Få velgere fører ikke til høyere valgdeltagelse i folkefattige kommuner. Den høye deltagelsen skyldes blant annet at kommuner med få innbyggere ofte har flere eldre velgere, som er mer stemmevillige enn yngre. Funnene presenteres i rapporten «Valgdeltagelse ved kommunestyrevalget i 2011» av Dag Arne Christensen, Sveinung Arnesen, Guro Ødegård og Johannes Bergh.
Etablert kunnskap møter motbør
Tidligere kunnskap om kommunenes betydning for valgdeltagelse møter motbør i den nye rapporten. Utdanning, tilknytning til arbeidslivet og alder har langt større betydning for valgdeltagelsen enn egenskaper ved selve kommunen, lokalpolitiske forhold eller valggjennomføringen.
- Heller ikke konkurransen mellom partiene i kommunene ser ut til å ha betydning, sier Christensen.
Det er også betydelige sosiale skjevheter i valgdeltagelsen. Folk med lav utdanning, lav inntekt og minoritetsbakgrunn stemmer sjeldnere, ifølge Christensen.
Vanskelig å forklare forskjeller
I rapporten har forskerne analysert statistikk fra kommunestyrevalget i 2011. I tillegg har de gjennomført casestudier av seks kommuner. Selv når man tar hensyn til individuelle og kommunale forhold, er det fortsatt en del forskjeller mellom kommunene som statistikken ikke kan forklare.
For å undersøke hvorfor valgdeltagelsen svært høy i enkelte kommuner og svært lav i andre, har Guro Ødegård studert tre kommuner med lavere deltagelse enn forventet og tre med høyere enn forventet.
- Valgdeltagelsen varierer i svært lite fra ett valg til det neste. I stedet ser vi at en deltagelseskultur har fått fotfeste i kommunene over tid, sier Ødegård.
- Lokalpolitiske konflikter som er uforsonlige og vedvarer over tid kan bidra til demobilisering av velgere. Populære ordførere får mange stemmer til tross for lite partikonkurranse. Når disse skiftes ut bidrar dette til at færre bruker stemmeretten sin, påpeker Ødegård.
Hun mener studien reiser nye spørsmål om betydningen av sosial kapital og hvordan en politisk deltagelseskultur dannes. Engasjement i foreningsliv og andre aktiviteter i lokalsamfunnet kan vise seg å påvirke deltagelse ved valg. Det er forsket lite på dette i norsk sammenheng. Mer kunnskap vil bidra til ytterligere å forklare hvorfor valgdeltagelsen varierer i norske kommuner.
