English
Vi forsker på > Valg og demokrati > Prosjekter  

Prosjekter (Valg og demokrati)

Undersøkelse om lokale folkeavstemninger

Tidsplan: Januar 2017-september 2017
Oppdragsgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Prosjektbakgrunn

217 lokale folkeavstemninger ble holdt i norske kommuner i forbindelse med kommunereformen. Dette har ført til kritisk oppmerksomhet om folkeavstemninger som demokratisk verktøy.

Det er reist spørsmål om den praktiske gjennomføringen av slike  folkeavstemninger (blant annet hvordan spørsmål og svaralternativ skal utformes), og om det er behov for nasjonale retningslinjer.

Prosjekttilnærming

Prosjektet kartlegger og diskuterer ulike sider ved de lokale folkeavstemningene om kommunesammenslåing, og folkeavstemningers rolle i kommunale beslutningsprosesser mer generelt.

Delprosjekter

Nærmere bestemt inngår sju delprosjekter, med ulike typer data og metoder:

1. En forskningsbasert oversikt over bruken av lokale folkeavstemninger

2. Analyser av eksisterende data om folkeavstemningene som er holdt

3. Gjennomføring og analyse av en nettbasert spørreundersøkelse til kommuner som har gjennomført folkeavstemning

4. Analyser av kvalitative intervjuer fra et prosjekt om evaluering av kommunereformen

5. Analyser og diskusjon av valgordning (metoder for alternativ stemmegivning)

6. Analyser av surveydata fra Medborgerpanelet ved Universitetet i Bergen

7. En avsluttende drøfting av spørsmål knyttet til folkeavstemninger og legitimitet

Prosjektet vil samarbeide nært med – og utnytte data fra – prosjektet Det kommunale og regionale sjølvstyrets grenser under omforming. Ein studie av prosessane knytt til kommunereforma 2014–2019.

Forskere: Jo Saglie, Signe Bock Segaard, Tor Bjørklund, Jan Erling Klausen, Morten Werring, Bjarte Folkestad

Samepolitikkens grenser: Innenfor- og utenforposisjoner i samisk samfunnsbygging

Tidsplan: Januar 2017-juni 2019
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Prosjektbeskrivelse

Prosjektet handler om ulik grad av tilknytning til det samiske samfunnet og det samiske politiske systemet i Norge og Sverige: Hvem er «innenfor» og «utenfor»? I hvilken grad trekkes det grenser mellom dem som inkluderes i samisk samfunnsbygging og samisk politikk, og dem som står utenfor?

Hovedtema 1

Et hovedtema er folk med samisk tilknytning som ikke har skrevet seg inn i sametingenes valgmanntall, eller ikke oppfyller kriteriene til å gjøre det. Da sametingene ble etablert, måtte man avklare hvem som har rett til å skrive seg inn i manntallet og delta i samisk politikk, og dermed også hvem som ikke har det. Vi skal gjennomføre kvalitative intervjuer og studere medieinnhold. Slik vil vi studere holdninger til dette spørsmålet i det offentlige samiske ordskiftet, blant de ikke-innmeldte samene selv, og blant politiske aktører.

Hovedtema 2

Et annet hovedtema er ulik grad av samisk tilknytning blant den manntallsførte delen av den samiske befolkningen. Dette gjøres ved hjelp av kvantitative velgerundersøkelser. Vi spør i hvilken grad økende urbanisering fører til svakere tilknytning til det samiske, og til konflikter mellom «bysamer» og samer i de tradisjonelle bosettingsområdene.

Hovedtema 3

Et tredje hovedtema er hva som regnes som samisk og ikke-samisk i samisk politikkutforming, som i økende grad bygger på statistikk. Ved hjelp av kvalitative intervjuer og dokumentstudier vil vi kartlegge hvordan samisk statistikk brukes i politikkutformingen, og hvordan grensene mellom «innenfor» og «utenfor» trekkes i samisk statistikk.

Tilnærming

Gjennom hele prosjektet vil vi sammenligne Norge og Sverige. Til tross for at Norge og Sverige på mange måter ligner hverandre, er det store forskjeller i de to statenes samepolitikk, og i de to sametingenes lovgrunnlag og utforming. Det er også forskjeller mellom landene når det gjelder sametingsvelgernes forhold til Sametinget og til staten.

Se også:

Forskere: Jo Saglie, Johannes Bergh, Torunn Pettersen, Mikkel Berg-Nordlie, Per Selle, Kristin Strømsnes, Stefan Dahlberg, Ulf Mörkenstam, Ragnhild Nilsson

Sametingsvalgundersøkelsen 2017

Tidsplan: Desember 2016-desember 2020
Oppdragsgiver: Sametinget

Prosjektets hoveddel

En hoveddel i prosjektet er en representativ velgerundersøkelse  med et utvalg fra Sametingets valgmanntall, som gjennomføres ved sametingsvalget 2017. Dette er en oppfølging av tidligere undersøkelser fra 2009 og 2013.

Sentrale tema er blant annet:

1. Valgdeltakelse og innmelding i manntallet

2. Stemmegiving og konfliktlinjer

3. Dagsorden – saker som er viktige for stemmegiving

4. Politisk tillit

Arbeidspakke A

Prosjektet omfatter dessuten to dybdestudier. Arbeidspakke A ser på hvordan institusjonaliserte og semi-institusjonaliserte samiske arenaer brukes for å nå samiske velgere, samt bruk og betydning av sosiale medier.

