten
Symposium: Om datakilder – etiske utfordringer
Kari Steen-Johnsen
Digitale data – bruk og begrensninger
Bernard Enjolras
Big Data og samfunnsforskning: Nye muligheter og etiske utfordringer
Torgeir Brandsar & Torkild Hovde Lyngstad
Transaksjonsdata fra sosiale medier: En introduksjon med et eksempel om nettverk av stortingspolitikere
Anette Nesvold, Ragnhild Sjurseike & Carl Cato Wadel
Å bruke nettdebatter som kilde i forskning
Bokanmeldelser
Anne Staver
Nicolay B. Johnsen, Thomas Ugelvik & Katja Franko Aas (red.): Krimmigrasjon? Den nye kontrollen av de fremmede
Jesper Fredriksen
Anders Molander & Jens-Christian Smeby (red.): Profesjonsstudier 2
Lars Laird Iversen
Cora Alexa Døving & Berit Thorbjørnsrud (red.): Religiøse ledere. Makt og avmakt i norske trossamfunn
Paul Knutsen
Daron Acemoglu & James A. Robinson: Why Nations Fail. The Origins of Power, Prosperity and Poverty
TfS-artikler i fulltekstversjoner fra og med hefte 1/2012 er tilgjengelige på idunn.n/tfs.
Abonnement og enkelthefter kan også bestilles fra Universitetsforlaget .
