English
Vi forsker på > Velferd > Prosjekter  

Prosjekter (Velferd)

Innvandrerkvinners tilknytning til arbeidsmarkedet

Tidsplan: Februar 2015-september 2015
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Bakgrunn

Kvinner med innvandringsbakgrunn har forskjellige forutsetninger som påvirker i hvilken grad de søker arbeid og deltar i arbeidsrettede tiltak. Her kan det være snakk om individuelle faktorer, som utdanning, språkkunnskaper og familiesituasjon, men også verdier og holdninger til å kombinere arbeid med familieliv. I tillegg er det en rekke eksterne faktorer som kan virke inn på kvinnens sysselsetting. For eksempel utformingen av ulike stønader, relevansen av de arbeidsrettede tiltakene som tilbys, grad av samarbeid mellom ulike instanser på tiltakssiden, eller kulturelle forestillinger om innvandrerkvinners behov og kompetanse hos tiltaksformidlere.

Prosjektresultater

Kunnskapsoppsummeringen Kvinner med innvandringsbakgrunn i arbeidsmarkedet. Effekter av stønader og tiltak for arbeidsmarkedstilknytning viser at alle de ovennevnte faktorene er i spill, og kan påvirke kvinnens tilknytning til arbeidsmarkedet.

Se også:

Forskere: Julia Orupabo, Ida Drange

Mellom inntektssikring og aktivering: trygdepolitikkens legitimitet og iverksetting (TREfF-2)

Tidsplan: April 2016-mars 2019
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Bakgrunn

TREfF-2 er et institusjonsforankret strategisk prosjekt (ISP) som har som mål å utvikle og konsolidere et solid miljø for trygdeforskning i Norge. Prosjektet bygger videre på forskning utført under TREfF-prosjektet (ISP 2010-2015), og tar utgangspunkt i at det i moderne velferdsstater er et spenningsforhold mellom inntektssikring og insentiver / aktivering.

Balansen mellom de to kan forrykkes av nye politiske impulser og eksterne demografiske og økonomiske sjokk. Vi legger til grunn at den norske velferdsstaten opplever begge deler: internasjonale impulser og politiske trender i Norge har ført til vekt på aktivering, gjerne i form av vilkårssetting og sanksjonering. Samtidig faller oljeprisen, arbeidsledigheten øker, og vi har sett en historisk høy tilstrømming av asylsøkere. Trygdepolitikken må dermed tilpasses nye rammebetingelser.

Hovedmodul A

TREfF-2 er organisert i to hovedmoduler: en modul handler om politikk og legitimitet. Her vil vi studere politisk endring og begrunnelser for endring, oppslutning, og forholdet mellom opinion og politikk.

Hovedmodul B

Modul B tar for seg politikkens implementering og utfall. Her skal vi studere politikkens konsekvenser for arbeidet i frontlinja og brukernes overgang til arbeid. Begge moduler en komparativ dimensjon som kan sette norske tiltak og utfall i perspektiv. Vi vil utnytte en rekke informasjonskilder: registerdata, surveydata med og uten eksperimentdesign, komparative datasett, dokumentstudier, kvalitative intervjuer og observasjonsdata.

Prosjektorganisering

Prosjektet er et samarbeid mellom to miljøer med solid og kompletterende kompetanse på trygdeforskning: Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Senter for profesjonsstudier (SPS, HiOA). I tillegg konsolideres et samarbeid med UiO / ESOP. Målene for prosjektet er å utføre forskning av høy internasjonal kvalitet, og samtidig bidra til den norske debatten om trygdepolitikken.

Prosjektmål

Et sentralt mål for prosjektet er å spre kunnskap om trygdespørsmål i samfunnet. I løpet av prosjektet vil vi revidere en lærebok om de norske trygdene, og jobbe opp mot det nyetablerte Kompetansesenteret for arbeidsinkludering (KAI) ved HiOA for å styrke samarbeidet mellom forskning og utdanning. Vi vil også utrede mulighetene for å etablere en forskerskole om trygd og aktivering, og samarbeide med Gruppe for trygdeøkonomi ved UiB om minst en felles forskerkonferanse og en felles sluttkonferanse.

Se også:

Forskere: Anne Skevik Grødem, Lars Inge Terum, Harald Dale-Olsen, Erling Barth, Gaute Torsvik, Andreas Eriksen, Talieh Sadeghi, Staffan Kumlin, Anders Molander, Henning Finseraas, Axel West Pedersen, Susana Vilhena, Pål Schøne, Øystein Marianssønn Hernæs, Inés Hardoy, Aksel Hatland, Kalle Moene, Anniken Hagelund, Paolo Giovanni Piacquadio

Innvandring og velferdsstatens politiske bærekraft

Tidsplan: Oktober 2014-Desember 2016
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Formål

Formålet med prosjektet er å bedre vår forståelse av hvordan innvandring påvirker velferdstatens politiske bærekraft.

Del 1

I en del av prosjektet studerer vi politisk bærekraft ved å studere sammenhengen mellom velgernes holdninger til innvandrere og deres oppslutning om velferdsstaten.

Del 2

I den andre delen av prosjektet studerer vi hvordan innvandringsspørsmålet har påvirket stemmegivning og velferdspolitikken.

Mer informasjon om prosjektet og publikasjonsliste finner du i Prosjektbanken.

Forskere: Henning Finseraas, Axel West Pedersen, Magnus Bergli Rasmussen, Ann-Helén Bay, Andreas Kotsadam

Midlertidige ansettelser og grupper med svak tilknytning til arbeidslivet

Tidsplan: Juli 2016-Desember 2017
Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Formålet med prosjektet er å kartlegge, analysere og finne virkninger av midlertidige ansettelser, med særlig henblikk på om den nye generelle adgangen til midlertidig ansettelse fra 1. juli 2015 gir bedre tilgang til det ordinære arbeidsmarkedet for grupper med svak tilknytning til arbeidslivet.

Vi skal kartlegge omfanget og undersøke konsekvensene av midlertidig ansettelse for videre arbeidsmarkedstilknytning for personer.

Videre ønsker vi også å undersøke hva som kjennetegner bedrifter som ansetter midlertidig og om dette har endret seg med lovendringen.

Perspektivene er viktige for å få et helhetlig bilde av virkninger av den generelle adgangen til midlertidige ansettelser.

1+1 prosjektet

Tidsplan: 2016-2020
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Hensikten med «1+1 prosjektet» er å undersøke hva som skjer med elevenes matematikkferdigheter dersom de får en ekstralærer som brukes til å gi elevene undervisning i smågrupper. Målgruppen for prosjektet er elever på småskoletrinnet.

Prosjektet vil foregå i ti større kommuner, geografisk spredt over store deler av landet, fra øst til sør-vest og til nord. Følgende kommuner inngår i prosjektet: Asker, Bærum, Bodø, Drammen, Sandefjord, Sarpsborg, Stavanger, Trondheim, Tromsø og Ålesund. Samlet omfatter prosjektet 160 skoler fra de deltakende kommunene.