Arbeidspakke B

Arbeidspakke B ser på forholdet mellom de gruppene som stiller til valg til Sametinget og det øvrige sivile samiske sivilsamfunnet. I hvilken grad eksisterer et samisk sivilsamfunn, og hvor nært er forholdet mellom samiske sivilsamfunnsgrupper og valglister?

Forskere: Jo Saglie, Johannes Bergh, Torunn Pettersen, Eli Skogerbø, Mikkel Berg-Nordlie, Per Selle, Kristin Strømsnes

På toppen av styringssystemet: Vekst, integrasjon og samordning

Tidsplan: November 2016-Juli 2019
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

colourbox_organisasjonskart

Illustrasjon: Colourbox.

Prosjektbeskrivelse

Prosjektet skal studere sammenhenger mellom sentrale endringer i norske departementer – flere regjeringspolitikere, større kommunikasjonsavdelinger, tettere integrasjon politikk/administrasjon – og ulike former for samordning på departementsnivå og mellom regjeringsapparatet og parlamentet.

Prosjektet er et samarbeid mellom forskere ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus samt Direktorat for forvaltning og IKT (Difi). Prosjektet tar opp spørsmål i skjæringsfeltet mellom politikk og administrasjon, i forlengelsen av forhold som også tidligere har blitt belyst av Difi (også som Statskonsult). Samarbeidet med forskningsmiljøene vil også styrke kompetanseprofilen i Difi.

Prosjektets hovedmål

Prosjektet skal vurdere forslag til bedre samordningsevne innenfor følgende tre grupper av tiltak: prosessuelle endringer, strukturelle endringer og skriftliggjøring av uformelle normer og regler. 

Forskningsspørsmål

Fire forskningsspørsmål strukturerer prosjektet:

  • Hvordan påvirkes regjeringsapparatets evne til vertikal og horisontal samordning av at den politiske ledelsen har blitt større?
  • Hvordan påvirkes regjeringsapparatets evne til vertikal og horisontal samordning av stadig større kommunikasjonsenheter?
  • Har veksten i politisk ledelse ført til økende integrasjon med embetsverket?
  • Hvordan påvirker endringene på toppen i norske departementer forholdet mellom regjeringsapparatet og Stortinget?

Prosjekttilnærming

Forskningsprosjektet er komparativt gjennom studier av Norge, Sverige og Danmark.

Prosjektet skal gjennomføre intervjuer med den administrative toppledelsen i Norge, Sverige og Danmark, for å sammenligne styringssystemene i de tre landene. I Norge vil det også bli gjennomført en spørreundersøkelse og supplerende intervjuer med politikere.

Mer informasjon:

Forskere: Rune Karlsen, Kristoffer Kolltveit, Jostein Askim

Disruptive Change and New Media Policies: A Field Approach

Tidsplan: Desember 2016-Desember 2019
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Prosjekttilnærming

Prosjektet kombinerer studier av mediebruk og mediepolitikk over tid med dagsaktuelle feltstudier av den norske mediesektoren.

Tilnærmingen gjør det mulig å studere effekten av tidligere mediepolitiske tiltak på dagens situasjon, og gi historisk kunnskap som vil informere analysene av dagens utfordringer i mediesektoren.

Feltstudier av den norske mediesektoren, der vi inkluderer undersøkelser av både nye og tradisjonelle aktører, vil gjøre det mulig å analysere hvordan digitaliseringen har påvirket mangfold og kvalitet.

Dette kombineres med en analyse av et unikt og komplekst datasett om individuell mediebruk i Norge over en 20 års periode. For å studere sammenhengen mellom mediediversitet og politisk kunnskap, benyttes komparative data fra mer enn 20 vestlige land over de samme to tiårene.

Prosjektrelevans

Prosjekt vil gi en sterkt tiltrengt empirisk beskrivelse av hvordan digitalisering og globalisering påvirker dagens mediesystemer både på felt-, organisasjons- og individnivå.

Resultatene vil også bidra til å reise grunnleggende spørsmål om potensialet for offentlig mediepolitikk i en situasjon med eksponentielt tiltagende nyhetstilbud, der feltet har åpnet seg opp for en rekke nye aktører.  

Mer informasjon:

Det kommunale og regionale sjølvstyrets grenser under omforming. Ein studie av prosessane knytt til kommunereforma 2014–2019

Tidsplan: Januar 2016-desember 2019
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Prosjektet "Reshaping the Map of Local and Regional Self-Government. A study of the Norwegian Local Government Reform processes 2014-2019" er eit samarbeid mellom fleire norske og nordiske samfunnsforskarar – og forskarmiljø.

Utfallet av kommunereforma er enno (ved prosjektstart 1.2.2016) uvisst, men reforma er potensielt den mest gjennomgripande politiske-administrative reforma i Noreg på fleire tiår. Den offentlege interessa for prosessane er stor.

Føremål

Føremålet med prosjektet vårt er å skildre og å analysere kommunereforma slik ho manifesterer seg, frå reforma vart initiert i 2014 og fram til og med 2019, då hovudfasen av kommunesamanslåingar etter planen skal vere gjennomført. Forskargruppa vil med andre ord følgje og gjere datainnsamling frå reformprosessen undervegs.

Kommunereforma kan karakteriserast som éi reform, men mange reformer. Det er ei sentralstyrt reform, forankra i vedtak i storting og regjering, og understøtta gjennom ulike typar verkemiddel – men reforma tek òg form av eit utal differensierte lokale og regionale prosessar, der ulike aktørar drøftar føresetnadene for å flytte grenser mellom kommunar (og mellom fylkeskommunar) og skape større einingar. Forskargruppa tek sikte på å fange reforma slik ho manifesterer seg på dei ulike nivåa, og sjølve dynamikken mellom sentrale og lokale prosessar.

