English
Vi forsker på > Sivilsamfunn > Prosjekter  

Prosjekter (Sivilsamfunn)

Rammebetingelser og ringvirkninger av velferdsmiks. En sammenlignende analyse av politikkutforming, offentlig diskurs og servicekvalitet

Tidsplan: 2015-2019
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Prosjektbakgrunn

Velferdssystemenes grunnplanke er å sikre tilgang til vesentlige tjenester innen helse, omsorg og utdanning for hele befolkningen. Veiene til dette målet er imidlertid mange, og et sentralt spørsmål er om tjenestene utføres av det offentlige, ideelle eller kommersielle. De tre typene aktører har potensial for å være gode på forskjellige måter. Blandingsforholdet mellom de forskjellige aktørene, velferdsmiksen, er derfor avgjørende for kvaliteten på tilbudet til befolkningen.

Befolkningen blir stadig mer sammensatt og har høyere forventninger. Det er utfordrende for tilbyderne å gi tjenester til en befolkning med økende kulturelle, religiøse og økonomiske forskjeller. En mulig måte å håndtere dette på er å legge til rette for at befolkningen får utøve et aktivt medborgerskap med mulighet til å påvirke innhold og form på tjenestene.

I tillegg må statene mobilisere samfunnets ressurser best mulig for at flest mulig skal få gode nok tjenester. Dette innebærer å nyttiggjøre seg potensialet i sivilsamfunn, lokalsamfunn og hos enkeltpersoner. Et virkemiddel for å løse dette er å bruke velferdsmiksen til å skape en blanding av leverandører som best fremmer aktivt medborgerskap.

Prosjekttilnærming

Dette er bakteppet når vi i dette prosjektet undersøker:

1) Hvordan endrer velferdsmiksen i Europa seg? Dette gjøres med utgangspunkt i erfaringene i henholdsvis Norge med en skandinavisk velferdsmodell, Tyskland med en korporatistisk og Storbritannia med en liberal velferdsmodell.

2) Nytt EU-direktiv for offentlige anskaffelser skal implementeres i EU og EØS-land i 2016, hvilke handlingsrom gir det? Dette undersøkes ved å sammenligne hvordan de tre landene forholder seg til direktivet.

3) Hvordan opplever brukerne forskjellene mellom offentlige, kommersielle og ideelle leverandører? Dette undersøkes gjennom spørreundersøkelser til brukere i norske kommuner.

Mer informasjon:

Forskere: Karl Henrik Sivesind, Signe Bock Segaard, Håkon Solbu Trætteberg, Annette Zimmer, Joachim Benedikt Pahl, Jeremy Kendall, Nadia Brookes, Audun Beyer

Status for ytringsfriheten i Norge 2015-2017

Tidsplan: 2015-2017
Oppdragsgiver: Fritt Ord

StatusForYtringsfriheten2

 

1. Prosjektformål

2. Prosjektilnærming

3. Medieoppslag

4. Framdriftsplan

5. Mer om prosjektet

 

Prosjektformål

Status for ytringsfriheten i Norge 2015-2017 er en videreføring av forskningsprosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2013-2014 – Fritt Ords monitorprosjekt. Det nye prosjektet går dypere inn i de prosessene der grensene trekkes for hva som kan ytres og ikke i norsk offentlighet. Prosjektet ledes av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Fritt Ord, i samarbeid med Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. 

Et av hovedfunnene i Status for ytringsfriheten i Norge 2013-2014 var at befolkningen trekker normative grenser for utøvelse av ytringsfriheten, og at mange mener at man må balansere ytringsfrihet mot andre hensyn, som å unngå å såre eller støte andre eller fremstå som rasistisk. Vilje og holdninger til en slik selvbegrensning viste seg å variere etter blant annet kjønn, alder og politisk ståsted. Basert på disse funnene påpekte forskerne faren for at visse stemmer og synspunkter systematisk blir underrepresentert i det offentlige rom.

