Veksten i kommunikasjonsbransjen er en respons på økte krav til myndighetenes opplysningsplikt overfor borgerne og den store fremveksten av massemedienes antall og rolle. Det kommer frem i rapporten «Kommunikasjonsrådgivere – en yrkesgruppe med innflytelse i samfunns- og arbeidsliv?», skrevet av Trygve Gulbrandsen, forsker I ved Institutt for samfunnsforskning og Ingunn Eriksen fra Proba samfunnsanalyse.
Innflytelse på arbeidsplassen
I mange virksomheter har kommunikasjonsfunksjonen en solid posisjon. 59 prosent av de som ble spurt opplever at toppledelsen i deres virksomhet har stor forståelse for kommunikasjon som strategisk verktøy. 79 prosent av de spurte i privat sektor opplever at ledelsen i stor grad legger vekt på anbefalingene fra kommunikasjonsavdelingen.
Kommunene kommer dårligst ut, der mener halvparten av de kommunikasjonsansatte at ledelsen har liten forståelse for kommunikasjon som strategisk verktøy, og er misfornøyde med hvordan kompetansen deres blir utnyttet.
– Det er paradoksalt at ledelsens vekt på kommunikasjon som hjelpemiddel oppfattes som lavest i den delen av samfunnet hvor nærheten til borgerne er størst. Dette kan ha sammenheng med at mange kommuner er små, og har mindre ressurser å sette av til systematisk kommunikasjonsarbeid, mener Gulbrandsen.
Kommunikasjonsdirektørenes rolle
88 prosent av norske kommunikasjonsdirektører sitter i ledergruppen ved sin virksomhet, og 68 prosent rapporterer at de er med når viktige beslutninger fattes. Også en del seniorrådgivere og vanlige rådgivere er med i ledergruppen. Forskerne mener det likevel er grunn til å avdramatisere myten om kommunikasjonsrådgivernes makt og hvem de er.
- Det er viktig å understreke at gruppen som har stor, løpende innflytelse på strategiske beslutninger er relativt liten, og stort sett består av kommunikasjonsdirektører. Det store flertall er «vanlige arbeidsfolk», som utfører normale kommunikasjonsoppgaver, og hovedsakelig kan påvirke disse.
- Flertallet av kommunikasjonsrådgiverne er kvinner og halvparten av kommunikasjonsrådgiverne jobber i offentlig sektor. Mange har også sammensatte og krevende arbeidsoppgaver, sier Trygve Gulbrandsen.
Forholdet til journalister
Mange kommunikasjonsrådgivere ser et tillitsfullt forhold til journalister som en vesentlig forutsetning for å kunne ha innflytelse. Imidlertid er mange journalister skeptiske til kommunikasjonsrådgivere, og kritiserer dem for manglende åpenhet. Fredrik Engelstad, professor ved Universitetet i Oslo, har bidratt til undersøkelsen gjennom 14 dybdeintervjuer av kommunikasjonsdirektører, -rådgivere og ledere av PR-byråer. Han understreker at det er et gjensidig avhengighetsforhold, selv om journalister er skeptiske.
Det er en dynamisk prosess, et slags ménage à trois mellom kommunikasjonsrådgivere, politikere og journalister, påpeker Engelstad.
Mer informasjon
Rapporten ble lansert 30. april, med debatt med Trygve Gulbrandsen, Fredrik Engelstad, politisk kommentator i NRK, Magnus Takvam og Astrid Mjærum, avtroppende styreleder i Kommunikasjonsforeningen og kommunikasjonsdirektør i Skattedirektoratet.
