Sammenlignet med den øvrige mannlige befolkningen har ikke-vestlige innvandrermenn høyere sykefravær. Vestlige innvandrere har på sin side tilsvarende sykefraværsnivå som det majoritetsbefolkningen har.
- Det kan være mange forklaringer på dette. Én forklaring kan være at innvandrere i utgangspunktet har flere helseproblemer og generelt dårligere helse sammenlignet med majoritetsbefolkningen, skriver Idunn Brekke og Pål Schøne i artikkelenKan forskjeller i sykefravær mellom innvandrerbefolkningen og majoritetsbefolkningen forklares med forskjeller i selvrapportert helse?
I artikkelen har Brekke og Schøne undersøkt i hvilken grad selvrapportert helse kan bidra til å forklare hvorfor innvandrermenn har høyere sykefravær enn majoritetsmenn.
- Dårligere helse blant ikke-vestlige innvandrere kan blant annet henge sammen med at mange innvandrere kommer fra krig og konfliktområder, noe som har påvirket deres helse negativt. Migrasjonen i seg selv kan også være stressende og risikabel og kan ha hatt en negativ helseeffekt. Det nye miljøet og fysisk krevende arbeid i vertslandet kan også ha negative helseeffekter.
- Det er en sterk sammenheng mellom generell helsestatus og sykefravær. Menn som rapporterer svært god helse, har i gjennomsnitt 17 færre sykemeldingsdager sammenlignet med menn som rapporterer god helse. Videre ser vi at de som rapporterer dårlig helse, har 20 sykemeldingsdager mer sammenlignet med de som rapporterer god helse. Etter å ha inkludert generell helsesstatus, er det ikke lenger signifikante forskjeller i sykefravær mellom ikke-vestlige innvandrermenn og majoritetsmenn.
- Det viser seg at det er spesielt muskel- og skjelettproblemer som bidrar til å forklare det meste av forskjellen mellom de to gruppene, dette fordi ikke-vestlige innvandrere i større grad rapporterer at de har slike problemer, skriver artikkelforfatterne.
Tillitsvalgtes deltakelse og innflytelse størst i norskeide virksomheter
- De tillitsvalgte i norskeide virksomheter vurderer toppledelsen som mer dialogorientert og effektiv enn hva de tillitsvalgte i utenlandskeide virksomheter gjør, skriver Sissel C. Trygstad i artikkelen Deltakelse og innflytelse i norskeide og utenlandskeide virksomheter.Trygstad har ved hjelp av flere problemstillinger undersøkt om tillitsvalgtes deltakelse og innflytelse svekkes når virksomheten er kontrollert av eiere utenfor Norge, ved å se på privat sektor og tillitsvalgte i Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon (NITO).
- Ett av funnene viser at tillitsvalgte i utenlandskeide virksomheter i mindre grad svarer at ledelsen tar hensyn til deres innspill i saker som berører lønns- og arbeidsvilkår. Samtidig vurderer de sin innflytelse som dårligere enn hva tillitsvalgte i norskeide virksomheter gjør. De NITO-tillitsvalgtes muligheter for deltakelse og innflytelse – sentrale elementer for bedriftsdemokratiets vilkår lokalt – framstår altså som svakere i virksomheter som er eid fra utlandet, skriver hun.
Tillitsvalgte i norskeide virksomheter oppfatter i større grad at ledelsen tar hensyn til innspill, at ledelsen i større grad inkluderer dem i beslutningsprosesser og de vurderer sin egen innflytelse som bedre enn hva tillitsvalgte i utenlandskeide virksomheter gjør.
Kan retten til egenmelding i 365 dager senke sykefraværet?
Legenes rolle i sykefraværsregimet har fått økt fokus de senere årene. I Mandal kommune har de ansatte gjennom et forsøk fått muligheten til å egenmelde seg ved egen sykdom i 365 dager, for å se om det kan fungere som virkemiddel for å redusere fraværet. Evalueringen tyder på at utvidet rett til egenmelding ved eget sykefravær ikke er tilstrekkelig.
- Forsøket har ikke ført til at det lange fraværet har blitt kortere. Det har i gjennomsnitt blitt lengre, til tross for blant annet mer systematisk oppfølging, økt overvåking av sykefraværet og igangsetting av flere helsefremmende og forebyggende tiltak. Ved lange fravær er utfallet av de ansattes beslutninger relativt likt utfallet av legenes beslutninger, skriver Torunn Skåltveit Olsen og Nina Jentoft i artikkelenSkal legen eller jeg bestemme? Utvidet rett til egenmelding i 365 dager.
Det er i forhold til det korte fraværet de mest positive fraværsresultatene er oppnådd i løpet av forsøkets tre første år, både sett i forhold til gjennomsnittslengden på fraværet og i forhold til hvilken dag de ansatte velger som sin «friskmeldingsdag».
- Når disse beslutningene overføres fra legen til den ansatte, går fraværslengden ned og friskmeldingsdagene fordeles jevnere på ukedagene ved det korte fraværet, men ikke ved det lange fraværet. Det betyr at det ikke spiller noen rolle hvem som melder det lange sykefraværet til arbeidsgiver, skriver Olsen og Jentoft.
- Utvidet rett til egenmelding hindrer ikke ansatte i å bli syke eller borte fra jobben, men det kunne hatt en effekt i å forkorte fraværet når det først inntrer. Denne effekten finner vi ikke i datamaterialet fra forsøkets tre første år. Er målet å redusere sykefraværet, må man se etter andre virkemidler i tillegg.
Olsen holder førstkommende mandag (27. mai) innlegg ved lanseringsseminaret for årets første utgave av Søkelys på arbeidslivet.
Innhold
Artikler
Helge Berglann, Rolf Golombek og Knut Røed
Entreprenørskap i Norge – mest for menn?
Line Eldring og Jon Horgen Friberg
Europeisk arbeidsmobilitet: Utfordringer for de nordiske arbeidsmarkedene
Idunn Brekke og Pål Schøne
Kan forskjeller i sykefravær mellom innvandrerbefolkningen og majoritetsbefolkningenforklares med forskjeller i selvrapportert helse?
Håkon Høst
Kan arbeidslivet være et bedre alternativ for skoletrøtte 16-åringer?
Sissel C. Trygstad
Deltakelse og innflytelse i norskeide og utenlandskeide virksomheter
Torunn Skåltveit Olsen og Nina Jentoft
Skal legen eller jeg bestemme? Utvidet rett til egenmelding i 365 dager
Åsmund Hermansen og Tove Midtsundtstad
Kjennskap til arbeidsmarkedsbaserte pensjoner i privat sektor
Helene Ytteborg
Skatt på ungdomsarbeid
Debatt
Mathilde Fasting
God organisering vil gi god omsorg
Heidi Nicolaisen
Løsninger på deltidsutfordringen – ingen «quick fix»
Sigrun Vågeng
Replikk til artikkelen «God organisering vil gi god omsorg»av Mathilde Fasting
Kjellfrid T. Blakstad
Replikk til artikkelen «God organisering vil gi god omsorg» av Mathilde Fasting
Bokanmeldelse
Hilde Bojer
Charlotte Koren: Kvinners rolle i norsk økonomi