Status for offentligheten i Norge 2015-2017 er en videreføring av den bredt anlagte studien som ble gjennomført i 2013-2014. I den nye prosjektperioden går forskerne dypere inn i de prosessene der grensene trekkes for hva som kan ytres og ikke ytres i norsk offentlighet. Prosjektet skal studere utvalgte debatter nærmere, hvilke aktører som deltar i og regulerer dem, samt hvilke argumenter som inkluderes og ekskluderes.

Prosjekttilnærming

Prosjektet har tre hoveddeler. Den første delen vil undersøke om befolkningens syn på ytringsfrihet har endret seg i lys av terrorangrepene i Paris og København, og den omfattende debatten som har fulgt i kjølvannet av dem, gjennom spørreundersøkelser med befolkningen og med journalister. Begge undersøkelsene vil benytte samme utvalgskilder som i 2013-2014, slik at det er mulig å studere holdningsendringer over tid. I tillegg vil forskerne inkludere spørsmål om ytringsfrihetens juridiske stilling.

Den andre delen av prosjektet vil se på utviklingen av diskusjoner knyttet til religion, innvandring og ytringsfrihet over en tiårs periode, fra karikaturstriden i 2005/06 til i dag, med vekt på om og i så fall hvordan redaktører og journalister har endret sine synspunkter i løpet av perioden.  I denne delen kombineres innholdsanalyse av medietekst og nettdebatt med kvalitative intervjuer med sentrale redaktører og redaksjonelle medarbeidere.

Den tredje delen av prosjektet vil studere hvordan spesielt profilerte, utsatte eller annerledestenkende grupper av befolkningen opplever rommet for ytringsfrihet og meningsmangfold. Monitorundersøkelsen viste at enkelte områder er spesielt betente og vanskelige å ytre seg om, men også at enkelte aktører opplever både et større press, møter sterkere sanksjoner og legger sterkere bånd på seg enn andre. Med bruk av dybdeintervjuer med utvalgte aktører setter denne delen av prosjektet fokus på opplevelser og oppfatninger blant politikere, etniske og religiøse minoriteter, og innvandringsmotstandere og islamkritikere til høyre i det politiske landskapet.

Prosjektet vil bli gjennomført av et konsortium ledet av Institutt for samfunnsforskning, i samarbeid med Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)  ved Universitetet i Oslo. 

Medieoppslag

Høyresiden har størst mistillit til journalistikken, kronikk av Kjersti Thorbjørnsrud og Hallvard Moe, 13.02.17., i Aftenposten

Åpne for krenkelser, kronikk av Kari Steen-Johnsen, Audun Fladmoe og Arnfinn H. Midtbøen, 26.01.16., i Aftenposten

Ytringsfriheten står sterkere, omtale av rapporten Ytringsfrihetens grenser, 26.01.16., i Aftenposten

Autoritetstro ytringsfrihet, omtale av rapporten Ytringsfrihetens grenser, 26.01.16., i Aftenposten

4 av 10 skeptiske til muslimske samfunnslærere, Arnfinn Midtbøen, 26.01.16., i Dagbladet

Én av tre nordmenn vil utestenge «trollene» fra sosiale medier, Kari Steen-Johnsen, 25.01.16., NRK

Mer åpne for å krenke kristne enn muslimer, Arnfinn Midtbøen, 25.01.16., i Vårt Land

Terroren har endret lite, Audun Fladmoe, 25.01.16., i Klassekampen

Video-klipp: Fra konferansen "The Fate of Freedom of Expression in Liberal Democracies", Kari Steen-Johnsen, oktober 2015, Foundation for Individual Rights in Education

Framdriftsplan

  • Datainnsamling høst 2015: Befolkningsurvey og spørreundersøkelse blant medlemmer av Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforening (RF)
  • 26. januar 2016: Rapportlansering, «Ytringsfrihetens grenser: Sosiale normer og politisk toleranse» (Fritt Ord)
  • Vår og høst 2016: Intervjuer, analysearbeid og skriveprosess
  • 9. juni 2017: Avslutningsseminar og lansering av engelsk bok, «Boundary Struggles: Contestations of Free Speech in the Public Sphere» (Litteraturhuset)

Følg med på www.ytringsfrihet.no for oppdateringer og arrangementer (nettsiden er under oppdatering).

