Mandag 12. august
Status for frivilligheten i Norge etter turbulente år – rapportlansering
Frivillighetsteltet kl. 14:30–15:30
Hvordan går det med frivilligheten i Norge etter flere turbulente år med pandemi, økende uro i verden og dyrtid? For første gang på seks år har Statistisk sentralbyrå (SSB) målt omfanget av frivillig innsats i Norge, og på dette arrangementet vil Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor lansere en helt fersk rapport basert på disse tallene. I tillegg vil Frivillighet Norge presentere innsikt om frivilligheten basert på sitt årlige Frivillighetsbarometer. Begge målinger danner grunnlag for en samtale om frivillighetens rolle i det norske samfunnet, nå og fremover. Vi inviterer organisasjonene selv for et blikk på frivilligheten unike rolle, og politikere for å kommentere hvordan frivillig sektor kan styrkes i sitt arbeide.
Arrangør: Frivillighet Norge, Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor
Medvirkende fra ISF: Audun Fladmoe
Tirsdag 13. august
Helsekrise – i offentlig regi?
Langbryggen 15 kl. 15:00–15:45
Helsevesenet står overfor store utfordringer. Endringer i befolkningen, en økende andel eldre med sammensatte helseutfordringer, psykisk helse og flere med komplekst sykdomsbilde. Ø kte utgifter til kroniske sykdommer , og kanskje først og fremst, mangel på personell.
Samtidig diskuterer politikerne om private og ideelle aktører overhodet skal spille en rolle innenfor velferdsproduksjonen. Men har vi egentlig råd til å ikke invitere alle gode krefter til å bidra? For helsekrisen blir vel ikke noe mindre bare fordi den foregår i offentlig regi?
Midt i debatten står brukere, pasienter og pårørende. Flere tar til orde for større valgfrihet, og mer konkurranse om å levere best kvalitet. Men er det egentlig mulig å realisere når myndighetene ikke legger opp til en rettferdig konkurranse mellom offentlige, private og ideelle aktører?
Arrangør: Hovedorganisasjonen Virke
Medvirkende fra ISF: Karl Henrik Sivesind
Onsdag 14. august
Hva gjør vi med mannsunderskuddet i helsefagene? Er tiden inne for et nasjonalt løft?
Bankgården kl. 10:30–11:45
Kun 17 prosent av de som jobber i helse- og omsorgssektoren er menn og frafallet på de helsefaglige studiene er større blant mannlige enn kvinnelige studenter.
Hva er grunnen til at så få gutter velger helsefaglige studieretninger, og hva er konsekvensene av det? Hva betyr det for pasientene? Hva betyr det for studiemiljøet og frafall?
Er det rett og slett på tide med en nasjonal innsats for å få flere gutter til å søke helsefaglige studier, slik mannsutvalget anbefaler?
Arrangør: UiT Norges arktiske universitet
Medvirkende fra ISF: Runa Brandal Myklebust
Helliger målet middelet? Erfaringer med kjønnskrav i AS-styrene
Advokatfirmaet Tofte Hald kl. 12:00–13:00
Krav til kjønnsbalanse for en rekke AS-styrer trådte i kraft 1. januar 2024. Reglene innføres trinnvis, og innen 2028 vil anslagsvis 20 000 selskaper ha minst 40 % av hvert kjønn representert i styret. I dag er kvinneandelen i AS-styrene 20 %, og et stort antall selskaper må dermed gjøre endringer i styret de neste årene.
Hvilke erfaringer har aktørene i næringslivet gjort seg så langt?
En "synsefri" og ikke-polarisert debatt som tar for seg spørsmålene alle lurer på:
- Vil krav til kjønnsbalanse for et stort antall AS-styrer tjene de formål som opprinnelig var tenkt oppnådd via ASA-styrene?
- Er mangfold i seg selv målbart positivt for bunnlinjen?
- Er krav kjønnsbalanse positivt for arbeidet med generelt mangfold i styret?
- Hvilke utfordringer innebærer reglene for eierne?
- Hvordan tilpasser næringslivet seg reglene?
- På hvilken måte vil reglene påvirke styrets kompetanse og kvaliteten på rekrutteringen?
Arrangør: Advokatfirmaet Selmer AS
Medvirkende fra ISF: Mari Teigen
Torsdag 15. august
Kjønnsbalanse i styrerommet - Et nødvendig virkemiddel eller symbolpolitikk?
Toppleiligheten Torvgaten 5 kl. 09:00–10:00
Siden 2008 har Norge hatt et lovkrav om minst 40% kvinnerepresentasjon i styrene for allmennaksjeselskaper (ASA).Til tross for gode intensjoner, har dette kravet hatt utilsiktede konsekvenser. Selskaper har omstrukturert fra ASA til AS for å unngå reguleringen, noe som har ført til en reduksjon på 200 kvinner i ASA-styrene.
Fra neste år trer det i kraft et nytt og utvidet lovkrav om kjønnsbalanse, som gradvis vil omfatte flere selskaper og typer virksomheter. Dette nye regelverket er en del av en omfattende strategi for å sikre bedre kjønnsbalanse i norske selskaper. I første omgang vil kravene gjelde for omtrent 8 000 selskaper med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.
Over de neste fire årene vil kravene utvides til å omfatte totalt rundt 20 000 selskaper, inkludert alle virksomheter med over 30 ansatte og mer enn 50 millioner kroner i inntekter innen 2028. Dette møtet vil gi innsikt i problemstillingene rundt kjønnsbalanse og diskutere hvordan flere kvinner skal innta styrerommet.
Arrangør: NHO Geneo, KPMG, Aboard og Styreforeningen
Medvirkende fra ISF: Mari Teigen
