Økt kunnskap gir liten effekt på folks pensjoneringsplaner

Forskere har undersøkt hvilken effekt NAVs nye informasjonsbrosjyre om pensjonsreformen har på folks pensjoneringsplaner. De finner at brosjyren fører til økt innsikt, men at den økte kunnskapen ikke synes å ha noen effekt på folks pensjoneringsplaner.

Den nye pensjonsreformen er blant annet utformet for å møte utfordringen med et økende antall pensjonister i forhold til arbeidsstyrken. Ett av målene er å gi økte insentiver til å stå lenger i arbeid. I forbindelse med reformen lagde NAV en informasjonsbrosjyre.

På oppdrag fra Forskningsrådet har forskerne Henning Finseraas ved Institutt for samfunnsforskning og Niklas Jakobsson ved NOVA undersøkt om og i hvilken grad NAVs brosjyre om den nye pensjonsreformen forbedrer folks kunnskaper om reformen, og om den endrer folks pensjonsplaner.

Hovedfunnet

Forskerne fant at brosjyren ga folk økt kunnskap om reformen, men at denne økte kunnskapen ikke endret folks pensjoneringsplaner.

- Det kan tenkes at folk trenger mer informasjon og individuelle beregninger for å endre sine planer. Andre forklaringer kan være at folk allerede har tenkt så mye på pensjon at de allerede har bestemt seg, eller at reformen faktisk ikke virker helt slik den var tenkt, forteller Niklas Jakobsson.

Hypotesen

- De forventede effektene av pensjonsreformer på folks arbeidstilbud er ofte avhengige av at folk skjønner reformen og endrer sin adferd deretter. For at denne forutsetningen skal holde, må folk både være fult informert om hvilke konsekvenser reformen vil ha for dem og forstå hvordan de kan endre sitt arbeidsforhold, fortsetter Jakobsson.

- Hvis ikke dette er tilfellet, kan folk ta valg som de ikke ville gjort om de hadde vært fullstendig informert om konsekvensene av sine valg. Dette kan føre til at reformer ikke har ønsket og/eller forventet effekt. Om informasjon fra myndigheten blir lest og forstått, og om det endrer individenes valg er derfor et viktig spørsmål, legger Jakobsson til.

3000 fikk spørreskjema

For å undersøke om eksponering til NAVs informasjonsbrosjyre om pensjonsreformen øker folks kunnskap om reformen, og om det endrer folks pensjonsplaner, sendte forskerne ut et spørreskjema til 3000 personer mellom 40 og 67 år. Halvparten av de som mottok undersøkelsen fikk tilsendt NAVs brosjyre på e-post seks dager før de fikk tilsendt spørreundersøkelsen, den andre halvparten fikk ikke tilsendt noe informasjon.

Informasjonsbrosjyren beskriver den nye pensjonsreformen, inkludert muligheten til å gå av med pensjon fra 62 år og til å kombinere arbeid, samt hvordan årlig pensjon vil avhenge av hvor lenge man står i arbeid og forventet levealder.

Brosjyren bidro til økt innsikt i pensjonsreformen

Forskerne fant at myndighetens informasjon har en stor effekt på folks kunnskap om reformer. Gruppen som hadde mottatt brosjyren på forhånd hadde 14 prosentpoeng større sjanse for å svare riktig på spørsmål om forhold mellom pensjonsalder og månedlig pensjon og 10 prosentpoeng større sjanse for å svare riktig på spørsmål om konsekvensene av levealdersjustering – sammenlignet med gruppen som ikke fikk tilsendt informasjon. De som hadde mottatt brosjyren og svarte at de hadde lest den, hadde henholdsvis 18 prosentpoeng og 12 prosentpoeng større sjanse å svare riktig sammenlignet med gruppen som ikke fikk tilsendt informasjon.

-Dette ser vi som sterk dokumentasjon på at brosjyren er vellykket når det gjelder å gi nyttig informasjon som befolkningen forstår, forteller Henning Finseraas.

Økt innsikt

- Siden pensjonsreformen inneholder insentiver for å få folk til å stå lenger i arbeid, kunne man tenke seg at folk som fikk økt kunnskap kanskje ville endre sine pensjoneringsplaner. Vår hypotese var at mennesker som mangler kunnskap, kanskje lar være å ta beslutninger i forhold til pensjonsalder. Vi tenkte at med mer kunnskap, ville det være flere som bestemte seg. Dette fant vi at ikke stemte. Både i gruppen som mottok informasjon, og blant de som ikke mottok informasjon, er det nesten halvparten som ikke har bestemt seg ennå. For de som har bestemt seg, finner vi heller ikke noe forskjell i pensjonspreferanser mellom de som har mottatt informasjon, og de som ikke har mottatt informasjonen, avslutter Finseraas.

Kilde: Finseraas, H. & Jakobsson, N.: Does information about the pension system affect knowledge and retirement plans? Evidence from a survey experiment. Journal of Pension Economics and Finance. Cambridge University Press 2013.

Av Halvard Dyb (NOVA/HiOA) (halvard.dyb@nova.hioa.no)
Publisert 21. jan. 2014 14:35