Mer om prosjektet:

Forskere: Arnfinn H. Midtbøen, Kari Steen-Johnsen, Bernard Enjolras, Kjersti Thorbjørnsrud, Audun Fladmoe (i permisjon), Synne Sætrang, Terje Rasmussen, Terje Colbjørnsen, Hallvard Moe, Karoline Ihlebæk, Ingrid Endresen Thorseth, Marjan Nadim

Vold i majoritets- og minoritetsfamilier: Likhet og forskjell

Tidsplan: 2014-2019
Oppdragsgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Prosjektet er ett av ni prosjekter under Forskningsprogram om vold i nære relasjoner 2014-2019, som er et samarbeid mellom NOVA og ISF med finansiering fra Justis- og beredskapsdepartementet. Mer om programmet finner du her. 

Formålet er å studere likheter og forskjeller mellom vold i etnisk norske familier på den ene side og i familier med annen etnisk bakgrunn på den andre. Særlig vekt legges på vold som assosieres med «æreskultur». Prosjektet tilhører programområde 2: Kulturelle forståelser og underliggende årsaker, og skal studere både majoritets- og minoritetsvold i et kulturelt perspektiv. En sentral ambisjon er å utvikle en nyansert forståelse og kategorisering av variasjon i «voldslandskapet» langs flere dimensjoner, som motiver, relasjonskategorier, voldsformer, -utøvere. Prosjektet vil primært bygge på eksisterende data og data som samles inn i andre forskningsprosjekter i programmet, blant annet kvantitative og kvalitative data om volds- og vitneerfaringer fra Ungvold 2007 og 2015, kvalitative intervju med voldsutsatte personer, samt rettsmateriale.

Forskere: Anja Bredal

Følgeevaluering av prøveprosjekt med Karin-modellen for samordning av tilbudet til voldsutsatte

Tidsplan: 2014-2019
Oppdragsgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Som tiltak under Handlingsplan mot vold i nære relasjoner skal en svensk modell for samordning av tilbudet til voldsutsatte prøves ut i Norge. Den såkalte Karin-modellen, der politi og tjenesteapparat gir bistand i samme lokalitet, etableres ved Stovner politistasjon i Oslo i et treårig prøveprosjekt. Dette forskningsprosjektet skal evaluere piloten med vekt på organisatoriske perspektiver og brukernes erfaringer. Datamaterialet vil bestå av en spørreundersøkelse til brukere av tilbudet, sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse blant voldsutsatte som ikke får et samordnet tilbud, samt kvalitative intervju med de involverte tjenestene og skriftlig dokumentasjon. Prosjektet er ett av ni prosjekter under Forskningsprogram om vold i nære relasjoner 2014-2019, som er et samarbeid mellom NOVA og ISF med finansiering fra Justis- og beredskapsdepartementet. Mer om programmet finner du her.  

Forskere: Anja Bredal

Vold i nære relasjoner: De frivillige organisasjonenes rolle(r) under nye betingelser

Tidsplan: 2014-2019
Oppdragsgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Vold i nære relasjoner har i økende grad blitt et anliggende for offentlige myndigheter. Prosjektet studerer de ulike roller som frivillige organisasjoner får og tar i dette politikk- og tjenesteområdet. Prosjektet er ett av ni prosjekter under Forskningsprogram om vold i nære relasjoner 2014-2019, som er et samarbeid mellom NOVA og ISF med finansiering fra Justis- og beredskapsdepartementet. Mer om programmet finner du her.

Forskere: Anja Bredal

Disruption, Social Capital and Resilience

Tidsplan: 2015-2018
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

demonstrasjon_strasbcrop_colourbox

Foto: Colourbox.

Prosjektets mål er å undersøke hvordan tilsiktede handlinger med hensikt å gjøre skade, skape frykt, ta hevn eller oppnå politisk eller økonomisk vinning påvirker et samfunns sosiale kapital og robusthet. Konsekvensene av terrorhandlingene 22.juli 2011 står i sentrum for prosjektet, men samtidig legges det stor vekt på å sammenligne med erfaringer og konsekvenser av slike tilsiktede handlinger i ulike land, nærmere bestemt USA, Spania, Frankrike og Finland.

