Nyheter

Å være bevisst sitt omdømme er nødvendig, men er det et glansbilde eller speilbilde som presenteres for omverdenen, spør Signe Bock Segaard. 

Institutt for samfunnsforskning får 38 millioner kroner over åtte år til å videreføre og fornye Stortingsvalgundersøkelsen.

I 2025 vil tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet se nærmere på konsekvenser av omstillinger, slik som det grønne skiftet, teknologiske endringer og globalisering, for arbeidsmarkedet og arbeidslivet. Send inn ditt bidrag til temanummeret nå.

Kathinka Evertsen og Dorina Damsa ved Institutt for samfunnsforskning har sammen med en gruppe internasjonale forskere fått støtte til et stort forskningsprosjekt som skal se på konsekvensene av klimatilpasningsprogrammer i kystområder i Afrika og Asia.

I 2018 ga Harvard-statsviterne Steven Levitsky and Daniel Ziblatt ut boka «How Democracies Die», utropt av The Economist som den viktigste boka fra Trump-perioden. Seks år senere fremstår boka som ekstremt skummel. Det er mye å lære om trusselen mot demokratiet. 

Det er vår og andre nummer av Tidsskrift for samfunnsforskning er publisert. Nummeret byr på tre artikler som belyser krigsmotstand blant russiske migranter, utdanning under pandemien og den unike tidsstrukturen i landbruket.

Institutt for samfunnsforskning har i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i dag lagt frem rapporten Holdninger til innvandring, integrering og mangfold – også kalt Integreringsbarometeret.

Kunstig intelligens (KI) er en teknologi som kan forandre samfunnet fullstendig. Historien viser oss at effektene av ny teknologi sjelden blir så dramatiske som spådd, men samtidig mer grunnleggende enn vi forstår. Vi har gode forutsetninger for å forstå dette paradokset. 

Verken nivået eller den generelle utviklingen i valgdeltakelsen gir grunn til bekymring. Det gjør derimot ulikhet i deltakelsen, skriver Signe Bock Segaard. 

Etter over 20 år ved Institutt for samfunnsforskning trer forsker Hilde Lidén over i pensjonistenes rekker. Lidén har gjennom en årrekke arbeidet med politisk aktuelle, og ofte kontroversielle, temaer knyttet til barn og unge, minoriteter, asylsøkere og innvandring.

I dag markeres Den internasjonale kvinnedagen. Forskere ved CORE – Senter for likestillingsforskning benytter anledningen til å komme med nye perspektiver om kvinnekamp og likestilling.

En ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning belyser en mulig konflikt i arbeidslivspolitikken.

P. M. Røwdes stiftelse deler ut ett eller flere forskningsstipend på mellom 100.000 og 300.000 kroner til prosjekter om økonomisk utvikling i Norge. Søknadsfrist er 15. april 2024.

Forskningsleder Jan-Paul Brekke la nylig frem en rapport om tilrettelegging for integrering av ulike grupper flyktninger. Målet er å se på hvilke tiltak og arbeidsmetoder som fungerer best for de ulike gruppene.

Årets to første Søkelys på arbeidslivet-artikler er klare! I den første artikkelen ser forfatterne på hva som kjennetegner unge lovbrytere i overgangen til voksenlivet, mens den andre studerer potensialet til entreprenørskap som en vei til økonomisk suksess for norske innvandrere.

Museene trenger de frivillige, men vi må snakke mer om hvordan vi får til et samarbeid mellom aktører med ulike forventninger og forutsetninger, skriver Signe Bock Segaard.

I første 2024-utgave kan du lese om hvordan moralske oppfatninger påvirker politiske holdninger, ulike motstandsstrategier i møte med hverdagsrasisme, og samisk molteplukking som bærekraft i praksis.

Forskere fra Institutt for samfunnsforskning stakk av med hele tre priser under Norsk sosiologforenings vinterseminar i helgen.

Avkommersialiseringsutvalget leverte i dag sin delrapport om ideelle velferdsaktører. Forsker Karl Henrik Sivesind ved Institutt for samfunnsforskning er medlem av utvalget som står bak rapporten. 

Anne Skevik Grødem og Ragni Hege Kitterød har undersøkt hvordan ledere selv reflekterer rundt egen alder og hvordan den påvirker måten de forholder seg til sine ansatte.

Adrian Farner Rogne gjennomførte i dag en vellykket disputas ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Rett som det er dukker det opp påstander i offentligheten om at vi i Norge har for mange på trygd og for få i arbeid – og at den store andelen trygdede bidrar til et særnorsk utenforskap.

Den frivillige innsatsen i Norge er tilbake på de samme nivåene som den var på i 2019, året før koronapandemien traff landet.  

En ny studie fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har undersøkt nordmenns holdninger til kunstig intelligens (KI). Resultatene viser at det er store variasjoner blant nordmenn i hvordan de forholder seg til og bruker KI.

Forskning om politisk tillit bruker gjerne spørsmål med faste svaralternativer. Men hva sier folk når de blir bedt om å beskrive grunner til tillit og mistillit med egne ord?