Ny kunnskap om skolebarn med lange utenlandsopphold

Hva skjer med barn og unge med innvandrerbakgrunn som flytter til utlandet i lengre tid for så å komme tilbake? Ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning belyser omfang, årsaker til og konsekvenser av slike opphold.

Rapporten “Transnasjonal oppvekst – Om lengre utenlandsopphold blant barn og unge med innvandrerbakgrunn” viser at stadig flere barn i Norge er knyttet til andre land gjennom livsløpet.

Hilde Lidén, Anja Bredal og Liza Reisel har undersøkt utflyttinger og retur for barn med bakgrunn fra 15 land utenfor EØS på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Av de om lag 6000 barna som var registrert utflyttet ved inngangen til 2012, hadde 30 prosent bakgrunn fra Somalia.

Mange begrunnelser for å dra
Barn og unge drar oftest til opprinnelsesland eller Storbritannia, forteller prosjektleder Hilde Lidén. Det er mange ulike begrunnelsen for å fra ut, fortsetter Lidén: familie, økonomi, skolegang, styrking av identitet, eller disiplinering.

Tvang er ikke greit
Forskerne har intervjuet foreldre og barn med erfaring fra lengre opphold i Somalia og Pakistan. De intervjuede gir samstemte råd til dem som vurderer et utenlandsopphold: Barn må ikke tvinges til å dra. De må ikke bo alene uten familien, og oppholdet bør tilpasses livsformen de er vant til fra Norge. Kvalitet i skoletilbudet er også helt avgjørende for barnets utbytte på sikt.

Sammensatte erfaringer
Mange barn med somalisk bakgrunn forteller at utenlandsoppholdet har gitt dem en sterkere identitet som norsk-somaliere, forteller Anja Bredal. Flere med pakistansk bakgrunn synes det har vært krevende å kombinere oppvekst og skolegang i to land.

Tilbake i Norge er manglende norskkunnskaper en hovedutfordring, sier Bredal, og legger til at også rektorene og rådgiverne de har snakket med i Norge er særlige opptatt av språkutviklingen. - De kan ha forståelse for foreldres ønske om å styrke barnas tilknytning til opprinnelseslandet, men jevnt over er de skeptiske til lengre opphold i utlandet. De mener barna taper både læringsmessig og psykososialt, sier Bredal.

Rettslige utfordringer
Rapporten bekrefter at en del foreldre bruker utenlandsopphold for å få mer kontroll over egne barn, som en løsning på familiekonflikter eller på atferdsproblemer. – Denne praksisen er stigmatisert både i Pakistan og Somalia, sier forsker Hilde Lidén. – Norske myndigheter har en spesiell utfordring med å bistå barn som befinner seg ufrivillig i land der barns rettigheter står svakt, avslutter Lidén.

Rapporten “Transnasjonal oppvekst – Om lengre utenlandsopphold blant barn og unge med innvandrerbakgrunn” Rapporten lanseres på et åpent seminar på IMDI onsdag 9. april.

Av Moland Jørgen Herluf
Publisert 7. apr. 2014 08:51 - Sist endret 11. des. 2017 11:17