Hvor stor denne maktforskyvningen blir, avhenger av om politikerne som eventuelt skal vedta ordningen åpner opp forvelgerinnflytelse, og om velgerne som skal bruke den virkelig benytter seg av muligheten til å påvirke på personnivå. Hvis politikerne vedtar en restriktiv ordning med høy sperregrense og velgerne stort sett ikke bruker den, vil lite skje. Hvis politikerne derimot åpner for betydelig velgerinnflytelse og velgerne benytter seg av ordningen, vil det påvirke rekrutteringen av politikere til Stortinget.
Dette viser en analyse av mulige konsekvenser av en ny personvalgordning, som er utført av forskere ved Institutt for samfunnsforskning og UNI Rokkansenteret. Resultatene presenteres i rapporten «Personvalg ved stortingsvalg». Forskerne ser både på erfaringer med personvalg i andre land, og på lokalt nivå i Norge. De har også utført simuleringer av valgutfall med ulike typer av personvalgordninger.
Den viktigste fordelen med personvalg er at det gir velgerne økt makt over utvelgelsen av våre fremste folkevalgte. Slik sett kan personvalg sees på som en utvidelse av demokratiet.
Den viktigste ulempen med personvalg er at de helhetshensynene som partiene har tatt når de setter sammen valglistene, som kjønn, alder, geografi, politisk ståsted mm, kan bli overprøvd av velgerne. Det kan føre til ulike typer av skjevheter i Stortingets sammensetning.
- Vi har allerede en personvalgordning ved stortingsvalg i dag, men den har ingen effekt. Det er forvirrende for velgerne. Ordningen bør enten fjernes helt, eller det bør innføres en ordning med reelt personvalg, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.
Les rapporten Personvalg ved Stortingsvalg