For å undersøke om smågruppeundervisning i matematikk øker elevenes ferdigheter i matematikk, gjennomføres en randomisert studie der de deltakende skolene fordeles tilfeldig i to like store grupper – en forsøksgruppe og en sammenligningsgruppe. Skolene i forsøksgruppen får ressurser til å ansette en ekstra lærer, kvalifisert til å undervise i matematikk, mens skolene i sammenligningsgruppen fortsetter som før. Det er viktig at skolene er tilfeldig fordelt i to grupper, slik at de ekstra lærerressursene utgjør den eneste forskjellen mellom gruppene. 

Ved å sammenligne matematikkferdighetene til elevene i forsøksgruppen med sammenligningsgruppen, vil vi undersøke effektene av smågruppeundervisning i matematikk på elevenes læringsutbytte. Prosjektet strekker seg over fire skoleår (2016-2020) og vil bidra med ny kunnskap om effekter av økt lærertetthet i en norsk skolekontekst.

Se også:

1+1 prosjektets hjemmeside

Utdanning til arbeidsoverganger: betydning av arbeidskapasitet, kompetanse og helse

Tidsplan: 2015-2019
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

De potensielt skadelige langtidskonsekvensene av arbeidsledighet og inaktivitet tidlig i livet, både for den enkelte og miljøet, er godt dokumentert. Ungdom i Europa har blitt særlig påvirket av den siste økonomiske krisen (OECD 2010). Unge mennesker med nedsatt arbeidsevne er spesielt sårbare. Ungdomsledigheten og NEET (ikke i arbeid, utdanning eller opplæring) indikatorer er en del av det nye «Scoreboard of key employment and social indicators», som identifiserer hoved sosiale skjevheter og sysselsettingsskjevheter i EU.

Å redusere skolefrafall, styrke arbeidsmarkedsdeltakelsen blant uføretrygdmottakere og oppmuntre til arbeidsmarkedstilknytning blant lavt utdannet ungdom er tre av de tolv viktigste ferdighetsutfordringer som Norge står ovenfor, ifølge OECD Skills Strategy Diagnostic Report for Norge (2014). I dette prosjektet ønsker vi å undersøke disse utfordringene.

Sentrale spørsmål i prosjektet er:

  • Hvordan varierer overgangen mellom utdanning og sysselsetting med fysiske og psykiske helseproblemer?
  • Hvor viktig er helse og ferdigheter for å forklare forholdet mellom å ikke fullføre videregående skole og senere utfall?
  • Er det slik at ungdommer i videregående skole dropper ut "for tidlig", eller kan det være gunstig for noen å droppe ut i oppgangskonjunkturene?
  • Hvor alvorlig er det for senere utfall å være NEET i ung alder, og hvordan varierer resultatene med sen gjennomføring i videregående skole versus annen opplæring eller arbeidsrelaterte erfaringer?
  • Har "Ungdomsgaranti" for de med redusert arbeidsevne bidratt til å øke overgangen til utdanning eller arbeid?
Forskere: Inés Hardoy, Erling Barth, Marte Strøm, Pål Schøne, Sara Cools, Idunn Brekke, Rita Asplund, Karsten Albæk, Lena Lindahl, Caroline Hall

Analyser av sosial bakgrunn, utdannings-, yrkes- og stønadskarrierer til personer med nedsatt arbeidsevne

Tidsplan: 2015-2017
Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Prosjektet har to hovedformål. Det ene er å identifisere faktorer som kan være med på å forklare hvorfor noen personer blir registrert med nedsatt arbeidsevne samt identifisere risiko- og suksessfaktorer for videre forløp for disse personene. Det andre er å undersøke hvilken betydning datakildene har for prediksjonsverdien. Vi skal undersøke hvor langt vi kommer ved bruk av variabler tilgjengelig i administrative registerdata for å predikere sannsynlighet for å bli registrert med nedsatt arbeidsevne, samt hvordan det går med den senere  arbeidsmarkedstilpasningen.  Her skal vi skille mellom data fra NAV og data fra andre administrative registre. Vi vil undersøke forskjellene i forklaringskraften mellom de ulike registrene. 

Personer med redusert arbeidsevne er en veldig heterogen gruppe. Vi fokuserer analysene rundt personer som registreres med nedsatt arbeidsevne allerede i ung alder, nærmere definert som 18-29 år. Denne gruppe er spesielt interessant av flere grunner: 1) livssituasjon og mulighetene på arbeidsmarkedet varierer enormt med alder slik at datakildene vil kunne ha en del å si for prediksjonene; 2) betydningen av en god og effektiv offentlig innsats overfor ungdom står generelt høyt oppe på den politiske agendaen i alle land og 3) tidlig utenforskap predikerer ofte senere utenforskap. Ved å øke forståelsen av hva som bestemmer hvem som blir registrert med redusert arbeidsevne i relativ ung alder, vil vi også bidra til å øke forståelsen av hva som kan redusere omfanget av utenforskap blant voksne personer.

Governing and Experiencing Citizenship in Multicultural Scandinavia

Tidsplan: 2015-2019
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Hva er sammenhengene mellom statsborgerskapslovgivning og menneskers opplevelse av tilhørighet og fellesskap? Prosjektet Governing and Experiencing Citizenship in Multicultural Scandinavia (GOVCIT) utforsker sammenhenger mellom statsborgerskap og integrering. Dette gjør vi både ovenfra og ned – ved å se på lovgivning og politikk – og nedenfra og opp – ved å se på menneskers erfaringer.

De skandinaviske landene har opplevd kulturell og sosial endring som følge av migrasjon. Statsborgerskapslovgivningen er svært ulik, til tross for andre likheter mellom landene. Kravene for å få statsborgerskap er strengest i Danmark, mest liberale i Sverige, mens Norge er i midten. Imidlertid tillater både

Sverige og Danmark har dobbelt statsborgerskap, mens Norge ikke tillater dette. Statsborgerskapet i Skandinavia er også blitt erodert da de fleste rettigheter nå følger permanent bosettelsestillatelse, og ikke statsborgerskap. Fellesskap og tillit på tvers av skillelinjer fremmes aktivt gjennom statsborgerskapspolitikken.

Disse paradoksene på makronivå er et utgangspunkt for prosjektet. Vi gjennomfører dokumentanalyse og intervjuer med politikere ansatte i forvaltningen i de tre skandinaviske landene. På individnivå er vårt utgangspunkt at identitet ikke kan styres juridisk. Menneskers liv og erfaringer påvirkes mer av praksis, fortolkning og forhandlinger, enn av lovens bokstav. Vi er interessert i innvandrerbefolkningens opplevelser av tilhørighet og fellesskap, som statsborgere eller mulige statsborgere, noe vi vil utforske gjennom en skandinavisk survey. I Norge vil vi også arbeide etnografisk for å forstå menneskers erfaringer med å leve i et mangfoldig samfunn. Vi er interessert i erfaringene til personer med og uten innvandrerbakgrunn, som bor i urbane strøk med høy grad av mangfold, og ute i distriktene, langt fra Oslo.

