I hovedrapporten undersøker forfatterne ulike sider ved den norske ytringskulturen, med fokus på samfunnsendringer knyttet til kulturell og religiøs pluralisme, digitalisering og inntog av globale kulturelle trender. Rapportens analyser bygger på et bredt datagrunnlag, både surveyundersøkelser av befolkningen, kunstnere, forfattere og journalister, samt målrettede kvalitative intervjuer av debattanter med minoritetsbakgrunn, journalister og redaktører i flere mediehus. Den inneholder også en analyse av den rettslige utviklingen på to juridiske felter som er av stor betydning for ytringsfriheten: en publisistiske friheten og informasjonsfriheten
Rapporten består av fem hoveddeler, hver med to kapitler:
- Ytringsfrihetenes holdninger og regelverk
- Ytringsfrihet i et flerkulturelt samfunn
- Ytringsfrihetens infrastruktur og profesjoner
- Digitalisering og nye deltakelsesformer
- Vilkår for ytringsfrihet i arbeidslivet.
Resultatene i rapporten tegner et paradoksalt bilde av ytringsfrihetens kår i Norge. På den ene siden er vi vitne til en demokratisering av mulighetene for deltakelse i den offentlige debatten, hvor ytringsfrihet ikke bare et sett av rettigheter og potensiale, men noe som blir virkeliggjort og erfart av flere enn det som var tilfelle for bare noen år siden. På den andre siden fører ulike sosiale samfunnstrender til en relativ innskrenkning av ytringsrommet, både når det gjelder meningsmangfold og mulighet for produktiv meningsbrytning.