Tilsiktede fryktskapende handlinger, slik som terrorangrep, påvirker befolkningens opplevelse av risiko, og kan skape større årvåkenhet og en varig følelse av bekymring og frykt, som også har konsekvenser for handling. Terrorens kortsiktige og langsiktige virkninger kan påvirkes av terrorhandlingens karakter, et lands tidligere erfaring med terror og av samfunnstrekk som mellommenneskelig tillit og tillit til institusjoner.

Ved å sammenligne fem ulike samfunn, med ulik historie, og som har opplevd ulike former for terror, forsøker prosjektet å belyse faktorer som avgjør et samfunns reaksjon på fryktskapende handlinger. Hvis en økt følelse av årvåkenhet og frykt består over tid etter en terrorhandling, kan dette tenkes å få konsekvenser for et samfunns sosiale kapital, det vil si de nettverk og samarbeidsnormene som eksisterer. Sosial kapital kan igjen ha betydning for et samfunns robusthet, det vil si dets evne til å gjenopprette likevekt etter negative hendelser.

1. Delprosjekter

2. Milepæler i prosjektet

3. Medieoppslag

4. Eksterne forskere

5. Andre publikasjoner fra prosjektet

6. Relevante publikasjoner

 

Delprosjekter

1. Effekten av tilsiktede fryktskapende handlinger på sosial kapital. Datagrunnlaget i dette delprosjektet er longitudinelle surveydata fra Norge, og parallelle, nye surveys i alle de fire landene som er inkludert i prosjektet. Vi vil også bruke survey eksperimenter, og gjøre kortere surveyer i forbindelse med eventuelle spesielle hendelser.

2. Sosial kapital og samfunnsrobusthet. Dette delprosjektet undersøker sammenhengen mellom sosial kapital og samfunnsrobusthet nærmere, både ved å se op hvordan tillit kan beskytte mot utvikling av frykt, og på betydningen av tillit for mobilisering av innsats i dramatiske situasjoner. Datagrunnlaget er komparative surveys.

3. Medias rolle. I dette delprosjektet vil vi undersøke medias rolle i å ramme inn og skape fortolkninger idet terror eller andre fryktskapende handlinger skjer. Vi vil bruke Twitter-data, medietekst og kvalitative fokusgruppeintervjuer for å undersøke hvordan media påvirker borgernes forståelse av hendelser.

Milepæler i prosjektet

● Spørreundersøkelser etter terrorangrepene i Paris og Nice, 2015/2016

Da prosjektet opprinnelig ble utformet, la vi inn en mulighet til å gjennomføre spørreundersøkelser rett i etterkant, dersom det skulle inntreffe store terrorangrep i Europa eller USA. Etter Paris-angrepene i november 2015, bestemte vi oss for å gjennomføre en survey om terrorfrykt, tillit og politiske reaksjoner i de fire landene i utvalget, og også å inkludere Frankrike.

Foreløpige analyser viser at fryktnivåene var betydelig lavere i Norge og Finland enn i Frankrike, Spania og USA rett etter angrepene i Paris, og at befolkningene i disse tre landene uttrykte sterkere reaksjoner på hendelsene. Et sett komparative artikler er under utarbeidelse basert på dette materialet, blant annet om sammenhengen mellom bruk av sosiale medier under angrepene og frykt, om frykt og holdninger til ulike aspekter ved innvandringspolitikk, og om forekomst av hatytringer i denne perioden.

Etter angrepet i Nice i juli 2016 gjennomførte vi en kort survey bare i Frankrike. Denne gir oss mulighet til å studere endring i tillit og frykt i perioden fra Paris-angrepene, og også å diskutere konsekvensen av å bli utsatt for gjentatte terrorhandlinger.

