I dag er det bred vitenskapelig enighet om at menneskelig aktivitet bidrar til klimaendringer. Samtidig viser flere undersøkelser (blant andre TNS Gallup 2009, 2010 og 2011) at store deler av den norske befolkningen mener at forandringene i klimaetikkeer menneskeskapte.
- I noen målinger viser undersøkelsene opp mot 41 prosent som mener dette, skriver Marthe H. Austgulen og Eivind Stø i artikkelenNorsk skepsis og usikkerhet om klimaendringer.
- En betydelig andel kan karakteriseres som klimaskeptiske i den forstand at de er usikre på klimaendringenes alvorlighetsgrad og deres konsekvenser. Det kan gjøre det vanskelig for politikere og myndighetene å få gjennomslag for omfattende klimatiltak. Derfor er det viktig at disse holdningene tas seriøst i den offentlige debatten, skriver artikkelforfatterne.
Befolkningens oppfatning av og holdninger til klimaendringer har stor betydning for utviklingen av norsk klimapolitikk, og for den aktuelle klimapolitikkens legitimitet. Usikkerhet og klimaskepsis i befolkningen kan være en barriere for utvikling av et lavutslippssamfunn, og det kan være vanskelig å få gjennomslag for mer bærekraftige løsninger dersom betydelige deler av befolkningen ikke tror at klimaendringene er reelle, menneskeskapte eller at de utgjør et problem.
- Undersøkelsens funn peker i retning av at det er eksisterende verdenssyn som har størst betydning for grad av klimaskepsis. Respondenter med individualistiske verdier som stemte på FrP ved stortingsvalget i 2009, er de mest klimaskeptiske. De andre forklaringene som ble testet, nemlig utdanning og kunnskap om klimaendringer og miljøvennlig praksis, bidrar også til å forklare variasjonen i nordmenns holdninger til klimaendringer, skriver Austgulen og Stø.
Innvandring og norsk skolepolitikk
- Sett i lys av stadig økende innvandring har man i skolepolitikken måttet veie hensynet til en flerspråklig og flerreligiøs elevmasse mot praktiske og ideologiske målsettinger i opplæringen, som idealet om allmenn inkludering og utjevning, skriver Idunn Seland i artikkelenFellesskap for utjevning. Norsk skolepolitikk for en flerreligiøs og flerspråklig elevmasse etter 1970.
Inkludering og utjevning er knyttet til visjonen om den norske grunnskolen: Ved å være sammen i samme klasserom skulle elever fra velstående og fattige hjem lære å vurdere hverandre etter personlige egenskaper og individuell innsats, og ikke etter stand.
- Idealet har til en viss grad blitt utfylt av nye virkemidler og blitt møtt med nye argumenter for å sikre likeverd og like muligheter i skolen etter 1970, skriver Seland, som i artikkelen har undersøkt hvordan politikken for tilrettelegging for minoriteter har utviklet seg på felter som religionsopplæring, morsmålsopplæring og privatskolelovgivning.
Blant annet finner hun tegn på at norske myndigheter har gått fra å se innvandrede minoriteter som medlemmer avgruppersom kan få særlige rettigheter for å beskytte sine kulturelle særtrekk, til å se minoritetene somindividersom skal innlemmes i velferdsstaten. Denne overgangen skjedde i 1990-årene.
- Når hele perioden fra 1970 og frem til i dag ses under ett, kan man se tendenser til en større skepsis mot innvandrede minoriteters rett og mulighet til å opprettholde særtrekk på bakgrunn av religion eller kultur, eller tilikkeå delta på sentrale arenaer som utdanning eller i et språkfellesskap. Det betyr at særtrekk ved språk og kultur gjerne kan opprettholdes, men utenfor skoletiden, skriver Seland.
Innhold
Artikler
Marthe Hårvik Austgulen og Eivind Stø
Norsk skepsis og usikkerhet om klimaendringer
Anne Krogstad
Avatarpolitikk og visuell retorikk. Profilbilder på Facebook
Idunn Seland
Fellesskap for utjevning. Norsk skolepolitikk for en flerreligiøs og flerspråklig elevmasse etter 1970
Symposium
Johannes Bergh
22. juli 2011
Anders Todal Jenssen og Kaja Hovde Bye
Da sorg og sinne ble åpenhet og toleranse? Politisk talekunst etter 22. juli 2011
Jan Oskar Engene
Mer overvåking, mer kontroll. Noen utviklingstrekk etter 22. juli 2011
Dag Wollebæk, Bernard Enjolras og Guro Ødegård
Tillit, frykt og kontroll ett år etter 22. juli
Bokanmeldelser
Sverre Vigeland Lerum
Aksel Tjora (red.): Helsesosiologi. Analyser av helse, sykdom og behandling
Kjetil G. Lundberg
Kenneth Dahlgren og Hans Erik Næss (red.): Tanker om samfunn
Karine Nyborg
Ruth Grant: Strings Attached – Untangling the Ethics of Incentives
Marie Louise Seeberg
C. B. Neumann og I. B. Neumann: Forskeren i forskningsprosessen. En metodebok om situering
TfS-artikler i fulltekstversjoner fra og med hefte 1/2012 er tilgjengelige på idunn.no.
