Mot barneombudets anbefalinger har utlendingsmyndighetene ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Disse bor i mottak, i motsetning til enslige asylsøkere under 15 år, som tas vare på av barnevernet. De fleste som bor i mottak har korte opphold, men det er en stor gruppe ungdommer som av ulike årsaker bor lenge i mottakene. Forskere er bekymret for bo- og omsorgstilbudet til denne gruppen.
Sammenlignet med barnevernets tilbud har asylmottak betydelig lavere bemanning, bygningsstandard og driftsmidler. De lengeboende har en annen livssituasjon og andre behov enn de som bor på mottak i en begrenset periode.
- På grunn av en presset livssituasjon med mye usikkerhet utvikler mange psykiske helseproblemer. sier Hilde Lidén ved Institutt for samfunnsforskning.
Hun lar ledet et forskingsprosjekt som har undersøkt boforhold, omsorgs- og helsetilbud, kosthold, tilgang til sosialt nettverk og aktivitetstilbud til enslige mindreårige asylsøkere på mottak. I tillegg har hjelpevergenes involvering, tilgang til skole, helsetjeneste og lokalt barnevern blitt studert. Forskere fra Høgskolen i Telemark og Agderforskning har bidratt til studien. Funnene presenteres i rapporten «Levekår i asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere», skrevet av Hilde Lidén, Ketil Eide, Knut Hidle, Ann Christin E. Nilsen og Randi Wærdahl.
Anbefalinger til myndighetene
Et langt opphold på mottak kan skyldes at asylsøkerne har fått innvilget begrenset opphold inntil fylte 18 år, avslag på søknaden eller har ankesak hos Utlendingsnemnda (UNE). De lengeboene opplever ofte å stå alene med savn, ensomhet og bekymringer. I rapporten anbefaler forskerne en rekke tiltak som vil avhjelpe den vanskelige situasjonen for denne gruppen.
- Det er de som bor lenge på mottak som krever en ekstra omsorgsinnsats. UDI har redusert saksbehandlingstiden, og dette har vært et viktig tiltak. Kortere saksbehandlingstid også i UNE og færre begrensede oppholdstillatelser vil redusere denne gruppen, sier Lidén.
- Dessuten finnes det i dag ingen uavhengige tilsynsordninger for forholdene på mottakene. For å sikre at denne gruppen får et godt nok tilbud er det helt nødvendig med en tilsynsinstans som er plassert utenfor utlendingsmyndighetene, påpeker Lidén.
Heller ikke samarbeidet med barnevernet fungerer godt nok alle steder, og siden bekymringsmeldinger om forsvinninger og menneskehandel henlegges når personen flytter ut av kommunen følges ikke slike saker godt nok opp.
Uholdbare forskjeller
I rapporten pekes det på uholdbare forskjeller i vergenes oppfølging av de mindreårige asylsøkerne. Vergens oppgave er å bistå med søknadsprosessen og sørge for at søkernes rettigheter ivaretas, men hjelpevergenes innsats varierer, og mange har ikke tilstrekkelig kompetanse for å bistå de kompliserte sakene.
- Mange av de mindreårige har ikke verger i perioder, eller de har verger som ikke er tilstrekkelig engasjerte, sier Lidén.
- En ny vergeordning trer snart i kraft og dette må sikre oppfølging av krav til opplæring av verger og til vergenes innsats. Hvem som skal ha tilsyn med vergeordningen må også avklares.