● Fokusgruppeintervjuer i Norge, våren 2016

For å kunne grave dypere i folks opplevelse av faren for terrorisme og av hva terrorisme potensielt gjør med samfunnet, gjennomførte vi fem fokusgruppeintervjuer i Norge, med personer i ulik alder, og med muslimsk og ikke-muslimsk bakgrunn. Her var tema både opplevelsen av 22.juli, og opplevelsen av terrorfare i dag. Basert på disse fokusgruppeintervjuene planlegger vi artikler om hvordan ulike grupper fortolker og forstår terrorisme, og om hvilke forhold som har betydning for resiliens.

● Spørreundersøkelse, november/desember 2016

I november/desember gjennomfører vi en ny runde med spørreundersøkelse i de fem landene, noe som vil være nyttig for å kunne studere endring over tid, og for å vurdere hvilke kontekstuelle faktorer som har betydning i ulike samfunns respons på terror. I denne spørreundersøkelsen undersøker vi også hvordan respondenter reagerer på ulike former for terrorisme, høyreekstrem og IS-inspirert.

Medieoppslag

Sosial tillit i Norge etter 22. juli, innlegg med omtale på Sosiologen.no

Norway: Five years after Breivik killings, Kari Steen-Johnsen, 22.07.16, i Deutsche Welle

Dagens gjest i Her og Nå, Kari Steen-Johnsen, 19.01.15, i NRK P1

Eksterne forskere

Andre publikasjoner fra prosjektet:

Elseth, Maja Stien (2016), Masteroppgave: "Tillit og frykt i en norsk kontekst. En kvantitativ studie av tillitens betydning for terrorfrykt"

Haug, Marius (2016), Masteroppgave: "Kollektivt minne, kortvarig virkning? Tillit i Norge etter terrorangrepet 22. juli 2011"

Relevante publikasjoner

Steen-Johnsen, Kari, Enjolras, Bernard and Wollebæk, Dag (2013). "Sosiale medier, samfunnspolitisk deltagelse og kontroll". International politikk. 71 (2):263-273                                                                                                                               
Wollebæk, Dag, Steen-Johnsen, Kari and Enjolras, Bernard. 2013. “Rallying Without Fear. Political Consequences of Terror in a High Trust Society”, in Sinclar, Samuel J. and Antonius, Daniel. The Political Consequences of Terror. Cambridge, MA: Harvard University Press.  

Wollebæk, Dag, Enjolras, Bernard og Ødegård, Guro (2013). "Symposium: Tillit, frykt og kontroll ett år etter 22. juli". Tidsskrift for samfunnsforskning. 54 (2):245-260

Wollebæk, Dag, Enjolras, Bernard, Steen-Johnsen, Kari og Ødegård, Guro (2012). "Tillit i Norge etter 22. juli". I: Helge Skirbekk og Harald Grimen (red). Tillit i Norge: 29-58 

Wollebæk, Dag, Enjolras, Bernard, Steen-Johnsen, Kari and Ødegård, Guro (2012). "After Utøya: How a High-Trust Society Reacts to Terror—Trust and Civic Engagement in the Aftermath of July 22". Political Science & Politics. 45 (1): 32-37

Wollebæk, Dag, Enjolras, Bernard, Steen-Johnsen, Kari og Ødegård, Guro (2012) "Ett år etter 22. juli Har rosetoget gått?" Rapport 5/2012. Oslo/Bergen: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 

Wollebæk, Dag, Enjolras, Bernard, Steen-Johnsen, Kari og Ødegård, Guro (2011). "Hva gjør terroren med oss som  sivilsamfunn?" Notat. Oslo/Bergen: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Se også:

Forskere: Kari Steen-Johnsen, Bernard Enjolras, Marte Winsvold, Shana Gadarian, Atte Oksanen, Francisco Herreros, Dag Wollebæk (i permisjon), Øyvind Bugge Solheim

The Contribution of the Third Sector to Europe’s Socio-economic Development

Tidsplan: 2014 -2017
Oppdragsgiver: EUs 7. rammeprogram

Dette forskningsprosjektet er del av EUs syvende rammeprogram (FP7-SSH-2013-2) og har som mål å frembringe kunnskap om hvordan frivillig sektor kan bidra til sosioøkonomisk utvikling i Europa.

