Frivillighet i endring

Den norske frivilligheten har gjennomgått store strukturelle endringer i løpet av de siste tiårene.

Flere og til dels motstridende tendenser gjør seg gjeldende samtidig. Kort oppsummert viser forskningen at frivilligheten er midt i en ny fase av institusjonell endring kjennetegnet av nettverkssamfunn og individualisert frivillighet. Det er en dreining mot å gi penger i stedet for tid, tradisjonelle organisasjonsmedlemskap er blitt mindre viktig og motivene for å delta har endret seg. Samtidig har de sosiale forskjellene i frivilligheten økt.

Torsdag 30. mai oppsummeres 5 års forskning på frivillig sektor med en konferanse organisert av Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor i lokalene til Røde Kors i Hausmanns gate 7 i Oslo. Kulturminister Hadia Tajik åpner konferansen. Senteret er et 5-årig forskningsprogram finansiert av Kulturdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. I løpet av fem år har 22 forskere fra Institutt for samfunnsforskning og Uni Rokkansenteret kartlagt den frivillige sektoren i Norge.

På konferansen legges også senterets sluttrapport frem. Rapporten gir en oversikt over noen av de viktigste forskningsresultatene senteret har bidratt med. Rapporten oppsummerer de 22 forskningsrapportene som ble publisert i senterets rapportserie perioden langs de tre hovedtemaene som har strukturert senterets forskning: Deltakelse i frivillige organisasjoner, endringsprosesser i sivilsamfunnet, og de politiske og økonomiske rammevilkårene som danner grunnlaget for frivillige aktiviteter

Les mer og last ned rapporten her

Endringsfaktorer

Foredragsholderne vil peke på flere faktorer som driver endringene i frivillig sektor: individualisering, økt velstand, økt innvandring og et mer flerkulturelt samfunn og digitaliseringen og fremveksten av sosiale medier.

Myndighetene har også økt sin oppmerksomhet på sektoren og driver en mer aktiv frivillighetspolitikk. Samtidig har kravene til frivillige organisasjoner økt. Organisasjonene har respondert blant annet med en mer profesjonalisert drift. Mye har vært positivt, men samtidig har kravene til mer kompetanse blant de frivillige blant annet bidratt til økende sosiale og økonomiske forskjeller i frivilligheten. De fleste av dem som ikke deltar sier det skyldes at ingen har spurt dem, eller at de ikke vet hvor de skal begynne. For organisasjonene ligger det store muligheter i å nå denne gruppen.

Foredragsholdere vil også peke på en tendens til deling av den frivillige sektoren, med leverandører av helse- og omsorgstjenester på den ene siden, og kultur- og idrettsaktiviteter på den andre. I tillegg favoriserer finansieringsmodeller som momskompensasjon og utdeling av spillemidler de større, mer etablerte organisasjonene.

Et annet utviklingstrekk er knyttet til individualisering. Samtidig som det har vært en tilbakegang av kollektive identiteter og sosiale bevegelser, ser man en fremgang i individualiserte former for frivillig innsats og i nye identitetsbaserte organisasjoner – særlig nye, religiøse organisasjoner.

Deltakelsesmønstre endrer seg. De eldste står for den største frivillige innsatsen, blant de unge er det færre som deltar. Samtidig er de aktive unge veldig aktive.

Konsekvenser for demokratiet

Foredragsholderne vil også drøfte konsekvensene av endringene i frivilligheten for demokratiet og samfunnsorganisering. Frivillige organisasjoner anses gjerne som «skoler i demokrati» der medlemmer sosialiseres inn i demokratiske beslutningsstrukturer.

Vi har sett en tendens til frakopling mellom det sentrale leddet og de lokale leddene i organisasjonene. Kollektiv handling, mobilisering og organisering får konkurranse fra digitale løsninger. Hvis man ser dette i sammenheng med den økte graden av individualisert frivillighet, vil organisasjonenes demokratiske rolle bli svekket i fremtiden. Sivilsamfunnet og organisasjonene spiller dessuten en sentral rolle for utviklingen av felles verdisett, og for demokratiet. De offentlige institusjonenes legitimitet over tid er avhengig av et levende organisasjonssamfunn.

Dersom svekkelsen av frivillig innsats fortsetter, kan resultatet være en erodering av grunnlaget for frivilligheten. En konsekvens kan være at markedsløsninger overtar, som private kulturskoler, private treningsstudioer og mer private omsorgsløsninger.

Om Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

 

  • Forskningssatsning i samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning i Oslo og Uni Rokkansenteret i Bergen

  • Satsningen har vært finansiert hovedsakelig av Kulturdepartementet og Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet

  • 22 forskere har gjennom fem år kartlagt frivillig sektor.

  • I perioden 2008-2013 har senteret gjennomført

    • 33 forskningsprosjekter

    • Publisert 26 rapporter (fire er under utarbeidelse)

    • 32 vitenskapelige artikler

    • 9 bøker (fire er under utarbeidelse)

    • Arrangert 5 konferanser

    • Arrangert 13 seminarer

     

 

Av Klaveness Luisa (luisa.klaveness@samfunnsforskning.no)
Publisert 30. mai 2013 12:51 - Sist endret 19. des. 2017 13:31