Tilhørighet, fellesskap og integrering står høyt på agendaen i den offentlige debatten. GOVCIT-prosjektet vil bidra med kunnskapsbaserte innspill med fokus på grensesnittet mellom statsborgerskap og integrering.

Prosjektet ledes av PRIO og utføres i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Malmö Institute for Studies of Migration, Diversity and Welfare (MIM) og Institut for statskundskab ved Aarhus Universitet

Mer informasjon om prosjektet finnes på PRIOs nettsider: www.prio.org/Projects.

Forskere: Marta Bivand Erdal, Arnfinn H. Midtbøen, Grete Brochmann, Pieter Bevelander, Per Mouritsen

Familiepolitiske ordninger: Fedrekvote, deling av foreldrepermisjon mellom mødre og fedre og kontantstøtte

Tidsplan: 2015-2016
Oppdragsgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Prosjektformål

Formålet med prosjektet var å sammenfatte og vurdere eksisterende forskning om fedrekvote, virkninger av mødres og fedres deling av foreldrepenger og bruk av kontantstøtte. Hvert år overføres det store summer til foreldrepenger og kontantstøtte til småbarnsforeldre. Utformingen av ordningene påvirker småbarnsforeldres tilpasning i skjæringspunktet mellom yrkesdeltakelse og barneomsorg. 

Prosjektresultater

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ønsket en gjennomgang av eksisterende forskning på familiepolitiske overføringsordninger.

Gjennom tre temanotater har vi sammenfattet eksisterende forskning om konsekvenser av de ulike familiepolitiske overføringsordningene og vurdert styrker og begrensninger ved forskning fra Norge og Norden for øvrig publisert i perioden 2010-2015. Vi har også identifisert kunnskapshull og ubesvarte forskningsspørsmål.

Sosiale mønstre i sykefravær: Betydningen av verdier, holdninger og normer

Tidsplan: 2015-2017
Oppdragsgiver: NFR via Nova

Det står høyt på den politiske agendaen å redusere sykefraværet, og spesielt langtidsfraværet, og i forlengelsen finne årsaker eller mekanismer som fører til sykefravær. Kjernefaktorene som fører til sykefravær er arbeidsforhold, familiesituasjon og helsetilstand. Disse faktorer viser imidlertid at de er langt fra fulldekkende, dvs. det gjenstår et stort "uforklarlig" element eller elementer når det gjelder sykefravær. Til tross for anerkjennelse i den vitenskapelige litteraturen om at verdier, holdninger og normer sannsynligvis bidrar til variasjoner i sykefravær, er empirisk forskning på dette temaet fortsatt relativt liten.
 
Prosjektet tar sikte på å fylle dette kunnskapsgapet gjennom å studere påvirkning av verdier, holdninger og normer på sykefravær, og mer spesielt, hvilken rolle de har i å skape sosiale mønstre i sykefravær. I prosjektet skal forskerne bruke longitudinelle spørreskjemadata koplet til registerdata for et stort utvalg arbeidstakere (NorLAG). Forskerne gjør da en flerdimensjonal og dynamisk tilnærming til studiet av hvordan samspillet mellom verdier og holdninger til faktorene helse, arbeid og familie er relatert til sykefravær i ulike sosiale grupper. Prosjektet er også nyskapende fordi forskerne blant annet skal gjennomføre en vignettstudie om holdninger til sykefravær basert på et utvalg arbeidstakere og et utvalg bedrifter(representert gjennom daglig leder eller HRM-ansvarlig), som skal bidra til å analysere potensielle forskjeller i normer om menn og kvinners sykefravær.

Sentrale forskningsspørsmål er:
 
1. I hvilken grad varierer holdninger til sykefravær på tvers av kjønn, alder, sosioøkonomisk status og bosted.
2. Hvilke individuelle holdninger og verdier kan forutsi kommende sykefravær, og i hvilken grad er denne effekten forskjellig på tvers av sosiale grupper.
3. I hvilken grad kan verdier og holdninger bidra til å forklare forskjeller i sykefravær på tvers av sosiale grupper, sammen med andre forklaringsvariabler som for eksempel helsestatus, arbeidssituasjon og familiesituasjon.
4. I hvilken grad den enkeltes verdier og holdninger modererer sammenhengen mellom helsetilstand, arbeid situasjon og familiesituasjon, og sykefravær.
5. I hvilken grad finner vi ulike normer for sykefravær for menn og kvinner.

Forskere: Harald Dale-Olsen, Tale Hellevik, Marijke Veenstra, Niklas Jacobsson, Kjersti Misje Østbakken, Arne Mastekaasa

Samspillet mellom folketrygdpensjon og tjenestepensjoner i Norge: politiske prosesser og utfall

Tidsplan: 01.09.2014-31.12.2017
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Prosjektdeltakere

Fafo og Institutt for samfunnsforskning utfører dette prosjektet på oppdrag fra Forskningsrådet, under deres program for Evaluering av pensjonsreformen (EVAPEN i VAM). Prosjektet ledes av Fafo.

Prosjektbakgrunn

Prosjektet skal studere det samlede pensjonssystemet, der man tar med folketrygd, AFP og ulike tjenestepensjoner, og hvordan virkningen av dette systemet bidrar til å realisere sentrale mål med pensjonsreformen.

I den første delen analyseres hvordan endringene  i folketrygden har bidratt til å forandre utformingen av forhandlingsbaserte ordninger og tjenestepensjoner.

Videre analyseres hvordan endringer både i offentlige og private pensjonsordninger vil påvirke framtidige pensjonsnivåer for dagens yrkesaktive.

I den siste delen, som ISF har hovedansvar for, analyseres det hvordan arbeidslivets parter og andre interessenter har deltatt i og bidratt til den pensjonspolitiske endringsprosessen og hvordan debatten i media og kommunikasjonen om pensjonsreformen har artet seg.

Se også:

Forskere: Jon M. Hippe, Tove Midtsundstad, Anne Skevik Grødem, Anniken Hagelund, Christine Trampusch, Olli Kangas

NAV som lærende organisasjon

Tidsplan: Desember 2014-mars 2015
Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Prosjektet har to siktemål: 

1) Framskaffe kunnskap om institusjonelle tiltak i NAV som har kompetanseutvikling som formål og oppsummere funn i forskningen som viser hvordan tiltakene bidrar til å gjøre NAV til en lærende organisasjon.

2) Foreslå tiltak som øker NAVs forutsetninger for å være en lærende organisasjon.

Del 1 vil basere seg på senere års norsk forskning på NAV.

Del 2 – Forslag til tiltak for å øke NAVs forutsetninger for å være en lærende organisasjon - vil  relatere seg til det som framkommer av styrker og svakheter i oppsummeringen av forskningen. Styrker og svakheter ved den eksisterende organisasjonen vil bli vurdert i lys av organisatoriske virkemidler og tiltak internt, og i forhold til samspillet med utdannings – og forskningssamfunnet.