Den økonomiske krisen i Europa og press på offentlige budsjetter gjør at det er et stort behov for å undersøke potensialet i frivillig sektor nærmere. For å utnytte ressursene i frivillig sektor best mulig trenger vi en bedre forståelse av blant annet hvilken funksjon sektoren har allerede, hvilke betydning/effekt den har på ulike samfunnsområder og eventuelle barrierer mot at ressursene utnyttes til det fulle. Dette prosjektet søker å belyse dette gjennom fem hoveddeler:

1. Konseptualisering av frivillig sektor. Målet er å formulere en konseptualisering som oppfyller følgende kriterier: (1) God nok bredde til å fange de mange elementer og aktiviteter som anses å være del av frivillig sektor (2) Spesifisere i tilstrekkelig grad til å kunne skille denne formen for organisering fra andre former, for eksempel fra profittbaserte bedrifter eller myndigheters virksomhet (3) Begrepet må kunne operasjonaliseres slik at komparative studier muliggjøres (4) Tilstrekkelig grad av konsistens med allerede etablert europeisk statistikk.

2. Identifisere hovedkonturene av sektorene slik den fremstår i Europa i dag; dens omfang, struktur, finansieringskilder og trender.

3. Identifisere betydningen/effekten av frivillig sektor i Europa; bidrag til økonomisk utvikling, innovasjon, befolkningens velferd og et aktiv sivilsamfunn. Det vil også bli søkt å utvikle nye metoder for å kunne måle betydningen av disse faktorene i fremtiden.

4. Identifisere barrierer til full utnyttelse av ressursene i frivillig sektor, både innad i sektoren og ved forhold utenfor, og foreslå potensielle strategier for å overkomme disse barrierene.  

5. Involvere aktører i frivillig sektor i Europa. Dette for å sikre at forståelse som genereres gjennom prosjektet også er forankret i erfaringene og oppfattelsene til de som jobber i sektoren til daglig.

Prosjektet gjennomføres i samarbeid med 13 andre forskningsinstitusjoner i Europa, blant annet The Johns Hopkins University i Italia, og skal gå over tre år.

Samarbeidspartnere:

  • The Johns Hopkins University School of Advanced International Studies (Italia)
  • Wirtschaftsuniversitat Wien (Østerrike)
  • University of Kent (England)
  • Westfaelische Wilhelms-Universitaet Muenster (Tyskland)
  • The University of Brimingham (England)
  • Stichting katholieke universiteit (Nederland)
  • SPES (Italia)
  • EMES European Research Network ASBL (Belgia)
  • Centre national de la Recherche Scientifique (Frankrike)
  • Universitat de Valencia (Spania)
  • Pravni fakultet Sveucilista u Zagrebu (Kroatia)
  • Uniwersytet Warszawski (Polen)
  • Renzo Razzano (Italia)

Frivilligheten som treningsarena for arbeidsliv

Tidsplan: 2013-2015
Oppdragsgiver: Norges Røde Kors med midler fra Nav

NAV FARVE har bevilget midler til Røde Kors for å gjennomføre tre prosjekter hvor formålet er å bruke frivillige aktiviteter i regi av Røde Kors som treningsarena til arbeidslivet. I det ene prosjektet tar en sikte på å koble arbeidssøkende kvinner opp mot mentorer i arbeidslivet. Mentorene stiller opp på frivillig basis. I det andre prosjektet skal Røde Kors invitere arbeidssøkende kvinner til å etablere og drifte en kafe. I det tredje prosjektet vil arbeidssøkere av begge kjønn få være med i driften av alle de ulike tiltakene som en lokal Røde Kors forening består av.  Den lokale foreningen som skal delta er Tromsø Røde Kors.

