Forrige gang det ble gjort en helhetlig gjennomgang av status for ytringsfriheten i Norge var med Ytringsfrihetskommisjonens rapport i 1999. Siden da har en rekke hendelser og mer dyptgripende utviklingstrekk påvirket vilkårene for ytringsfrihet i Norge. Prosjektet vil fokusere på fire større endringsprosesser som vi mener er sentrale for å gjøre opp status for ytringsfriheten per 2014:
For det første har vi fått et merkomplekst, flerkulturelt, flerreligiøst, individualisert og globalt samfunn. Det kulturelle mangfoldet og informasjonsflyten som går på tvers av landegrenser har medført en tilspisset debatt om ytringsfrihetens grenser og innhold og om diskriminering av minoriteter i det offentlige rom. For å forstå hva dette betyr vil vi undersøke hvordan ulike deler av befolkningen opplever vilkårene for å øve religionskritikk. Vi vil også studere etniske minoriteters opplevelse av mulighetene for å ytre seg i offentligheten.
For det andre har det funnet sted enradikal endring innen medie- og kommunikasjonsteknologisom har påvirket journalistikken og publikums mulighet til å ytre seg. Fremveksten av Internett og Web har endret offentlighetens institusjoner og infrastruktur, og påvirker i høy grad også de tradisjonelle mediene. Nye føringer legges for hvordan informasjon produseres, filtreres og konsumeres og for hvordan kommunikasjon foregår, både innenfor og utenfor de tradisjonelle medieinstitusjonene. For å undersøke dette vil vi både studere mediehusene og deres oppfatning av endrede rammevilkår og strategier, og gå inn i offentlighetskulturen som eksisterer i ulike sosiale medier.
For det tredje har det funnet steden endring i både statens og markedets overvåkningskapasitet og definerte behov for kontroll. Samtidig som medieutviklingen har utvidet muligheten for folk til å ytre seg har også digitale innovasjoner gjort det lettere å overvåke kommunikasjon, markedstransaksjoner og ytringer. Prosjektet vil blant annet undersøke hvordan befolkningens holdninger til kontroll, overvåkning og vern av ytringsfriheten har endret seg fra før 22.juli og frem til nå, i tillegg til å gjøre en juridisk gjennomgang av hvordan myndighetenes fullmakter til overvåkning har endret seg.
For det fjerde har arbeidslivet i løpet av de siste tiår vært preget av en økt grad av mål- og resultatstyring, bruk av insentiver, krav til fleksibilitet og kontroll.Disse endringene kan komme i konflikt med viktige demokratiske rettigheter som deltakelse og innflytelse. I arbeidslivet vil arbeidstakerens ønsker om og rett til å ytre seg om forhold som berører både egne utviklingsmuligheter og arbeidssituasjon og virksomhetens funksjon og utvikling balanseres mot faktorer som arbeidsgivers styringsrett og krav om lojalitet. Prosjektet vil gå inn i utvalgte bedrifter både i privat og offentlig sektor og studere regelverk og retningslinjer, samt holdninger til ytringsfrihet på arbeidsplassen både blant arbeidstakere og -givere.
Prosjektet legger stor vekt på formidling og debatt og vil starte en egen seminarrekke som blir åpen for alle høsten 2013. Et eget nettsted vil også bli opprettet, der funn og publikasjoner fra prosjektet blir tilgjengelig for nedlasting. En oversiktsrapport med sentrale innsikter fra surveyen publiseres våren 2014. Prosjektet avsluttes med en konferanse i november 2014.
Deltakere
Forskninglseder ved Institutt for samfunnsforskning, Bernard Enjolras skal lede prosjektet sammen med Terje Rasmussen, professor ved IMK, og Kari Steen-Johnsen, forsker II ved Institutt for samfunnsforskning. Øvrige prosjektdeltakere er:
Arnfinn Midtbøen og Dag Wollebæk, Institutt for samfunnsforskning
Jon Rogstad og Sissel Trygstad, FAFO
Karoline Andrea Ihlebæk, Elisabeth Staksrud og Liv Hausken, Institutt for medier og kommunikasjon, UiO
Roar Hind og Cecilie Kløvstad, TNS Gallup
Advokat Jon Wessel-Aas, partner, Bing Hodneland advokatselskap DA