Forskere: Ann-Helén Bay, Anne Skevik Grødem, Lars-Inge Terum, Knut Fossestøl

Innovasjon og styring i boligsosialt arbeid vold

Tidsplan: 2014-2015
Oppdragsgiver: Husbanken

Boligsosialt arbeid er et sammensatt og komplisert område innenfor norsk sosialpolitikk. Det pågår et stadig arbeid for å utvikle bedre arbeidsmodeller, og ønsket om innovasjon i sektoren er betydelig.
Ønsket om innovasjon i boligsosialt arbeid er knyttet til det langt større spørsmålet om hvordan man kan tilrettelegge for innovasjon i offentlige tjenester generelt.
Hensikten med prosjektet er å utarbeide en oversikt over litteraturen om sosial innovasjon, med vekt på tjenesteinnovasjon i offentlig sektor, og knytte denne litteraturen til etablert kunnskap om prosesser i norsk boligsosialt arbeid.
Temaer som behandles særlig i litteraturgjennomgangen er organisering og styring, samspill mellom ulike aktører (kommunale, statlige, kommersielle, frivillige – og brukere), mulighetene for spredning av innovasjoner (diffusjon) og erfaringer med ulike finansieringsmodeller.
I tillegg redegjøres det kort for organiseringen av boligsosialt arbeid og eventuelle innovasjoner på dette området i Sverige og Danmark.
I prosjektet ligger en opsjon på et videre prosjekt i 2015, der oppdraget vil være å gjennomføre et feltarbeid som ser på kommunenes erfaringer med boligsosialt arbeid, og diskutere rommet for innovasjon.

Kartlegging av miljøterapautisk arbeid i bo- og støttetilbudet for unge utsatt for tvangsekteskap/æresrelatert vold

Tidsplan: 2014-2015
Oppdragsgiver: Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir)

Institutt for samfunnsforskning har fått i oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) å kartlegge det miljøterapeutiske arbeidet i bo og støttetilbudet for unge som er utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold. Prosjektet har to hovedsiktemål. For det første skal vi beskrive det miljøterapeutiske arbeidet i bo- og støtte tilbudet. Hvilke utfordringer, flaskehalser og potensialer finner vi i arbeidet med å ruste de unge til et liv etter oppholdet i botilbudet? For det andre vil vi løfte frem et brukerperspektiv, gjennom å intervjue nåværende og tidligere beboere. Hvilke behov har beboerne når det gjelder hjelp og oppfølging? Formålet med studien er å dokumentere og analysere erfaringer fra det miljøterapeutiske arbeidet, inkludert brukernes synspunkter, som grunnlag for kvalitetsutvikling i tilbudet.

Arbeidsdeltakelse og stønadsforløp etter utløpet av sykepengeperioden

Tidsplan: 2014-2015
Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Formålet med prosjektet er å kaste lys over hva som skjer med arbeidstakere som har gått på graderte sykepenger og som fortsatt har delvis nedsatt arbeidsevne når sykepengeperiode avsluttes. Prosjektet er delt i en kvantitativ og en kvalitativ del. I den kvantitative delen brukes data fra NAV til å foreta en beskrivende analyse av stønads- og arbeidsmarkedsforløpene til de tidligere mottakere av graderte sykemeldinger. Et utvalg av individer i denne gruppen følges over en periode på to og et halvt år etter sykepengeperiodens utløp. I den kvalitative delen foretas det intervjuer med ansatte i NAVs arbeidslivstjeneste og på lokale NAV-kontor med henblikk på å undersøke arbeidet med oppfølgning av denne gruppen. Spørsmålene som søker belyst er blant andre: Gis det noen oppfølging og tilrettelegging fra arbeidsgivers side for ansatte med delvis nedsatt arbeidsevne skal kunne fortsette i virksomheten etter utløpet av sykepengeperioden? I hvilken grad er fastlegen involvert rundt utløpet av sykemeldingsperioden når det gjelder personer som fortsatt har delvis nedsatt arbeidsevne når sykepengeperioden avsluttes? Hvilken innsats gjør NAV, i den siste fasen før sykepengene utløper og i tiden middelbart etter avsluttet sykepengeperiode, for at personer i denne situasjonen ikke skal falle ut av arbeidslivet?

Gender Segregation in the Labour Market

Tidsplan: 2014-2018
Oppdragsgiver: NFR

Prosjektets bakgrunn

I dette prosjektet undersøker vi blant annet velferdsstatens betydning for kjønnsdeling i arbeidsmarkedet, kvinner og menns karriereutvikling gjennom livsløpet samt ungdommers ideer om hvem som passer til hvilke jobber.

Man kaller det gjerne et «velferdsstatsparadoks» at kvinner og menn – i et land med så høy kvinnelig yrkesdeltakelse – fordeler seg såpass skjevt i arbeidsmarkedet. Kvinner dominerer for eksempel totalt i helsesektoren og menn dominerer fortsatt i stor grad i ledende stillinger i næringslivet. I prosjektet skal forskerne gå dypere inn i dette «paradokset».

Prosjektformål

Prosjektet skal sette det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge i et komparativt perspektiv, ved å sammenlikne norske forhold med forhold i land med andre institusjonelle kontekster. Hvilken betydning har institusjonelle forhold som eksempelvis omsorgsordninger for grad av kjønnsdeling? Og hvordan påvirker utdanningssystemets struktur segregeringen i utdannings- og yrkesvalg?

Ungdoms syn på kjønn og arbeid vil bli undersøkt gjennom en spørreundersøkelse designet for å plukke opp holdninger, verdier og sosiale normer. I hvilken grad opplever de at kvinner og menn «passer til» ulike typer jobber?

Kvinner utkonkurrerer nå menn i oppnådde resultater i utdanningsløpet. Finner vi igjen denne forskjellen når de kommer over i arbeidslivet? Dette vil bli studert blant annet ved å sammenholde karakterer med lønn.

Foruten den horisontale segregeringen, skal også den vertikale segregeringen legges under lupen. På hvilket tidspunkt i karrieren legges grunnlaget for underrepresentasjonen av kvinner i ledelse? Også når det gjelder ledelse vil Norge bli sammenliknet med andre land. Er det for eksempel slik at den norske statens likestillingspolicy bremser organisasjonenes egne likestillingsinitiativer, mens fravær av slik statlig policy får amerikanske organisasjoner til å kompensere med egne tiltak?

Som del av prosjektet vil også arbeidstakeres mobilitet i arbeidsmarkedet og deres bevegelser mellom arbeidsplasser bli studert. Hvilken betydning har barn og hvilken betydning har lønn i denne sammenheng? Medlemmer av samme hushold vil bli sammenliknet, blant annet for å kunne si noe om betydningen av partners jobb og beslutninger tatt på husholdsnivå.

Prosjektet vil i tillegg bidra med ny og oppdatert kunnskap om hvordan menn og kvinner beveger seg i arbeidsmarkedet gjennom livsløpet – det være seg eksempelvis før, under og etter småbarnsfasen.

