Nettdebatten har alltid vært et yndet objekt for kritikk fra norske mediekommentatorer, og kritikken ble intensivert etter terrorangrepet 22. juli. Enkelte hevdet at nettdebatten fungerer som "ekkokammer" hvor ekstremister "heier hverandre frem" og forsterker hverandres ekstreme verdensbilde. Andre har tidligere beskrevet debatten som en generell forsøpling av det offentlige ordskiftet – en "kloakk".
Stemmer kritikken? Forfatterne av denne kronikken står bak to ulike forskningsprosjekter som handler om nettdebatten før og etter 22. juli, og de kan peke på noen konklusjoner:
Nettdebatten i norske nettaviser fungerer ikke som noe ekkokammer
Myten om nettdebattantene som en marginal utgruppe er kraftig overdrevet
Kritikken mot nettdebatten får støtte fra uventet hold: nettdebattantene selv
Lærer noe nytt
Forskerne fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) har studert et representativt utvalg av befolkningen og deres opplevelser med debatt på nett både før og etter 22. juli 2011. Resultatene viser at en av tre som deltar i debatt på nett sier de ofte blir motsagt av noen som er helt uenige med dem. I tillegg oppgir nærmere halvparten (43 prosent) at de ofte lærer noe nytt. Med andre ord: Ingen tegn til "ekkokammereffekt" i nettdebatten
Nettdebattantene fremstilles gjerne som en marginal gruppe arbeidsledige, middelaldrende menn med lav utdannelse og sosial status. Og det stemmer at gruppen er liten; ca. 12 prosent av befolkningen deltar i debatten i vanlige nettaviser. (Og bare 2–3 % debatterer innvandring og integrering.)
Der er også en klar overvekt av menn, slik det trolig også er i den offentlige debatten generelt. Men når det gjelder utdanning og sosial status er forskjellen liten mellom nettdebattantene og resten av befolkningen, selv om det er en svak tendens til at de førstnevnte har lavere utdanning.
Hva mener nettdebattantene?
Hvor godt eller dårlig synes folk at nettdebattene de selv deltar i fungerer? I prosjektet "Nettdebatten etter 22. juli" er nettdebattanter i VG, Dagbladet, Aftenposten og Vårt Land spurt om dette. Resultatet er nedslående: Andelen som synes nettdebatten fungerer "veldig dårlig" eller "stort sett dårlig», er dobbelt så høy (44 prosent) som de som synes at den fungerer "veldig bra» eller "stort sett bra" (20 prosent). Kort sagt: Brukeropplevelsen ved å delta i nettdebatten er ikke god.
Hva skyldes dette? To observasjoner gir en pekepinn. Det kan være vanskelig for deltagerne selv å forstå nøyaktig hvordan nettdebatten fungerer; det vil si, hvordan avisene modererer debatten og fjerner innhold som strir mot pressens etiske regelverk. Mange steder får heller ikke deltageren noen tilbakemelding eller forklaring dersom et innlegg hun har skrevet blir redigert eller fjernet av avisens moderatorer. I spørreundersøkelsen rapporterer 84 prosent av dem som er blitt redigert av moderatorene at de ofte eller enkelte ganger ikke har kunnet forstå hvorfor.
Resultatet er en nettdebatt full av mistenksomme debattanter, som ikke stoler på moderatorene og tror de blir sensurert for sine politiske meninger av "politisk korrekte" journalister.
Vanlige folk
Mange nettdebattanter ønsker også å være anonyme og begrunner det med frykt for at det de skriver kan få negative konsekvenser for dem. På spørsmål om de selv har erfart slike konsekvenser svarer 11 prosent ja. En nærmere analyse viser imidlertid at de stort sett har opplevd svært hverdagslige problemer: Uttalelser som tas ut av kontekst, konfrontasjoner på Facebook, opphetede diskusjoner med venner eller kolleger og så videre. For folk som ytrer seg ofte offentlig er det nok vanlig å oppleve langt mer alvorlige problemer, som for eksempel den omfattende trakasseringen av kvinnelige mediepersonligheter, som ble mye omtalt i norske og svenske medier tidlig i 2013.
Eksemplene viser at det er galt å oppfatte nettdebattantene som en sær utgruppe. Gruppen som skiller seg fra folk flest er derimot de som ofte stiller opp i mediene: politikere, journalister, akademikere og lignende. De har en innarbeidet kompetanse som hjelper dem med å vurdere effekten av sine ytringer i ulike kanaler og ordlegge seg slik at de oppnår ønsket effekt. Deres bakgrunn bidrar til at de både kan forutse og forholde seg til ubehagelige reaksjoner.
Når nettavisene inviterer "vanlige lesere" til å kommentere og debattere, så inviterer de nettopp alle som ikke kan ventes å ha noen spesiell kompetanse eller erfaring med offentlig debatt til å kaste seg ut i ukjent farvann. Da burde det ikke overraske noen om disse debattantene av og til oppfører seg uvørent, sier ting de kanskje ikke burde og bryter både skrevne og uskrevne regler.
Det burde heller ikke overraske oss om disse debattantene har et helt annet bilde av hva som er realistisk å vente av konsekvenser når man ytrer seg om kontroversielle saker i offentligheten. Nettavisene har en stor utfordring i å tilrettelegge debattsystemene for dem som ikke deler den kompetansen profesjonelle debattanter innehar.
Hva bør avisene gjøre?
Betyr det at nettavisene burde fortsette å la nettdebattantene få lov til å kommentere anonymt? Ikke nødvendigvis. Dag Elgesem ved Universitetet i Bergen har sammenlignet nettdebatten i VG og Dagbladet etter at VG la om til å kreve fullt navn av deltagerne. Hans resultater tyder på at det å kreve fullt navn fører til en noe lavere aktivitet i debatten, men høyere kvalitet. Det er også i tråd med hva debattredaktører verden over sier til World Association of Newspapers (WAN) i en fersk rapport. Når mange – også nettdebattantene selv – mener kvaliteten i debatten er for dårlig, så taler mye for at det å kreve identifisering er fornuftig. Slik en rekke norske nettaviser nå gjør, selv om mange nettdebattanter vil debattere anonymt.
Avisene bør lage mer transparente systemer for moderering, som ikke gir grobunn for mistro og sensurpåstander. Som det foreslås i rapporten fra WAN bør de også skape gode systemer for å fremheve de beste bidragene – noe som både vil kunne bedre opplevelsen av nettdebatten for leserne og være en pedagogisk inspirasjon for dem som skriver i kommentarfeltene.
Å legge forholdene til rette for en god nettdebatt er komplisert og utfordrende. Derfor er det gledelig at nettdebatten har fått økt oppmerksomhet innad i avisredaksjonene etter 22. juli. Det lover godt for arbeidet med en nettdebatt som gir bedre opplevelser både for lesere og debattanter.
Kronikkforfattere:
Anders Sundnes Løvlie, Høgskolen i Gjøvik
Karoline Andrea Ihlebæk, Universitetet i Oslo
Henry Nsaidzeka Mainsah, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Bernard Enjolras, Rune Karlsen, Kari Steen-Jonsen og Dag Wollebæk, Institutt for samfunnsforskning
Kronikken sto på trykk i avisens papirutgave 10. januar 2014.