Datainnsamlinga vil skje i form av spørjegranskingar, intervju og dokumentanalyse. Eit utval lokale prosessar skal studerast spesielt. Samanlikning vil vere eit viktig metodisk hjelpemiddel. Det er ulikskapar mellom lokale prosessforløp i ulike delar av landet, og desse skilnadene må forklarast. Prosessane vil elles fortolkast ved å samanlikne med motsvarande erfaringar frå andre europeiske land, historiske erfaringar frå vårt eige land og andre nivåovergripande reformer i norsk offentleg sektor.

Meir informasjon om prosjektet finn du på:

Forskere: Yngve Flo, Jo Saglie, Marte Winsvold, Bjarte Folkestad, Elisabeth Angell, Dag Arne Christensen, Gro Sandkjær Hanssen, Sigrid Stokstad, Jacob Aars, Anne-Lise Fimreite, Signy Irene Vabo, Jan Erling Klausen, Jostein Askim, Oddbjørn Bukve, Jens Blom-Hansen, Søren Serritzlev, Kurt Houlberg, Siv Sandberg

Stortingsvalgundersøkelsene 2017 og 2021

Tidsplan: Januar 2016-Desember 2023
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

valg_storting_colourbox_crop

Foto: Colourbox.com.

Formål

Den norske valgundersøkelsen er et pågående forskningsprosjekt som har som formål å analysere valg, valgresultater, velgeratferd og velgernes holdninger over tid.

Valgundersøkelsene i 2017 og 2021 vil både bygge videre på den store mengden tidligere forskning som er gjennomført innenfor dette prosjektet, men vil også søke å fornye forskningstradisjonen.

Første overordnede mål

Vårt første overordnede mål er at prosjektet skal ha en grad av kontinuitet når det gjeldet institusjonell tilhørighet, forskningsdesign, datainnsamling og analyser av velgeratferd. Prosjektet vil fortsatt ledes av Institutt for samfunnsforskning, i nært samarbeid med Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og med partnere ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Bergen.

Den viktigste datakilden i prosjektet vil fortsatt være en omfattende velgerundersøkelse som blir gjennomført i etterkant av hvert valg.

Hovedpublikasjonen fra prosjektet vil være en norsk bok som inneholder forskning på høyt nivå, men som også er skrevet for et allment publikum.

Andre overordnede mål

Det andre overordnede målet med valgundersøkelsene i 2017 og 2021 er å fornye norsk valgforskning. Fra og med stortingsvalget i 2017 vil vi gjennomføre en valgkampstudie som forsøker å fange opp dynamikken og endringen som skjer i løpet av en valgkamp.

Vi ønsker også å fornye studiet av valgdeltakelse ved å bruke eksperimentelle metoder og data fra det elektroniske velgermanntallet som Kommunal- og moderniseringsdepartementet er i ferd med å implementere og å gjøre tilgjengelig for forskning.

I forbindelse med 2017-valget vil vi gjennomføre en studie av høyrepopulisme og mobilisering mot innvandring.

Til slutt er det viktig å påpeke at politikk og politiske valg kan være uforutsigbare. Valgundersøkelsene må derfor ha mulighet til følge politiske begivenheter og til å designe nye forskningsprosjekter underveis for å analysere slike begivenheter og eventuelle nye utviklingstrekk.

Medieoppslag

Vil fornye valgforskningen, 29.2.2016, Norges Forskningsråd

Forskere: Johannes Bergh, Bernt Aardal, Rune Karlsen, Stine Hesstvedt, Anders Todal Jenssen, Toril Aalberg, Elisabeth Ivarsflaten, Dina Heider Hov

Lokaldemokratiundersøkelsen 2015-2017

Tidsplan: April 2016-juni 2017
Oppdragsgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Prosjektformål

Prosjektet skal bidra til kunnskap om lokalvalget i valget 2015 spesielt, og om lokaldemokratiets virkemåte og legitimitet generelt. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Uni Research Rokkansenteret, og er en videreføring av tilsvarende undersøkelser som er gjennomført ved hvert valg siden 1995.

Prosjekttilnærming

Prosjektet gjennomfører en velgerundersøkelse, som sammen med tidligere undersøkelser kan kartlegge utviklingstrekk over tid. I 2015 gjennomfører prosjektet for første gang også en spørreundersøkelse med gjentatte målinger i løpet av valgkampen.

Dessuten gjennomføres, for første gang i Norge, et eksperiment hvor formålet er å undersøke effekten av tiltak som skal øke valgdeltakelsen. Disse datakildene brukes til å studere følgende tema: Stemmegivning, valgdeltakelse, lokale partisystemer, kommunen som politisk arena, 'utfallsdemokrati', partienes rolle i lokalpolitikken, kommunereform, eldres deltakelse og representasjon i lokalpolitikken, valgkamp og medier, samt tiltak for økt valgdeltakelse.

Forskere: Jo Saglie, Signe Bock Segaard, Marte Winsvold, Lawrence E. Rose, Johannes Bergh, Dag Arne Christensen, Bjarte Folkestad, Hilmar Langhelle Mjelde, Jan Erling Klausen, Jacob Aars, Sveinung Arnesen, Richard Matland, Tor Bjørklund

Evaluering av forsøket med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalget 2015

Tidsplan: 2015-2016
Oppdragsgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Formålet med forskningsprosjektet er å evaluere forsøket med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalget 2015. Prosjektet er en videreføring av en tilsvarende evaluering av forsøket i forbindelse med 2011-valget. Evalueringen har fire arbeidspakker: 1) En økonomisk og statistisk analyse av konsekvensene av forsøket i 2011; 2) Komparative casestudier av ulike sider ved forsøket i forsøkskommunene; 3) Partiene – nominasjon, valgkamp og representasjon; 4) En statistisk analyse av valgdeltakelse, stemmegivning og holdninger.

