Hvem stemte og hvem ble hjemme?
Fremgang i valgdeltakelsen. Den deskriptive rapporten viser en stigning i den samlede valgdeltakelsen på 6,1 prosentpoeng siden valget i 2009*. Dette er den største fremgangen i valgdeltakelse ved et kommunevalg (som ikke sammenfaller med et folketingsvalg) siden 1970-tallet.
En suksess med modifikasjoner.Selv om den samlede valgdeltakelsen kan sies å være en suksess, forteller den ikke hele historien. I rapporten kommer det frem at deltakelsen ved kommunevalget var preget av vesentlige ulikheter. Til tross for at stort sett alle befolkningsgrupper økte valgdeltakelsen fra 2009 til 2013, er det betydelige forskjeller på enkeltgruppers økning. De grupper som fremdeles deltar i minst grad er innvandrere ("nydanskene"), personer med lavere utdanning, svak tilknytning til arbeidsmarkedet og unge velgere. Et unntak blant de unge er de aller yngste, altså 18-åringene. 71,2 prosent av disse brukte stemmeretten sin, nesten 17 prosentpoeng flere enn i gruppen 22-29 år. Når en sammenligner utviklingen i valgdeltakelsen blant etnisk danske og innvandrere har forskjellene økt dramatisk i enkelte kommuner. Vestlige innvandrere fra EU-land hadde lavest deltakelse ved valget i 2013, og er den eneste gruppen hvis valgdeltakelse har sunket siden 2009.
Selv om den generelle økningen i valgdeltakelse er positiv, bekrefter rapporten at det fortsatt eksisterer et "demokratisk A- og B-lag".
Kan man øke valgdeltakelsen?
Formålet med den andre rapporten er å evaluere effekten av ulike tiltak som vesentlig kunne bidra til å mobilisere velgere til å bruke stemmeretten sin. Det ble blant annet sendt ut brev i posten, sendt ulike typer SMS`er og foretatt dør-til-dør aksjoner. Bidro disse tiltakene til å øke valgdeltakelsen ved kommunevalget i 2013? Undersøkelsen er den første av sitt slag, og ved å knytte registerdata til en rekke felteksperimenter representerer den et fremskritt i tilgjengelig viten om effekten av ulike kampanjetiltak i dansk sammenheng.
En oversikt over den samlede effekten av eksperimentene viser at SMS og brev var de eneste som gav betydelige effekter. En mer detaljert oversikt viser derimot at tiltakene hadde forskjellig effekt på ulike grupper. Dette tyder på at det i fremtiden kan være fornuftig å satse ytterligere på målrettet kommunikasjon mot spesifikke målgrupper, fremfor mer allmenne oppfordringer til å stemme.
* Det bør bemerkes at deltakelsen ved kommunevalget i 2009 var lavere enn normalt.
