Av: Dag Wollebæk. Kronikken ble publisert i Aftenposten 13. januar 2013.
Hvor stor er sjansen for å få igjen lommeboken din, hvis du glemmer den på et offentlig sted? For noen år siden ble det gjort et eksperiment med dette i 16 land. Bare i to av landene, Norge og Danmark, ble alle lommebøkene levert tilbake.
Antallet lommebøker som ble returnert, kunne langt på vei forutsies av hvor mange som svarte ja på spørsmålet: «Folk flest er til å stole på» i tverrnasjonale spørreundersøkelser. Her har de skandinaviske landene ligget på topp i 30 år. Norge har vært og er fortsatt et utpreget høytillitssamfunn.
Det betyr ikke at vi har høyere moral enn andre nasjoner, slik advokat Eirik Vinje ganske riktig påpeker i sin kronikk i Aftenposten 9. januar. Det er lettere å vise hverandre tillit i et samfunn der dette er mindre risikabelt og der man oppfatter at regelbrudd blir rettferdig straffet.
Gjør samfunnet smidig
Tilliten er en ressurs det er viktig å bevare. Den gjør samfunnet mer effektivt og smidig og gir oss større frihet uten altfor mange hemmende forholdsregler. Det er også vist klare sammenhenger mellom et lands tillitsnivå og økonomisk vekst, fravær av korrupsjon og lav voldskriminalitet. Mange, inkludert Brochmann-utvalget, fremholder en sterk tillitskultur som en grunnforutsetning for velferdsstaten.
Hvorfor tror vi at etnisk mangfold svekker tilliten i et samfunn? Flere i den pågående debatten har pekt på at mye av innvandringen skjer fra lavtillitssamfunn. Man forutsetter at en som er født inn i en lavtillitskultur, for eksempel i Pakistan, tar med seg den lave tilliten til Norge. Studier gjort av den danske forskeren Peter Dinesen tyder derimot på at tillitsnivået blant innvandrere til vestlige land ligger nærmere nivået hos borgerne i det nye hjemlandet enn borgerne i landet de flyttet fra. Førstegenerasjons innvandrere tilpasser seg i nokså stor grad tillitskulturen i landet de flytter til. Barna deres gjør det i enda større grad.
I faglitteraturen har flere pekt på at ulike normsystemer gjør sosial samhandling mindre forutsigbar. Hvis ulike grupper har motstridende syn på hvilken adferd som er passende, blir samarbeid og tillit mindre sannsynlig. Fordi vi trives best med folk som ligner oss selv, mener den amerikanske forskeren Robert Putnam at etnisk mangfold får oss til å trekke oss tilbake fra hverandre, omtrent som skilpadder som trekker seg inn i skallene sine.
Økt tillit i Skandinavia
På tross av disse mulige negative mekanismene, er ikke forskningen på sammenhengen mellom etnisk mangfold og tillit entydig. I Skandinavia har den aggregerte tilliten, målt som andelen som mener «folk flest er til å stole på», økt de siste 30 årene. Samtidig har innvandringen tiltatt. Mange empiriske studier har tatt for seg sammenhengen mellom overordnet tillit og etnisk mangfold i ulike land. De fleste konkluderer med at det er svake eller ingen sammenhenger.
Betyr dette at vi ikke trenger å bekymre oss for innvandringen i et tillitsperspektiv? Det er ikke fullt så enkelt, av flere grunner:
1: Endringer i et lands tillittsnivå vil være et samlet resultat av en rekke ulike forold. Samtidig som innvandringen er økt, har utdanningsnivået og velstanden gjort det samme. Begge forhold er nært knyttet til sosial tillit. Det er derfor fullt mulig at innvandringen har hatt en negativ nettoeffekt, samtidig som det totale tillitsnivået har økt. En annen studie av nevnte Dinesen peker i denne retningen.
2: Den generaliserte tilliten er en seig struktur som endrer seg langsomt. Den amerikanske tillitsforskeren Eric Uslaner hevder at grunnholdningen om hvorvidt folk flest er til å stole på ofte formes tidlig i oppveksten og forandrer seg lite senere. Dersom innvandringen påvirker den generaliserte tilliten negativt, er det derfor grunn til å vente en forsinkelse på mange år før effekten er målbar.
3: Alle typer tillit er ikke like «seige». Tillit til andre i lokalsamfunnet er betydelig mer sårbare for endringer i befolkningssammensetning.
Fokus påvirker hva man finner
I fjor publiserte jeg sammen med to svenske kolleger en artikkel med data fra 33 svenske kommuner. Resultatene viste at den lokale etniske sammensetningen sterkt påvirket tilliten mellom naboer og i nærmiljøet. Samtidig påvirket ikke innvandringen synet på mennesker i sin alminnelighet - den generaliserte tilliten. Det er et gjennomgående trekk i forskningslitteraturen at de som fokuserer på tillit i lokalsamfunnet finner sterkere negative effekter av innvandring enn de som ser på generalisert tillit.
I vårt materiale fant vi også at de som hadde tillit til folk flest, hadde dobbelt så høy sannsynlighet for å ha lånt ut en eiendel til noen de ikke kjenner så godt, eller for å ha latt en bekjent passe boligen sin. De som hadde tillit til naboene sine, deltok oftere i å løse problemer i nærmiljøet.
Svekket nabolagstillit er alvorlig nok for lokalsamfunnene det gjelder. Det er dessuten grunn til å frykte at oppvekst i et lokalsamfunn preget av svekket nabolagstillit også kan skade den generaliserte tilliten på sikt. Oppslutningen om velferdsstaten og skatteviljen vil fremfor alt avhenge av generaliserte tillitsformer, siden vi ikke kjenner alle skatteytere personlig.
Sosiale forskjeller kan undergrave
Noen vil her innvende at sammenhengene mellom tillit og innvandring egentlig skyldes sosiale forhold, som inntektsulikhet eller lav inntekt, snarere enn etnisk sammensetning. Forskerne er i stor grad enige om at omfattende sosial ulikhet undergraver den følelsen av skjebnefellesskap og grunnleggende felles interesser som en tillitskultur er avhengig av. Også i det svenske materialet fant vi negative effekter av lav inntekt og sosiale forskjeller. Men effektene av etnisk sammensetning på lokalsamfunnstilliten ble ikke betydelig svekket, selv etter kontroller for slike sosiale forhold.
Vi vet ennå ikke om disse funnene lar seg overføre til en norsk sammenheng. Det er likevel en kjensgjerning at man har lettere for å stole på folk som ligner en selv og som man har kjennskap til. I et samfunn der majoritet og minoriteter lever i parallellsamfunn; bor adskilt, går på ulike skoler og er aktive i ulike sivilsamfunn - vil tilliten med stor sannsynlighet svekkes over tid.
Det er likevel liten dekning for de mest apokalyptiske forestillingene om hva som er i ferd med å skje med tilliten i Norge. Fortsatt peker mange piler oppover. Den generaliserte tilliten har økt hos oss, mens den er svekket mange andre steder i verden. Utviklingen vil kunne påvirkes av omfanget av innvandringen, men forskningen tyder på at også andre faktorer vil være av betydning: Fremfor alt i hvilken grad det føres en politikk, blant annet på skole- og boligområdet, som motvirker utviklingen av parallellsamfunn.