Prosjektet er nært knyttet til Institutt for samfunnsforsknings CORE – Kjernemiljø for likestillingsforskning.

Utvalgte medieoppslag

The Gender Pay Gap Is Largely Because of Motherhood, 13.5.2017, New York Times

Fire av 100 har kjønnsbalanse, Sigtona Halrynjo, 27.5.2016, Dagens Næringsliv

Jenter velger mer utradisjonelt, Liza Reisel, 8.3.2016, Forskning.no

Jentene er sterkere i hodet, Liza Reisel, 8.3.2016, Dagsavisen

Kronikk: De minkende kjønnsforskjellene, Liza Reisel, Mari Teigen, Kjersti Misje Østbakken, 4.2.2016, Aftenposten

Jevnere kjønnsdeling i arbeidslivet, Liza Reisel, 19.1.2016, Idebanken.no

Kvinner begynner å jobbe i det offentlige når de får barn, Pål Schøne og Sigtona Halrynjo, 1.12.2015, Forskning.no

Kronikk: Fakta om likestillingsparadokset, Liza Reisel og Mari Teigen, 16.1.2015, Morgenbladet

Mer informasjon:

Forskere: Liza Reisel, Pål Schøne, Erling Barth, Mari Teigen, Anne Lise Ellingsæter, Inés Hardoy, Kjersti Misje Østbakken, Sigtona Halrynjo, Ragni Hege Kitterød, Kristinn Hegna, Christian Imdorf, Mary Blair-Loy, Claudia Olivetti, Sari Pekkala Kerr

Understanding the gender gap in sickness absence

Tidsplan: 2013-2016
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

I dette prosjektet undersøker vi tre mulige mekanismer bak kjønnsforskjeller i sykefravær i Norge; (1) Betydningen av å få barn, (2) Investering i helse og (3) Statistisk diskriminering.

Den første delen av prosjektet vil gi en oversikt over sykefraværsmønster over livsløpet med særlig vekt på betydningen av barn i familien. Vi vil også bruke instrument-variabel metoder for å kunne evaluere den kausale effekten av barn på sykefravær. 

Den andre delen av prosjektet undersøker nærmere det tilsynelatende paradokset at kvinner har høyere sykefravær, men allikevel lever lenger. En mulig forklaring på dette kan være at kvinner i større grad og på et tidligere tidspunkt går til lege eller på annen måte tar bedre vare på egen helse. En annen forklaring er at det er biologiske forskjeller mellom menn og kvinner i typen sykdom og hvor fort man blir frisk. Vi ønsker å undersøke betydningen av forskjeller i adferd ved å sammenligne adferd etter sykdom som biologisk rammer menn og kvinner likt.

Den tredje delen av prosjektet undersøker om høyt sykefravær blant kvinner i seg selv gir lavere terskel for å sykemelde seg. En grunn til dette kan være at arbeidsgivere forventer at kvinner har høyt fravær sammenlignet med menn og at fravær derfor ikke gir det samme negative signalet til arbeidsgiver for kvinner. (Karriere-) kostnaden av å være hjemme når man er syk kan derfor være lavere for kvinner.

Forskere: Marte Strøm

Institusjonell endring i demokratiske samfunn

Tidsplan: 2013-2017
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Samarbeidsprosjekt mellom Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Uio; Institutt for samfunnsforskning; Fafo

Hvordan konstitueres moderne samfunn? Sosiologisk teori er preget av et «ovenfra og ned»-perspektiv, eller av enkeltstående karakteristikker. Dette prosjektet vil gå en annen vei, nedenfra og opp, for å beskrive hvordan store samfunnsdannelser kan henge sammen.

Tre avgrensninger trekkes opp: Fokus på (i) mekanismer og mønstre for institusjonell endring, (ii) et begrenset sett av institusjoner, (iii) demokratiet som konstitutivt i prosesser i moderne samfunn. Empirisk legges hovedvekten på samfunn av skandinavisk type. At skandinaviske samfunn har en stat som er sterk og liberal på en gang, gjør samfunnslivet forskjellig fra grunntrekkene i internasjonal
litteratur. Dette krever omfattende komparative perspektiver.

Prosjektet faller i tre hoveddeler:

Del A avklarer normativ teori om demokrati, samt teori om institusjonell endring. En viktig inspirasjon for demokratiteorien er John Rawls’ normative teori, som også tar opp spesifiserte institusjoner som offentlighet, arbeidsliv og velferdsstat. Forståelsen av institusjonell endring utvikles i lys av teorier om variasjoner i kapitalisme og i velferdsstatsregimer.

Del B går inn på endringer i offentligheten. En linje peker mot generelle problemer knyttet til ytringsfrihet og politisk kommunikasjon, rasjonalitetsgrunnlag og normer for politisk debatt. En annen retter seg mot virkningene av nye sosiale medier, både på mobilisering til deltakelse i en demokratisk offentlighet og på informasjonsstrømmer i samfunnet.

Del C tar opp institusjonelle endringer i arbeidsliv og velferdsstat, og hva som kjennetegner Skandinavia, sammenliknet med Kontinental -Europa og den angloamerikanske verden. Typologier som skiller ut disse formene er velkjente, men er overveiende statiske. Prosjektet vil forstå dynamikken bedre, og dermed hva som skaper stabilitet og endring i den nordiske kombinasjonen av arbeidsliv og velferdsstat.

Prosjektet bygger på omfattende empirisk forskning ved alle tre samarbeidende miljøer.

Ethnic differences in labour market participation, health and sickness absence among parents caring for disabled or chronically ill children

Tidsplan: 2013-2017
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Målet med dette prosjektet er å belyse hvordan mødre og fedre med alvorlig syke barn innretter seg i arbeidslivet når de har omsorgsansvar for et barn med en alvorlig kronisk sykdom eller en alvorlig form for funksjonshemning, og hvordan denne ekstra "byrden" kan tenkes å påvirke foreldrenes helse og velferd, samt deres sykefravær og arbeidstilknytning.

Prosjektet skal bidra til mer kunnskap om hvordan dette arter seg i ulike familier med hensyn til innvandrerbakgrunn og opprinnelsesland. Vi vil se på betydningen av kjønn, yrke og utdanningsnivå for hvordan ulike familier balanserer omsorgsansvar og yrkesdeltakelse, og igjen hvordan dette påvirker foreldrenes sykefravær. Prosjektet har en kvalitativ del og en kvantitativ del. Den kvalitative delen består av intervjuer og fokusgrupper med foreldre fra Pakistan, Vietnam og Polen, som har kronisk syke eller funksjonshemmede barn. I det kvantitative delprosjektet kobler vi sammen en rekke offentlige registrere, deriblant forløpsdatabasen FD-Trygd, medisinsk fødselsregister og folkeregisteret. Ved hjelp av disse registrene kan vi identifisere mødre og fedre med alvorlig syke eller funksjonshemmede barn og følge deres arbeidsmarkedstilknytning og sykefravær over tid.