Lokalvalgdagen

Tidsplan: 2014-2016
Oppdragsgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

valg_mannkvinne_colourbox

Illustrasjon: Colourbox.com

 

Prosjektbakgrunn

Hvorfor varierer kvinneandelen i kommunestyrene så mye, og hva kan bidra til en jevnere kjønnsbalanse? Dette var tema for prosjektet Lokalvalgdagen, ledet av Institutt for samfunnsforskning, der kunnskapsformidling til kommuner med lav kvinneandel har stått sentralt.

Målet har vært at partiene og kommunestyrene i disse kommunene skal drøfte utfordringen og mulige tiltak. Prosjektet ble gjennomført som et samarbeid mellom forskere fra Uni Rokkansenteret og Institutt for samfunnsforskning i forkant av de lokale partilagenes nominasjoner til kommunestyrevalget i 2015.

Prosjekttilnærming

Lokalvalgdagen ble igangsatt som et tiltak for å sette representasjon i lokalpolitikken og særlig kvinnerepresentasjon på dagsordenen. Hensikten har mer spesifikt vært å gjøre dette til et tema rundt om i kommunene og partiene, spesielt i forbindelse med de lokale partienes og listenes nominasjonsarbeid i forkant av lokalvalget i 2015.

Forskningsbasert kunnskapsformidling

Et viktig element i prosjektet har vært kunnskapsformidling. En stor del av prosjektet har for de involverte forskeres del bestått i å reise rundt til de kommunene som takket ja til å delta i prosjektet. Kommunebesøkene ble gjort høsten 2014 i forkant av de lokale partiers og listers nominasjonsarbeid.

I alt ble 72 kommuner invitert til å delta – det var alle de norske kommunene som hadde mindre enn 30 prosent kvinneandel i sitt kommunestyre etter valget i 2011. 46 kommuner takket ja. Forskernes innlegg i kommunene var basert på en kunnskapsstatus som oppsummerer forskningen på området, og som ble skrevet i den første del av prosjektet (Folkestad, Saglie & Segaard 2014). En artikkelversjon av denne rapporten er publisert i Tidsskrift for samfunnsforskning (Folkestad, Saglie & Segaard 2017).

I kommunene som valgte å delta i prosjektet, holdt en forsker et innlegg for kommunestyret der forskningsbasert kunnskap om kvinnerepresentasjon i lokalpolitiske organer ble presentert. Tema var de ulike forholdene som kan forklare variasjon i kvinnerepresentasjon i lokalpolitikk. Slik skulle innlegget kaste lys over muligheter og hindringer for kvinner i lokalpolitikken, og hva som kan bidra til en jevnere kjønnsbalanse. Innlegget inkluderte også en mer spesifikk analyse av og kommentarer til status i den aktuelle kommunen.

I etterkant av forskerens innlegg ble det i alle kommunene lagt opp til en diskusjon partiene imellom, om hva de og deres kommune kan gjøre for å fremme en mer likestilt lokalpolitikk – hvilket i praksis vil si å øke kvinnenes representasjon i nettopp deres kommune. På denne måten kan man si at det generelle i form av et standardisert opplegg ble kombinert med lokal vinkling og særpreg.

Dokumentasjon av kvinnerepresentasjon per 2015

Etter å ha gjennomført de to første delene i Lokalvalgdagen – kunnskapsstatus og kommunebesøk – har prosjektet skrevet en rapport som viser status for kvinnerepresentasjon i norske kommuner etter valget i 2015 (Folkestad, Saglie & Segaard 2016).

Forskning og erfaringer fra Lokalvalgdagen-prosjektet viser at mange lokalpolitikere, lokale partilag og lister samt kommunestyrer er oppmerksomme på likestillingsproblematikken. Men Lokalvalgdagen bekrefter samtidig også at det er stor variasjon i hvor aktivt og hvordan de samme aktørene tilnærmer seg problematikken.

Når det gjelder lav kvinneandel i kommunestyrene, kan man si at ytterpunktene representeres ved henholdsvis de som mener at årsaken er kvinnene selv, og de som mener at kvinnene møter et glasstak av hindringer. At begge ytterpunktene nok kan ha en viss sannhet i seg, bør allikevel ikke tilsløre den kjensgjerning at årsakssammenhengene er komplekse og svært kontekstavhengige.

Elites and society

Tidsplan: 2014-2016
Oppdragsgiver: FRIHUMSAM , FRISAM
Prosjektbakgrunn

Lederskapsundersøkelsen fra år 2000 viste at elitene i Norge sluttet opp om demokratiet og de demokratiske institusjonene, hadde tillit til de politiske institusjonene og samlet seg rundt sentrale kompromisser i norsk politikk.

