- Bruken av ansatte i stedet for frivillige har økt på mange områder. Mange mener at når et kunnskapsfelt fagliggjøres, altså profesjonaliseres, vil de frivillige skyves ut, sier Håkon Lorentzen.
I rapporten «Utdanning og kompetanse i idretten» har han undersøkt forholdet mellom faglighet og frivillig innsats i idretten.
Ett eksempel på at fagliggjøring kan gå utover frivilligheten finnes på velferdsfeltet, hvor det har vært tendenser til en motsetning mellom faglighet og frivillighet. Faglige tenkemåter og profesjonelle ansatte har tatt over ansvaret for drift og behandling.
- Fagliggjøringen på idrettsfeltet har i det store og hele fulgt et annet løp. Når flere trenere og ledere lønnes, flyttes ofte den frivillige innsatsen til inntektsskapende aktiviteter, forklarer Lorentzen.
- For å lønne ansatte har mange lag og foreninger økt fokus på sponsorvirksomhet og arrangementer som gir penger i klubbkassa.
- Det finnes et stort antall lag og idrettsgrener, og de har varierende økonomiske, faglige og organisatoriske rammer. Dermed er det forskjeller i mulighetene for inntektsvekst og profesjonalisering, sier Lorentzen.
Intern rekruttering
De fleste lønnsarbeiderne rekrutteres fra egne rekker, de kjenner sin idrettsgren og lokale forhold, og har som oftest erfaringsbasert kompetanse. Omfanget av profesjonsutdannet personale er fortsatt lavt.
- Framfor å ansette folk med kvalifikasjoner fra høyere utdanning, foretrekker idretten å skolere de frivillige gjennom interne, kortvarige kurs. For idretten har det som kan kalles intern profesjonalisering blitt et godt alternativ til velferdsstatens tradisjonelle profesjonalisering.
- Samtidig er bare rundt en fjerdedel av alle lønnsarbeidere ansatt i varige stillinger, mens flertallet har deltidsjobber uten formell ansettelse. Årsaken er at mange lag opplever stor usikkerhet rundt egne inntekter, noe som gjør det utrygt å påta seg varige lønnsforpliktelser, påpeker Lorentzen.