Mer informasjon og publikasjonsliste finner du i Prosjektbanken.

Forskere: Liza Reisel, Hilde Lidén, Marjan Nadim, Lisbeth Gravdal Kvarme, Elena Albertini Früh, Margarete Vollrath, Henrik Holmstrøm, Ragnihild Gardsjord, Petra Aden, Marie-Aline Charles, Idunn Brekke

Striving for excellence, learning to cope?- Employer strategies for managing sick leaves and emplyee health over the decades.

Tidsplan: 2013--2016
Oppdragsgiver: NFR

Prosjektets hovedmål er å bidra til en forståelse av hvilken rolle arbeidsgivers strategier for å håndtere sykefravær og sikre ansattes helse har endret seg over de siste tiårene, og hvordan disse endringene har påvirket ansattes sykefravær og tilbaketrekking fra arbeidslivet. Prosjektets underordnete målsettinger som å gi en forståelse for i) betydningen av endringen i sykelønnsordninger og arbeidsmiljø, ii) mulige konflikter mellom gradering av sykefravær og arbeidsstruktur, iii) sammenhengen mellom tidligpensjonering, sykefravær og uførhet, iv) arbeidsgivers strategier for langtidssyke ansatte og ansatte med varig svekket helse, v) sortering av ansatte etter helse og eventuell polarisering av arbeidslivet, vi) endret sosial interaksjon over tid på arbeidsplassen og i nabolaget med fokus på sykefravær og tilbaketrekking fra arbeidslivet.

Delprosjekt 1 analyserer hvordan endringer i de private sykelønnsordningene påvirker ansattes sykefravær. Delprosjekt 2 analyserer i hvilken grad hvor lett arbeidsgiver mener at et gradert sykefravær kan tilpasses, har betydning for i hvordan gradert sykefravær er mer vellykket enn permanent fravær for det å få arbeidstakere tilbake permanent i jobb samt videre tilknytning til arbeidslivet. Delprosjekt 3 analyser i hvilken grad pensjonsreformen i 2011 har påvirket sykefravær og ansattes tidligpensjoneringsatferd. Delprosjekt 4 studerer arbeidsgivers strategier for å håndtere ansatte med langtidssykefravær og/eller ansatte med varig nedsatt helse og funksjonsevne. Delprosjekt 5 analyserer arbeidsgivers rekrutteringsstrategier og om hvordan dette har endret seg over tid, og med mulige konsekvenser for sortering av arbeidstakere etter helse og medfølgende polarisering. Delprosjekt 6 analyserer til slutt sosial interaksjon på arbeidsplassen og i nabolaget, og ser nærmere på om disse har endret seg over 10-årene. 

 Prosjektet vil ha en komparativ dimensjon, idet deler av analysene vil sammenligne Norge og Storbritannia.

Prosjektets data består av panelregisterdata knyttet til hele bedrifts-, foretaks- og arbeidstaker-populasjonene i Norge 1995-2013, samt data fra bedriftsspørreundersøkelser gjennomført i 1997 og 2003, samt data fra en ny spørreundersøkelse, Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2012 (ABU2012) om bedrifters arbeidsrelaterte tilpasninger. Dette sikrer at også spørreskjemadata foreligger for et panel av norske bedrifter fra 1997 til 2012. 

Forskere: Harald Dale-Olsen, Bernt Magne Bratsberg, Tove Midtsundstad, Arne Mastekaasa, Alex Bryson, Anna Aasen Godøy

CORE - Kjernemiljø for likestillingsforskning

Tidsplan: 2013-
Oppdragsgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

 

CORE – Kjernemiljø for likestillingsforskning er et tverrfaglig forskningsmiljø ved Institutt for samfunnsforskning, med spisskompetanse og hovedfokus på likestilling og likestillingsutfordringer i arbeidslivet.

CORE ble etablert våren 2013 og er finansiert av Barne- og likestillingsdepartementet. Mari Teigen ved Institutt for samfunnsforskning er leder for CORE.

Besøk CORE – Kjernemiljø for likestillingsforskning sin egen hjemmeside på www.likestillingsforskning.no for mer informasjon.

Network of independent Experts on Social inclusion

Tidsplan: 2012-2013
Oppdragsgiver: CEPS/INSTED , EU

Formålet med prosjektet er å analysere utviklingen i politikken for å bekjempe fattigdom og fremme sosial inkludering i EUs medlemsland samt i en rekke tilknyttede land, herunder Norge. Prosjektet blir finansiert av EU-kommisjonen og koordineres av CEPS/INSTEAD i Luxembourg.

It happened here. The Norwegian pension reform, process and content

Tidsplan: 2011-2013
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet som en del av programmet for Evaluering av pensjonsreformen (EVA-PEN) og det gjennomføres i samarbeid mellom ISF, Rokkansenteret og Økonomisk institutt ved universitetet i Bergen.

Prosjektet består av to moduler. I den første modulen studeres den politiske prosessen bak pensjonsreformen, slik den utviklet seg før, under og etter Pensjonskommisjonens arbeid. Den overordnete problemstillingen er å forklare hvordan det var mulig å få gjennomført en strukturell pensjonsreform i Norge på tross av at behovet for en slik reform er mindre åpenbart enn andre land på grunn av eksepsjonelt sterke statsfinanser og fraværet av en akutt økonomisk krise. Vi vil bruke sammenligner med tilsvarende reformprosesser i Sverige og Danmark som en kilde til undring, forklaring og evaluering. Data i denne delen av prosjektet vil bestå av offentlige dokumenter og intervjuer med sentrale aktører i reformprosessen.

I modul B vil vi studere det reformerte pensjonssystemet i et komparativt perspektiv med vekt på systemets økonomisk bærekraft og det evne til å gi en tilfredsstillende inntektssikring i alderdommen. Den økonomiske bærekraften vil bli analysert primært ved hjelp av generasjonsregnskapsmetodikk, mens det fremtidige ytelsesnivået til ulike kategorier av lønnstakere vil bli analysert ved hjelp av data fra EU og OECD.

Mer informasjon og publikasjonsliste finner du i Prosjektbanken.

Forskere: Axel West Pedersen, Ann-Helén Bay, Mari Teigen, Urban Lundberg, Rune Ervik, Tord Skogedal, Alf Erling Risa

Utkontraktering av skandinaviske velferdssamfunn?

Tidsplan: 2012-2016
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Vinna eller försvinna? Organisationerna och marknadsstyret ...

Selvejende institutioner i Danmark. Institutionernes udvikling ...

Kommersielle insentiver fremmer ikke ideelle velferdstjenester

Et av de mest aktuelle samfunnsspørsmålene i dag er hvem som skal drive velferdstjenestene, og hvordan tjenesteoppdrag skal fordeles og styres. Det er liten uenighet om at det offentlige skal betale for de mest sentrale tjenestene innen undervisning, helse og sosiale tjenester i Skandinavia. Det er likevel stor variasjon i hvordan velferdstjenester fordeles og styres mellom landene, viser prosjektets publikasjoner. Ved å sammenligne utviklingen kan man se hvilke resultater de ulike styringsvirkemidlene har for sammensetningen av kommersielle, ideelle og offentlige aktører, og for brukerne av tjenestene.