I årene siden denne undersøkelsen ble gjennomført har det funnet sted vesentlige endringer både internasjonalt og i Norge. Finanskrisen, den økonomiske og politiske krisen i EU, klimaproblemene, økende globalisering og økt migrasjon – alle disse endringene representerer utfordringer for Norge. Prosjektet tar som følge for seg nedenstående spørsmål:

Problemstillinger
  • Hvordan har endringene og utfordringene preget forholdet mellom elitene i Norge og forholdet mellom elitene og befolkningen?
  • Er det fremdeles en stor grad av enighet mellom norske eliter eller har de glidd fra hverandre i vurderingen av demokratiet, den norske samfunnsmodellen og viktige politiske prioriteringer?
  • Er det samsvar mellom elitene og borgerne i synet på viktige nasjonale spørsmål? Hvordan ser elitene og befolkningen på hverandre?
  • Kan en for eksempel finne nedvurderende holdning er til borgernes demokratiske kompetanse blant elitene?
  • Opplever borgerne bestemte elitegrupper som nedlatende?
Milepæler
● Spørreundersøkelse med toppledere fra ti sektorer

Våren og tidlig høst 2015 gjennomførte Statistisk sentralbyrå en stor spørreundersøkelse med toppledere innenfor ti ulike sektorer i det norske samfunnet, på oppdrag fra Institutt for samfunnsforskning. I alt ble 1351 ledere intervjuet. Topplederne ble stilt en rekke spørsmål om sosial bakgrunn, om deres holdninger til ulike samfunnsspørsmål og til ulike sider av demokratiet. De ble også bedt om å rapportere om hvordan de hadde forsøkt å påvirke offentlige og politiske beslutninger.

 Oppdaterte data for norske parlamentarikere fra 2001-2013

Prosjektleder Trygve Gulbrandsen ble i 2015 invitert av en gruppe europeiske forskere til å være med å oppdatere en stor database om europeiske parlamentarikere – EASE CUBE. Denne databasen ble for noen år siden brukt som grunnlag for et to-binds verk om europeiske parlamentarikere. Vinteren oppdaterte Institutt for samfunnsforskning opplysningene om de norske parlamentarikere som ble valgt inn på Stortinget i årene 2001, 2005,2009, og 2013.

Mer informasjon:

Institusjonell endring i demokratiske samfunn

Tidsplan: 2012-2015
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Samarbeidsprosjekt mellom Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Uio; Institutt for samfunnsforskning; Fafo

Hvordan konstitueres moderne samfunn? Sosiologisk teori er preget av et «ovenfra og ned»-perspektiv, eller av enkeltstående karakteristikker. Dette prosjektet vil gå en annen vei, nedenfra og opp, for å beskrive hvordan store samfunnsdannelser kan henge sammen.

Tre avgrensninger trekkes opp: Fokus på (i) mekanismer og mønstre for institusjonell endring, (ii) et begrenset sett av institusjoner, (iii) demokratiet som konstitutivt i prosesser i moderne samfunn. Empirisk legges hovedvekten på samfunn av skandinavisk type. At skandinaviske samfunn har en stat som er sterk og liberal på en gang, gjør samfunnslivet forskjellig fra grunntrekkene i internasjonal
litteratur. Dette krever omfattende komparative perspektiver.

Prosjektet faller i tre hoveddeler:

Del A avklarer normativ teori om demokrati, samt teori om institusjonell endring. En viktig inspirasjon for demokratiteorien er John Rawls’ normative teori, som også tar opp spesifiserte institusjoner som offentlighet, arbeidsliv og velferdsstat. Forståelsen av institusjonell endring utvikles i lys av teorier om variasjoner i kapitalisme og i velferdsstatsregimer.

Del B går inn på endringer i offentligheten. En linje peker mot generelle problemer knyttet til ytringsfrihet og politisk kommunikasjon, rasjonalitetsgrunnlag og normer for politisk debatt. En annen retter seg mot virkningene av nye sosiale medier, både på mobilisering til deltakelse i en demokratisk offentlighet og på informasjonsstrømmer i samfunnet.

Del C tar opp institusjonelle endringer i arbeidsliv og velferdsstat, og hva som kjennetegner Skandinavia, sammenliknet med Kontinental -Europa og den angloamerikanske verden. Typologier som skiller ut disse formene er velkjente, men er overveiende statiske. Prosjektet vil forstå dynamikken bedre, og dermed hva som skaper stabilitet og endring i den nordiske kombinasjonen av arbeidsliv og velferdsstat.

Prosjektet bygger på omfattende empirisk forskning ved alle tre samarbeidende miljøer.

Status for ytringsfriheten i Norge

Tidsplan: 2013-2014
Oppdragsgiver: Fritt Ord

StatusForYtringsfriheten2013-2014-2

 

Prosjektbakgrunn og formål

Norge har de siste tiårene gjennomgått store samfunnsendringer som berører vilkårene for ytringsfriheten. I prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge - Fritt ords monitorprosjekt 2013-2014 gjorde forskerne en gjennomgang av ytringsfriheten i Norge anno 2014, med vekt på befolkningens og utvalgte gruppers erfaringer og opplevelser med ytringsfrihet. Gjennomgangen var den første siden Ytringsfrihetskommisjonen avla sin rapport i 1999.

Prosjektet fokuserte på fire større endringsprosesser:

  • Globalisering og flerkultur
  • Digitalisering og en endret medievirkelighet
  • Overvåkning og kontroll
  • Managerialisme

Status for ytringsfriheten i Norge 2013-2014 ble ledet av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Fritt Ord, og ble avsluttet i 2014. Samarbeidspartnere var Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) ved Universitetet i Oslo, TNS Gallup og jurist Jon Wessel-Aas.

