- Mye avhenger av selve utformingen av ordningene, sier Axel West Pedersen. Sammen med Henning Finseraas har han sett på internasjonal litteratur om såkalte arbeidsbetingede stønader. Funnene presenteres i rapporten «Den nye gulroten i arbeidslinja? Arbeidsbetingede stønader – en kunnskapsoppsummering».
Arbeidsbetingede stønader (in-work benefits) er kontantytelser eller skattefordeler som bare utbetales hvis mottakeren er i inntektsgivende arbeid. Mange OECD-land har de siste årene innført slike ordninger.
- Formålet er gjerne dobbelt: å gjøre det mer økonomisk lønnsomt å velge arbeid fremfor trygd og å redusere fattigdomsproblemer blant lavtlønnede arbeidstakere, sier Pedersen.
Mens en del av virkemidlene i arbeidslinjepolitikken involverer bruk av negative sanksjoner og sterkere byråkratisk kontroll, utmerker arbeidsbetingede stønader seg ved å gi positive insentiver til arbeid. Arbeidsbetingede stønader hører dermed til blant de virkemidlene i arbeidslinjepolitikken som ligner på gulroten mer enn på pisken, mener Pedersen.
Erfaringer fra fem nord-europeiske land
- I Storbritannia og Irland har man satset stort på arbeidsbetingede stønader som blir forbeholdt familier med lave lønnsinntekter. Forskning tyder på at det har bidratt til høyere sysselsetting og mindre fattigdom i lavlønnsgruppene, men stønaden trappes ned når inntekten øker. Dermed blir det mindre lønnsomt å ta utdanning og øke arbeidsinnsatsen for mottakerne og deres partnere.
- Det er interessant å merke seg at både Storbritannia og delvis Irland er i ferd med å innføre et mer helhetlig system for minstesikring med en felles ordning for avtrapning mot lønnsinntekt. Systemet skal erstatte både den tradisjonelle sosialhjelpen, bostøtten og de arbeidsbetingede stønader, sier Pedersen.
- I Nederland, Sverige og Danmark er hovedvekten lagt på å stimulere til arbeid. Her tar ordningene form av et spesielt inntektsfradrag som går ut til alle arbeidstakere – uansett lønnsnivå. Konsekvensen er at ordningene blir meget kostbare, og effekten på inntektsulikhet og fattigdom blir naturlig nok svak.
Kan løse et fattigdomsdilemma
I Norge kan det være spesielt relevant å diskutere innføringen av en form for arbeidsbetinget stønad for barnefamilier. Mange er bekymret for at de forholdsvis romslige barnetilleggene i uførepensjonen og sosialhjelpen gjør det lite økonomisk lønnsomt å velge arbeid fremfor trygd. På den andre siden kan kutt i disse tilleggene neppe unngå å gi økt barnefattigdom.
- Innføring av en arbeidsbetinget stønad for barnefamilier kan være en måte å øke gevinsten ved å jobbe, uten å skape økt barnefattigdom. Det finnes imidlertid også alternative virkemidler som vil ha omtrent de samme effektene. Én mulighet er å innføre et mildere regime for avkortning av bostøtte og sosialhjelp mot arbeidsinntekt. Et annet mulig alternativ er å øke satsene i barnetrygden i kombinasjon med en senkning av barnetilleggene i uføretrygden og sosialhjelpen, sier Pedersen.
Les mer og last ned rapporten Den nye gulroten i arbeidslinja? Arbeidsbetingede stønader – en kunnskapsoppsummering her