De institusjonelle, legale og politiske rammebetingelser adskiller seg fra hverandre på vesentlige punkter med hensyn til å legge til rette for velferdsmiks av offentlige, kommersielle og ideelle aktører. Sverige har gått lenger når det gjelder innføring av brukervalg og penger som følger brukerne, reduserte barrierer for å etablere nye tjenesteytende institusjoner, og å tillate uttak av fortjeneste. Dette har skapt et sterkt vekstinsentiv i de fortjenesteorienterte bedriftene som tilbyr velferdstjenester. Det har også tiltrukket seg internasjonal investorkapital. Andelen av kommersielle tjenesteytere har økt fra 9 til 19 prosent av de sysselsatte på velferdsfeltet, mens offentlig sektor går tilbake og de ideelle holder seg på 3 prosent. Norge og Danmark har til sammenligning et sterkere innslag av ideelle aktører med hhv 8 og 14 prosent av velferdssysselsettingen men de kommersielle vokser raskere.

Ulike retningsvalg får konsekvenser for hvordan brukere og deres pårørende kan medvirke til styring og utforming av tjenestene. Hvilket rom gis det for å være aktive medborgere? For å undersøke dette har forskerne på prosjektet gjort casestudier av private og offentlige skoler og institusjoner for eldreomsorg i to kommuner i hvert av de tre skandinaviske landene. Det er slående liten variasjon mellom eldreinstitusjoner når det kommer til aktivt medborgerskap. For skoler er det større forskjeller og her er et gjennomgående trekk at ideell skoler gir større mulighet til foreldre og elever til å medvirke og styre tjenestene, og at dette er betinget av den offentlige reguleringen av tjenesteområdet. Når ideelle institusjoner får handlingsrom fra offentlige reguleringer samtidig som brukerne kan velge institusjoner som passer deres preferanser, er betingelsene gunstige for at ideelle kan utvikle særpreg og legge til rette for aktivt medborgerskap for innbyggerne.

I Sverige har man innført brukervalg på stadig flere områder uten noen virkemidler for å sikre de ideelles bidrag i velferdsmiksen. Utfordringen blir da å samtidig skape rammevilkår for ideelle velferdsentreprenører på områder der de kan bidra med mangfold, innovasjon og tillitsverdige tilbud til svake grupper. Den danske modellen med flere differensierte styringsverktøy er et bedre utgangspunkt for å oppnå dette.

Det er utgitt en rapport fra prosjektet med populærvitenskapelig oversikt over de viktigste funnene. I tillegg har Palgrave Macmillan (nivå II) akseptert en redigert bok med 8 kapitler fra prosjektet for publisering etter konsulentvurderinger. Denne vil utkomme i løpet av 2017.

Forskere: Karl Henrik Sivesind, Lars Skov Henriksen, Jo Saglie, Signe Bock Segaard, Håkon Solbu Trætteberg, David Feltenius, Malene Thøgersen

Support for the Affluent Welfare State

Tidsplan: 2012-2015
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

The study's primary objective is to study the joint impact of the national and local contexts (public and private affluence, inequality, ethnic heterogeneity, and the public sphere) on attitudes and behaviour related to the welfare state.

This is achieved through the following secondary objectives:

  • analyze how context affects formation/definition of interests, perceptions of fairness/reciprocity, and social capital/trust.
  • study causal links between these aspects, and gauge their significance for support for welfare policies, taxation, and redistribution.
  • examine also contextual aspects of the public sphere (agenda-setting and framing), employing survey experiments to analyze how public sphere and exogenous context jointly interact in affecting individuals

We will analyze the attitudes and behavior on which the modern welfare state rests. Such support is studied broadly, including how people define their economic interests, how they perceive the fairness of procedures and outcomes, and whether they trust and interact with fellow citizens in civil society.

The overriding question is how orientations are affected by local and national context. We will analyze the effects of local variation in Norway, but also compare a large number of European countries with each other. Four groups of contextual factors are considered:

(1) public and private affluence
(2) the level and structure of economic inequality
(3) variations in ethnic heterogeneity, and
(4) variations in the mass mediated public sphere.

We will jointly consider several groups of contextual factors, analyzing how they work in combination by uniting studies of national and local contexts under one framework. Finally, we will also systematically include the public sphere as a source of contextual variation, focusing on how agenda-setting and framing at the elite level affect citizens in combination with external conditions.

In order to do so we will conduct a citizen survey in  Norwegian municipalities with a panel design (waves in 2013-15) and a stratified sample. This survey measures all key concepts and can be matched with unique contextual data.

The design allows separation for of self-selection processes from genuine contextual causal impact. It also allows analysis of dynamic contextual changes.

Moreover, we will study election campaigns in eight countries asking how important issues of the welfare state have been framed in the public sphere by political actors. The impact of such variation is studied in randomized experiments in Norway, Sweden and Germany. This allows studies of how "agenda-setting" and "framing" interact with contextual conditions.

Publications

Papers:  

Kumlin, Staffan. 2014. "Policy Feedback in Political Context: Unemployment Benefits, Election Campaigns,and Democratic Satisfaction", in Kumlin, STaffan and STabdelmann-Steffem, Isabelle. How Welfare States Shape the Democratic Public: Policy Feedback, Participation, Voting, and Attitudes. Cheltenham, UK: Edward Elgar Publishing.

Kumlin, Staffan. 2014. “Informed Performance Evaluation of the Welfare State? Experimental and Real-world Findings", in Kumlin, Staffan and Stadelmann-Steffen, Isabelle. How Welfare States Shape the Democratic Public: Policy Feedback, Participation, Voting, and Attitudes. Cheltenham, UK: Edward Elgar Publishing.

Kumlin, Staffan and Stadelmann-Steffen, Isabelle. 2014. “Citizens, Policy Feedback, and European Welfare States”, in Kumlin, Staffan and Stadelmann-Steffen, Isabelle. How Welfare States Shape the Democratic Public: Policy Feedback, Participation, Voting, and Attitudes. Cheltenham, UK: Edward Elgar Publishing.

Kumlin, Staffan and Stadelmann-Steffen, Isabelle. 2014. “How Welfare States Shape the Democratic Public: Borrowing Strength Across Research Communities”, in Kumlin, Staffan and Stadelmann-Steffen, Isabelle. How Welfare States Shape the Democratic Public: Policy Feedback, Participation, Voting, and Attitudes. Cheltenham, UK: Edward Elgar Publishing.

Wollebæk, Dag, Steen-Johnsen, Kari and Enjorlas, Bernand. 2013. “Rallying Without Fear. Political Consequences of Terror in a High Trust Society”, in Sinclar, Samuel J. and Antonius, Daniel. The Political Consequences of Terror. Cambridge, MA: Harvard University Press.