Medieoppslag

Kunst og ytringsfrihet i Norge, Tore Slaata, 31.12.14., i Klassekampen

Det du ikke snakker om på nett, Bernard Enjolras med flere, 18.11.14., i Aftenposten

Ytringsfrihet handler om mer enn juss, Bernard Enjolras og Kari Steen-Johnsen, 17.09.14,  Minerva

Skremmes minoriteter bort fra debatten?, Kari Steen-Johnsen og Arnfinn Midtbøen, 03.09.14., NRK

Ytringsfrihet, men ikke på jobben, Maria Utheim, 01.09.14., i Aftenposten

Økende selvsensur i norske medier?, Jon Rogstad, kronikk 14.01.14., i Aftenposten

Forskere: Bernard Enjolras, Kari Steen-Johnsen, Arnfinn H. Midtbøen, Jon Wessel-Aas, Karoline Ihlebæk, Liv Hausken, Terje Rasmussen, Elisabeth Staksrud, Sissel Trygstad, Jon Rogstad, Roar Hind, Cecilie Kløvstad, Synne Sætrang

Internett-valg 2013

Tidsplan: 2013--2014
Oppdragsgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Medieoppmerksomhet:

Signe Bock Segaard om internettstemmegivning i Sveriges Radio

Evaluering av forsøk med internettstemmegivning 2013

Som ved lokalvalget i 2011, skal det ved stortingsvalget i 2013 gjennomføres et omfattende forsøk med stemmegivning via Internett. Mer enn 250.000 velgere i 12 norske kommuner kan velge å avgi sin stemme via Internett. Evalueringen av forsøket med internettvalg i 2011 gav ikke noe fasitsvar på hvilke demokratiske effekter som følger av internettvalg.

Sluttrapporten understreket at en slik vurdering dels avhenger av hvilke kriterier som tillegges stor eller liten vekt, dels avhenger den av hvordan de enkelte kriteriene tolkes. Mer konkret ble det i 2011-evalueringen drøftet hvordan praktiske hensyn og mer prinsipielle hensyn kan trekke vurderingen i hver sin retning.

I evalueringen av forsøket med internettstemmegivning ved stortingsvalget 2013 er det særlig de praktiske sidene ved internettvalg som skal belyses. Vi vil i den forbindelse følge opp og utdype de delene av evalueringen fra 2011 som belyser valgdeltagelse, valgets tilgjengelighet, tillit og holdninger til internettstemmegivning, samt hemmelig valg ut fra et velgerperspektiv (i motsetning til et juridisk perspektiv). Kort sagt vil vi belyse forsøket med internettvalg 2013 som et demokratiprosjekt.

Evalueringen av forsøket i 2013 gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for samfunnsforskning og Uni Rokkansenteret på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet. I tillegg vil prosjektet ha et tett samarbeid med Stortingsundersøkelsen 2013.

Sametingsvalg 2013

Tidsplan: 2013-2016
Oppdragsgiver: Sametinget og Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Ved sametingsvalget i 2009 ble det for første gang gjennomført en sametingsvalgundersøkelse, og i dette prosjektet blir arbeidet videreført. Prosjektet knyttes tett opp til den komparative studien av sametingsvalg i Sverige og Norge, som er finansiert av det svenske forskningsrådet Formas. Vårt overordnede mål med valgforskningsprosjektet 2013-2016 er å analysere vilkårene for, funksjonen til og utfordringene knyttet til et samisk demokratisk system i Norge. Prosjektet har også som mål å bygge opp samisk valgforskningskompetanse.

Konkret er prosjektet todelt:
1) En velgerundersøkelse ved sametingsvalget i 2013. Analysene av velgerundersøkelsen i 2009 tok særlig for seg fire emner: politiske skillelinjer, Sametingets legitimitet, valgdeltakelse og velgernes informasjonskilder. Dette vil også være sentrale temaer i 2013.
 
2) Avgrensede studier av relevante temaer knyttet til valget i 2013. Her omfatter prosjektet studier av a) hvordan valgkampen utfolder seg i NRK Sápmi, b) hvilken betydning endringer i bosettingsmønster og valgmanntall får for partienes/listenes programmer og politikkutvikling, og c) partienes/listenes arbeid, særlig virkningene av den nye valgkretsinndelingen og regelen om at velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte kun kan forhåndsstemme.

Forskere: Jo Saglie, Johannes Bergh, Bernt Aardal, Eva Josefsen,, Torunn Pettersen, Áila Márge Varsi Balto, Eli Skogerbø

Hemmeligheten bak suksessen-

Tidsplan: 2013-2013
Oppdragsgiver: KS

Prosjektet undersøker hvilke faktorer som bidrar til et godt lokaldemokrati, med spesielt fokus på faktorer de folkevalgte selv kan påvirke.  Prosjektet bruker materialet fra KS’ lokaldemokratiundersøkelse, som er en spørreundersøkelse med innbyggere og lokalpolitikere i en rekke norske kommuner. I prosjektet undersøker vi hvilke faktorer som bidrar til at kommuner får til god demokratisk styring, målt ved hjelp av indikatorene  pålitelighet, ansvarlighet, effektivitet og borgernærhet, samt muligheten for å utøve rollen som folkevalgt. Ved siden av den kvantitative analysen har prosjektet en kvalitativ del som omfatter casestudier i enkelte utvalgte kommuner, med sikte på å fange opp forhold som ikke det kvantitative materialet ikke dekker.

