Foranledningen var at en kvinnelig representant løftet fram kjønnsmakt og hersketeknikker som en forklaring på kvinners fravær. Temperaturen har vært høy, og i kjølvannet av dette ble nylig Sykkylvsbladets redaktør klaget inn for PFU.
Det er flere faktorer som bidrar til å forklare underrepresentasjonen av kvinner. Det kan dreier seg om generelle samfunnsforhold, særtrekk ved lokalsamfunn, partienes etterspørsel etter kvinnelige kandidater, møtekultur og forekomsten av «old-boys» nettverk i lokalpolitikken – og om individuelle trekk, som egenskaper ved kandidatene og ved velgerne. Mer enn én enkeltfaktor trer et mer sammensatt forklaringsbilde fram i de fleste lokalsamfunn.
Saken i Sykkylven peker på en forklaring til, nemlig hvordan tema kvinner, likestilling og lokalpolitikk blir håndtert i den lokale offentligheten og i de lokale politiske fora – og hvilket debattklima som preger et lokalsamfunn. Forskning viser at dette er faktorer som legger forutsetninger for kvinner deltagelse i det offentlige ordskiftet og dermed kan påvirke kvinner deltakelse i den lokale politikken.
Det eksisterer begrenset kunnskap om kvinners deltagelse og posisjon i det politiske ordskiftet i Norge, det være seg i kommunestyrene, i partiene, i lokale- eller sosiale medier. Avgrensede studier gir imidlertid klare indikasjoner på at kvinnelige kommunepolitikere i langt mindre grad enn mannlige, blir brukt som kilder i lokale medier. For å øke kvinners inntreden på den politiske arena, mener den danske forskeren Dahlerup at kjønn og politikk må løftes fram som tema i så vel den politiske som i den mer generelle offentlige debatt. I de kontekster hvor kjønn og politikk behandles som et ikke-tema, argumenterer forskeren for at det kan bidra til en stagnasjon av kvinners inntreden på den politiske arena.
At likestilling i lokalpolitikk blir satt på dagsorden, kan altså i seg selv virke mobiliserende på kvinnelig deltagelse. Dette fordrer imidlertid at klima for debatt er preget av respekt for ulike meninger. Tema er særlig aktualisert gjennom framveksten av sosiale medier, hvor terskelen for deltagelse i politisk debatt i prinsippet er lav. Ny forskning av mine kolleger Enjolras og Steen-Johnsen viser imidlertid at kvinner opererer med en større selvjustis enn menn når det kommer til meningsytringer i sosiale medier. Kvinner har en større frykt for å mene noe som kan virke støtende, for å bli misforstått og å bli utsatt for mobbing og hets. Det er også påvist at kvinner oftere enn menn opplever å få nedlatende og ubehagelige kommentar knyttet til kjønn og utseende. Dette skaper en større selvbegrensning hos kvinner enn hos menn. Dersom det i tillegg allerede foreligger en kultur hvor takhøyden for meningsbrytning og avvikende synspunkter er lav, er det en fare for at debattene blir mer og mer ensartet. De annerledes tenkende kan i en slik kontekst oppleve det som vanskelig å ytre seg, og det kan danne seg det forskerne kaller «stillhetsspiraler». Da vil debattanter trekker seg ut av offentlig debatt fordi de ikke orker belastningen ved å delta.
I foredragene jeg og mine kolleger har holdt i en rekke kommuner, har vi vært opptatt av å gi lokalpolitikerne et forskningsbasert grunnlag for å diskuterehvorforkvinner er underrepresenterte i mange kommunestyrer, oghvasom kan gjøres for å snu dette. Et grep vil være å sette tema på dagsorden både i politiske møter og i politiske og offentlige debatter, samt drøfte hvordan skape et debattklima som fremmer heller enn hemmer kvinners (og andre samfunnsborgeres) deltagelse i det politiske ordskiftet. Gjøres ikke noe, kan dette svekke lokaldemokratiets kvalitet og legitimitet på sikt.