Wallmann Lundåsen, Susanne and Wollebæk, Dag. 2013 “Diversity and Community Trust in Swedish Local Communities” Journal of Elections, Public Opinion and Parties. 23(3):299-321

Books:

Ødegård, Guro, Loga, Jill, Steen-Johnsen, Kari and Ravneberg, Bodil (eds). 2014. Fellesskap og Forskjellighet. Integrasjon og Nettverksbygging i Flerkulturelle Lokalsamfun. Oslo: Abstrakt Forlag

Kumlin, Staffan and Stadelmann-Steffen, Isabelle (eds) 2014. How Welfare States Shape the Democratic Public: Policy Feedback, Participation, Voting, and Attitudes. Cheltenham, UK: Edward Elgar Publishing.

Johansson, Bengt, Kumlin, Staffan, Naurin, Elin and Wängerud, Lena. 2014. Det Politiska Spelet: Medborgare, Medier och Politiker  i den Representative Demokratin. Lund: Studentlitteratur

Trägårdh, Lars, Wallman Lundåsen, Susanne, Wollebæk, Dag and Svedberg, Lars. 2013. Den Svala Svenska Tilliten. Förutsättningar och Utmaningar. Stockholm: SNS förlag

 

 

On the margins - Sickness absence and labour marked exclusion in high risk groups. The case of Immigrants (IMMSICK)

Tidsplan: 2010-2015
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Prosjektet skal analysere sykefravær blant ikke-vestlige innvandrere. Prosjektet skal se på betydningen av helse og slitasje. Videre skal vi se på betydningen av nedbemanninger og omstillinger på sykefravær. Prosjektet skal også analysere hvordan dialogmøter fungerer for innvandrere. Prosjektet vil kombinere kvantitativ og kvalitativ forskning.

Forskningssamarbeid ESOP

Tidsplan: 2007-2016
Oppdragsgiver: ESOP

ISF har et pågående forskningssamarbeid med ESOP knyttet til problemstillinger rundt oppslutning om velferdsstaten, sammenhengen mellom likhet i arbeidsmarkedet og velferdsstatens sjenerøsitet samt produktivitetsvirkninger av sammenpressede lønnsstrukturer. ISF og ESOP samarbeider også innenfor enkeltprosjekter innenfor temaer knyttet til trygd og sysselsetting. På ISF koordineres samarbeidet av Erling Barth, som også er medlem av forskergruppen på ESOP.

Forskere: Erling Barth, Kalle Moene

Trygd i kontekst. Rettferdighet, Effektivitet, Fordeling (TREfF)

Tidsplan: 2010-2015
Oppdragsgiver: NFR

Trygd i kontekst – Rettferdighet, Effektivitet, Fordeling (TREfF) er et samarbeid mellom tre hovedpartnere: Institutt for Samfunnsforskning, NOVA og Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo.

 Prosjektet tar utgangspunkt i det klassiske trygdepolitiske dilemmaet mellom rettferdighet og effektivitet. Balansegangen mellom hensynene til trygghet for inntekt – fordeling – og insentiver til arbeid er krevende både for politikkutformere og for førstelinjetjenesten. TREfF skal gi kunnskap om hvordan dagens ordninger virker, men også bidra med kunnskap og prinsipielle drøftinger med relevans for utviklingen av ny politikk og nye virkemidler. Et viktig premiss for TREfF er at trygdeordningene og deres virkninger bare kan forstås om de ses i en bredere samfunnsmessig kontekst der de virker i samspill med andre velferdsstatlige ordninger, arbeidslivets organisering, bedrifters tilpasninger og valg, samfunnsmessige normer, individuelle preferanser og begrensninger, og faktisk implementering. TREfF består av tre hovedmoduler:

1) Institusjoner, politikk og fordeling i komparativt perspektiv. Med utgangspunkt i tesen om at ”politics matters” skal vi studere trygdeordningenes utforming og utfall.

2) Lokal rettferdighet. Modulen tar utgangspunkt i tesen om at portvaktene tenderer til å fremme passive stønader framfor aktivering og selvforsørging.

3) Arbeidstakere og arbeidsgivere: Når er insentiver effektive? Modulen skal forklare tilpasninger og overganger for personer som står utenfor eller i randsonen av arbeidsmarkedet, sett både fra etterspørselssiden og tilbudssiden i arbeidsmarkedet.

Gjennom å utvikle en arena for koordinert forskning og dialog mellom forskere og institusjoner med kompetanse på ulike sider av trygdesystemet ønsker vi å: 1) Produsere forskning av høy vitenskapelig kvalitet med sikte på internasjonal publisering. 2) Bidra til rekruttering og kompetanseoppbygging om trygdefaglige problemstillinger. 3) Gjennom empiriske studier gi et bedre kunnskapsgrunnlag for en videre debatt om de norske trygdeordningenes utforming og normative grunnlag.

 Se også prosjektets webside: www.samfunnsforskning.no/treff

Forskere: Erling Barth, Ann-Helén Bay, Harald Dale-Olsen, Anniken Hagelund, Inés Hardoy, Staffan Kumlin, Axel West Pedersen, Marianne Røed, Pål Schøne, John K Dagsvik, Harald Grimen, Aksel Hatland, Håvard Helland, Bjørn Hvinden, Jorun Jessen, Tom Kornstad, Karl Ove Moene, Anders Molander, Terje Skjerpen, Lars Inge Terum, Henning Finseraas

Friends or foes? Understanding the role of firms and workplaces for worker health

Tidsplan: 2008-2013
Oppdragsgiver: NFR

Prosjektet tar sikte på å framskaffe kunnskap om betydningen av bedrifters tilpasning for ansattes helse. Mens det er den individuelle arbeidstaker som blir syk og er fraværende fra jobb, så vil dette bli sterkt påvirket av kjennetegn ved arbeidsplassen og virksomheten. Delprosjekter vil fokusere på betydningen av eierskap og ledelsesstruktur, normer og sosial interaksjon, avlønningsformer, konkurranse, samt hvordan de forannevnte forhold er viktig for helseforskjeller knyttet til kjønn og etnisitet.

Forskere: Harald Dale-Olsen, Inés Hardoy, Pål Schøne, Hensing Gunnel, Niels Westergård Nielsen, Osland Oddgeir Kjell, Arne Mastekaasa, Idunn Brekke, Kjersti Misje Østbakken

Integrasjon og utstøting av sivilsamfunnet

Tidsplan: 1995-2001
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Hovedhensikten med prosjektet er å undersøke frivillige sammenslutningers evne til å integrere medlemmer og deltakere. I pro-sjektets første fase undersøkes statistiske sammenhenger mellom deltakelse på den ene siden, og region, organisasjonstype og indi-viduelle egenskaper på den annen. Særlig fokus er satt på integrasjonen av marginale grupper. Prosjektets annen del består av case-studier, der deltakelse vil bli undersøkt i et utvalg organisasjoner for å få oversikt over integrerende og ekskluderende mekanismer.

Forskere: Håkon Lorentzen