Forskere: Jo Saglie, Marte Winsvold, Trond Tjerbo, Sara Blåka, , Johannes Bergh, Lawrence Rose, Harald Baldersheim

Sametingene som representative organer

Tidsplan: 2012-2016
Oppdragsgiver: Forskningsrådet Formas(Sverige)

På internasjonalt nivå har urfolks rettigheter blitt stadig mer anerkjent i løpet av de to siste tiårene, ikke minst gjennom FNs erklæring om urfolks rettigheter fra 2007. Norge, Sverige og Finland har møtt samenes rettighetskrav på samme måte: et folkevalgt Sameting, som skal være et representativt organ for det samiske folket, er blitt etablert.

Målet med dette prosjektet er å analysere og sammenligne sametingenes posisjon og funksjon i det samiske samfunnet i Sverige og Norge. Det sammenlignende perspektivet gir ny kunnskap både om sametingenes stilling i de to landene og om institusjonenes betydning for hvordan samiske interesser fremmes og representeres. Et samtidsperspektiv er likevel ikke tilstrekkelig for å forstå forskjeller mellom sametingene i Sverige og Norge. Historiske forskjeller, ikke minst samebevegelsens politiske mobilisering og strategivalg, er avgjørende for nåtidens politikk og for sametingenes posisjon.

Prosjektet består derfor av tre deler: (i) å samle inn og gjøre tilgjengelig informasjon om tidligere sametingsvalg; (ii) å gjennomføre en velgerundersøkelse samt avgrensede kvalitative studier ved sametingsvalgene i Sverige og Norge i 2013; og (iii) å utføre en historisk analyse av samebevegelsens politiske strategier i Sverige og Norge.

Forskere: Jo Saglie, Johannes Bergh, Torunn Pettersen, Áila Márge Varsi Balto, Eva Josefsen, Eli Skogerbø, Ulf Mörkenstam, Patrik Lantto, Stefan Dahlberg.

Utkontraktering av skandinaviske velferdssamfunn?

Tidsplan: 2012-2016
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Vinna eller försvinna? Organisationerna och marknadsstyret ...

Selvejende institutioner i Danmark. Institutionernes udvikling ...

Kommersielle insentiver fremmer ikke ideelle velferdstjenester

Et av de mest aktuelle samfunnsspørsmålene i dag er hvem som skal drive velferdstjenestene, og hvordan tjenesteoppdrag skal fordeles og styres. Det er liten uenighet om at det offentlige skal betale for de mest sentrale tjenestene innen undervisning, helse og sosiale tjenester i Skandinavia. Det er likevel stor variasjon i hvordan velferdstjenester fordeles og styres mellom landene, viser prosjektets publikasjoner. Ved å sammenligne utviklingen kan man se hvilke resultater de ulike styringsvirkemidlene har for sammensetningen av kommersielle, ideelle og offentlige aktører, og for brukerne av tjenestene.

De institusjonelle, legale og politiske rammebetingelser adskiller seg fra hverandre på vesentlige punkter med hensyn til å legge til rette for velferdsmiks av offentlige, kommersielle og ideelle aktører. Sverige har gått lenger når det gjelder innføring av brukervalg og penger som følger brukerne, reduserte barrierer for å etablere nye tjenesteytende institusjoner, og å tillate uttak av fortjeneste. Dette har skapt et sterkt vekstinsentiv i de fortjenesteorienterte bedriftene som tilbyr velferdstjenester. Det har også tiltrukket seg internasjonal investorkapital. Andelen av kommersielle tjenesteytere har økt fra 9 til 19 prosent av de sysselsatte på velferdsfeltet, mens offentlig sektor går tilbake og de ideelle holder seg på 3 prosent. Norge og Danmark har til sammenligning et sterkere innslag av ideelle aktører med hhv 8 og 14 prosent av velferdssysselsettingen men de kommersielle vokser raskere.

Ulike retningsvalg får konsekvenser for hvordan brukere og deres pårørende kan medvirke til styring og utforming av tjenestene. Hvilket rom gis det for å være aktive medborgere? For å undersøke dette har forskerne på prosjektet gjort casestudier av private og offentlige skoler og institusjoner for eldreomsorg i to kommuner i hvert av de tre skandinaviske landene. Det er slående liten variasjon mellom eldreinstitusjoner når det kommer til aktivt medborgerskap. For skoler er det større forskjeller og her er et gjennomgående trekk at ideell skoler gir større mulighet til foreldre og elever til å medvirke og styre tjenestene, og at dette er betinget av den offentlige reguleringen av tjenesteområdet. Når ideelle institusjoner får handlingsrom fra offentlige reguleringer samtidig som brukerne kan velge institusjoner som passer deres preferanser, er betingelsene gunstige for at ideelle kan utvikle særpreg og legge til rette for aktivt medborgerskap for innbyggerne.

I Sverige har man innført brukervalg på stadig flere områder uten noen virkemidler for å sikre de ideelles bidrag i velferdsmiksen. Utfordringen blir da å samtidig skape rammevilkår for ideelle velferdsentreprenører på områder der de kan bidra med mangfold, innovasjon og tillitsverdige tilbud til svake grupper. Den danske modellen med flere differensierte styringsverktøy er et bedre utgangspunkt for å oppnå dette.

Det er utgitt en rapport fra prosjektet med populærvitenskapelig oversikt over de viktigste funnene. I tillegg har Palgrave Macmillan (nivå II) akseptert en redigert bok med 8 kapitler fra prosjektet for publisering etter konsulentvurderinger. Denne vil utkomme i løpet av 2017.

Forskere: Karl Henrik Sivesind, Lars Skov Henriksen, Jo Saglie, Signe Bock Segaard, Håkon Solbu Trætteberg, David Feltenius, Malene Thøgersen

Evaluering av forsøket med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalget 2011

Tidsplan: 2010-2013
Oppdragsgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Prosjektet evaluerer forsøket med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalgene i 2011. Forsøket gjennomføres i 20 utvalgte kommuner, samt i Longyearbyen.

