Etter tiår med tilbakegang, og en stabilisering på et lavt nivå gjennom 2000-tallet, steg andelen blant de helt unge som benyttet stemmeretten markant, både ved lokalvalget i 2011 og ved høstens stortingsvalg. Den økte interessen for å delta i denne konvensjonelle delen av vårt demokrati, føyer seg inn i fortellingen om en "seriøs" og "skikkelig" ungdomsgenerasjon.
Endringene ved årets stortingsvalg omfatter unge under 25 år. Det er blant førstegangsvelgerne (18-21 år) endringene er størst. 67 prosent av dem brukte stemmeretten sin i høst – 10 prosentpoeng høyere enn ved 2009-valget. Blant andregangsvelgerne (22-25 år) deltok 63 prosent. Dette er en økning på 7 prosentpoeng fra sist stortingsvalg.
Den generelle valgdeltagelsen endte på 78 prosent, to prosentpoeng høyere enn sist. Det er altså fortsatt slik at unge velgere deltar i mindre grad enn eldre, men avstanden mellom generasjonene har ikke vært mindre siden 1989.
Ungdomskultur i endring
Unges handlings- og holdningsmønster synes å ha endret seg mye de siste tiårene. Forskningsinstituttet NOVA påviser blant annet en nedgang i problemadferd blant unge; de ruser seg mindre og trives bedre på skolen – noe som har resultert i en nedgang i skoleskulkingen. Når i tillegg valgdeltagelsen blant de yngste øker markant, er det altså flere forhold som peker i retning av betydelige ungdomskulturelle endringstrekk.
Man kunne tenke seg at valgmobilisering indikerte et opprør mot de etablerte partiene og krav om endringer av den politiske dagsorden. Det er lite som tyder på det. SV har mistet sin posisjon som ungdomsparti. De Grønne klarte ikke å fylle tomrommet. Ved årets skolevalg ble Høyre største parti, for første gang siden skolevalgene startet i 1989.
Unge velgere stemmer som sine foreldre, og politikk er ikke lenger et uttrykk for generasjonsopposisjon. Det er ikke så rart. Generasjonsopprør oppstår når voksensamfunnets disiplinering oppleves begrensende. Kjennetegnet på 60- og 70-tallsungdommen var kampen mot etablerte kjønnsrollemønstre, tradisjonelle familiestrukturer, politiske og kulturelle sannheter. Denne kampen utkjemper ikke dagens unge. De lever sine hverdagsliv på samme arena som foreldrene, både virtuelt og reelt. De tilbringer mye tid i hjemmet, og ved fysisk adskillelse er veien til kontakt bare noen tastetrykk unna. Avstanden mellom generasjonene, både kulturelt og verdimessig, har krympet.
Fremtidsdisiplinering
Unge i dag oppnår ikke sin frihet gjennom politisk opprør, men gjennom utdanning. Fremtidsdisiplinering ser ut til å være mange unges prosjekt i dag. Skolen skal mestres, kroppen trenes og sosiale nettverk opprettes og vedlikeholdes. Kommer man på etterskudd, står man selv ansvarlig for å komme tilbake på rett spor. Det er som om voksenlivets krav kryper nedover i alder – samtidig som ungdomstiden utvides, gjennom lengre studieløp og senere familieetablering.
Syv uker etter terrorangrepene 22. juli 2011 så vi en tilsvarende valgmobilisering som ved årets valg, men utelukkende blant førstegangsvelgerne. Analyser fra Institutt for samfunnsforskning viser at terroren satte dypest spor hos de unge. Den demokratiske læringskurven har trolig aldri vært brattere for noen ungdomsgenerasjoner etter krigen. Politikk ble relevant, og dette synes å ha holdt seg. Det er de som var førstegangsvelgere og de som var 16 og 17 år i 2011 som har løftet statistikken ved årets valg.
I likhet med amerikanske og spanske unge etter henholdsvis terroren 9/11 (2001) og togbomben i Madrid (2004), er det hos unge vi ser en politisk mobilisering i lys av slike samfunnsgjennomgripende hendelser. Trolig har dette sammenheng med at unge står midt i en politisk formbar fase hvor verdi- og handlingsmønster ikke har fått fotfeste. Valgdeltagelsen blant voksne i Norge, både ved 2011- og 2013-valget, endret seg minimalt.
Medienes dugnad
Etter 22. juli trådte unge meningsbærende politiske profiler frem og formidlet verdien av politikk og demokrati som rørte en hel nasjon – også de store mediehusene. Forut for stortingsvalget 2013 ble det gjennomført en omfattende mediedugnad, på samtlige medieplattformer, rettet mot velgere under 30 år. Aftenposten og en rekke regionaviser markerte starten på kampanjen "Min stemme 2013" ved å ha felles forside. NRKs satsing involverte blant annet valgnachspiel og ungdomspolitiske "battles" med Leo Ajkic.
Vi kan ikke si hvor stor betydning mediekampanjene hadde, men det er liten tvil om at et samlet mediekorps har stor innflytelse på hva vi skal mene noe om. Da hjelper det også at budskapet treffer en allerede mobilisert målgruppe, mer mottagelig for politikk og demokrati enn tidligere unge velgere.
Våre foreløpige konklusjoner er at valg som uttrykk for politisk deltagelse har fått ny relevans for unge – ikke fordi de nødvendigvis vil forandre samfunnet rundt seg – men tilpasse seg det. Samtidig erfarte de i forbindelse med terroraksjonene mot Regjeringskvartalet og Utøya at demokratiet ikke kan tas for gitt. Unge fikk flere grunner for å stemme.
Vil det vare?
Relevans avler interesse. Dette ble tydelig ved miljøvalget i 1989. Da økte deltagelsen blant førstegangsvelgerne med tre prosentpoeng fra valget før. Fire år senere – i 1993 – sank den med 13 prosentpoeng. Den gang varte ikke oppturen. Vil den vare nå? Vi vet ikke ennå, men om så skulle skje, kan frykten for et fremtidig demokratiunderskudd avblåses.
Skal vi tro på den amerikanske statsviteren Franklins generasjonshypotese, er stemmegivning en vane som dannes tidlig. Om det er slik, vil de unge i dag ta med seg det høye deltagelsesmønsteret videre i livet. Dette er ett av flere temaer den norske valgforskningen vil følge med stor interesse fremover.
Kronikken ble publisert i Aftenposten Meninger 18. desember 2013.
Lansering av nye deltakelsestall 18. desember
Det har vært knyttet stor interesse til de unges deltagelse ved årets stortingsvalg. Er deltagelsen gått tilbake til det normale etter lokalvalget for to år siden - eller trer det fram en ny og stemmevillig generasjon? 18. desember ble nye tall for valgdeltagelsen i ulike aldersgrupper presentert.
Last ned notatet av Johannes Bergh.
Tallene ble lansert på et seminar ved Institutt for samfunnsforskning 18. desember kl. 9.00.