Formålet med prosjektet er å frembringe kunnskap og informasjon om temaet stemmerettsalder generelt, og om forsøket med nedsatt stemmerettsalder spesielt. Den første fasen av prosjektet (forut for valget i 2011) er en litteraturstudie som ledet frem til en kunnskapsstatus om temaene ungdom og politisk engasjement, samt om senking av stemmerettsalderen til 16 år. Noen land (for eksempel Østerrike) har gjennomført en senking av stemmerettsalderen, og resultatene derfra er sentrale.

Den empiriske delen av prosjektet benytter flere ulike datakilder. En websurvey ble rettet til alle kommunene om forberedelsene og gjennomføringen av forsøket, mens en annen websurvey gikk til lederne av de lokale partilagene i kommunene. Seks kommuner ble valgt ut for mer inngående casestudier. Videre har prosjektet flere kvantitative datakilder. En manntallsundersøkelse av valgdeltagelse i de aktuelle kommunene, et tillegg til lokaldemokratiundersøkelsen 2011 (rettet mot 16-17-åringer), skolevalgsundersøkelsen 2011, samt SSBs datafil over kandidater ved kommunestyrevalgene 2011. Dermed er det mulig å sammenligne innbyggere og kandidater i forsøkskommunene med andre kommuner.

Prosjektet beskriver og dokumenterer hva som var bakgrunnen for forsøket, samt hvilke forberedelser som blir gjort forut for valget. Et sentralt tema er kommunenes informasjonsarbeid, og samarbeidet med skoler og andre involverte aktører.  Forøvrig er effektene eller konsekvensene av forsøket være hovedfokus. Det viktigste er betydningen av forsøket for den nye gruppen av velgere, som er 16 og 17 år i 2011. I hvor stor grad deltar de i valget? Har de den interessen og kompetansen som er nødvendig for å delta i et valg? Hvilke politiske preferanser har denne velgergruppen? Hvordan opplever de forsøket og det å delta i et valg?

Political Parties and Democracy

Tidsplan: 2010-2013
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Prosjektet utforsker i hvilken grad norske politiske partier har blitt endret eller svekket som organisasjoner, og hvorvidt partienes bidrag til demokratiet som helhet er blitt endret. Prosjektet kartlegger hvordan partimedlemmer, stortingskandidater og partiledelser handler, innenfor partiorganisasjonenes rammer. Tematisk dekkes både politikkutforming, rekruttering til offentlige verv, og valgkamp. Dessuten utforsker prosjektet partienes bruk av "patronage", dvs partiutnevnelser i offentlig sektor.

Nærmere omtale finnes på http://www.sv.uio.no/isv/english/research/projects/polpartdem/index.html

Forskere: Jo Saglie, Elin Haugsgjerd Allern, Rune Karlsen, Knut Heidar, Anders Ravik Jupskås

Stortingsvalgundersøkelsene

Tidsplan: 2009-2015
Oppdragsgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Valgundersøkelsene er en videreføring av et forskningsprogram som kom i gang ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) i 1957, og som omfatter samtlige senere stortingsvalg, med unntak av valget i 1961. Forskningsprogrammet har hele tiden lagt vekt på å analysere sosiale og politiske endringsprosesser i det moderne samfunn. Gjennom valgstudier i mer enn 50 år er det ikke bare etablert verdifulle tidsserier for analyser av det norske samfunn, men det er også skrevet en lang rekke bøker, artikler og avhandlinger med utgangspunkt i Valgforskningsprogrammets datamateriale.

Det foreløpig siste stortingsvalget fant sted i 2009. Det var historisk sus over dette valget. For det første ble en tjueårig trend med økende velgervandringer og økende andel velgere som venter med å bestemme seg, brutt. For det andre ble en flertallsregjering gjenvalgt for første gang på førti år. Selv om det fortsatt er mange som skifter parti og som venter med å bestemme seg, var valget i 2009 et stabiliseringsvalg. Vi må tjuefem år tilbake i tid for å finne et valg med mindre forskyvninger i partienes oppslutning. Samtidig er andelen som bryr seg om hvilke partier som vinner valget, den høyeste siden 1985, i tillegg til at andelen som hevder at de ser stor forskjell på partiene er økende.

I boken Det politiske landskap analyseres valget i 2009 inngående, men samtidig er ambisjonen å heve blikket utover dette valget. Boktittelen henspiller på et kart over det politiske Norge. For å tegne et kart trenger man koordinater. Tidligere spilte sosiale bakgrunnsforhold rollen som politiske koordinater. I dag ligger hovedvekten på velgernes subjektive standpunkter og ideologiske grunnholdninger. I motsetning til kart over fjell og fjord er politiske kart plastiske – de er i stadig endring. Samtidig viser analysene at norske velgeres grunnholdninger er stabile over tid – samtidig som de fanger opp nye utviklingstrekk. Vekslingen mellom stabile og dynamiske trekk gjør studiet av norske velgere til et spennende studium. Sosial bakgrunn og ideologiske grunnholdninger utgjør de stabile elementene, mens en skiftende dagsorden og kam mellom partiene om sakseierskapet til de aktuelle sakene bidrar til dynamikken.

Forskere: Bernt Aardal, Johannes Bergh, Rune Karlsen, Frode Berglund, Hanne Marthe Narud, Stine Renate Otterbekk, Atle Hennum Haugsgjerd