Målgruppene for de tre Røde Kors-prosjektene er dels personer med liten eller lav tilknytning til arbeidslivet og dels flyktninger og innvandrere. Til de tre forsøksprosjektene skal det knyttes et opplegg for «følgeforskning» som vil gjennomføres av Trygve Gulbrandsen. De tre prosjektene representerer ulike modeller for hvordan en frivillig organisasjon og frivillige kan hjelpe arbeidssøkere uten tilknytning til arbeidslivet.  Dette opplegget gir dermed mulighet for å sammenligne nytten av de ulike modellene. Gulbrandsen tar sikte på å følge de tre prosjektene fra start til slutt. Dette vil skje i tre faser:

I fase 1 tas det sikte på å intervjue alle personene som skal delta i prosjektet i Tromsø, kvinnene som skal være med på mentorordningen i Oslo Røde Kors, og et utvalg av kvinnene som skal delta i driften av Stella kafe. Formålet er å få vite mer om kvinnenes bakgrunn og eventuelle yrkeserfaringer, kartlegge deres ressurser og spørre om deres forventninger til å delta i de respektive prosjektene. Også prosjektlederne og mentorene vil bli intervjuet. Samtidig vil opplegget i hvert av prosjektene beskrives i detalj for senere å kunne studere i hvilken grad og eventuelt hvordan innholdet i og organiseringen av prosjektene utvikler seg.

I fase 2 vil vi primært intervjue prosjektledere og mentorer om prosjektenes og deltakernes utvikling. I denne fasen vil også prosjektene bli observert for å studere om de har endret karakter eller om det arbeides på sammee måte som i starten, om deltakere har falt fra, osv.

I tredje og siste fase, som vil foregå i 2015, vil de samme prosjektdeltakerne bli intervjuet som ble intervjuet i første fase. Det vil bli stilt spørsmål om hvordan de har opplevd prosjektene, hva de har lært, positive og negative erfaringer, og i hvilken grad deltakelsen har hjulpet dem til å få en bedre tilknytning til arbeidslivet. Evalueringen av prosjektene vil dermed delvis skje ved å sammenligne situasjonen for deltakerne ved starten av prosjektene med situasjonen ved avslutningen av dem.

Forskere: Trygve Gulbrandsen, Anders Mathisen

Status for ytringsfriheten i Norge

Tidsplan: 2013-2014
Oppdragsgiver: Fritt Ord

StatusForYtringsfriheten2013-2014-2

 

Prosjektbakgrunn og formål

Norge har de siste tiårene gjennomgått store samfunnsendringer som berører vilkårene for ytringsfriheten. I prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge - Fritt ords monitorprosjekt 2013-2014 gjorde forskerne en gjennomgang av ytringsfriheten i Norge anno 2014, med vekt på befolkningens og utvalgte gruppers erfaringer og opplevelser med ytringsfrihet. Gjennomgangen var den første siden Ytringsfrihetskommisjonen avla sin rapport i 1999.

Prosjektet fokuserte på fire større endringsprosesser:

  • Globalisering og flerkultur
  • Digitalisering og en endret medievirkelighet
  • Overvåkning og kontroll
  • Managerialisme

Status for ytringsfriheten i Norge 2013-2014 ble ledet av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Fritt Ord, og ble avsluttet i 2014. Samarbeidspartnere var Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) ved Universitetet i Oslo, TNS Gallup og jurist Jon Wessel-Aas.

Medieoppslag

Kunst og ytringsfrihet i Norge, Tore Slaata, 31.12.14., i Klassekampen

Det du ikke snakker om på nett, Bernard Enjolras med flere, 18.11.14., i Aftenposten

Ytringsfrihet handler om mer enn juss, Bernard Enjolras og Kari Steen-Johnsen, 17.09.14,  Minerva

Skremmes minoriteter bort fra debatten?, Kari Steen-Johnsen og Arnfinn Midtbøen, 03.09.14., NRK

Ytringsfrihet, men ikke på jobben, Maria Utheim, 01.09.14., i Aftenposten

Økende selvsensur i norske medier?, Jon Rogstad, kronikk 14.01.14., i Aftenposten

Forskere: Bernard Enjolras, Kari Steen-Johnsen, Arnfinn H. Midtbøen, Jon Wessel-Aas, Karoline Ihlebæk, Liv Hausken, Terje Rasmussen, Elisabeth Staksrud, Sissel Trygstad, Jon Rogstad, Roar Hind, Cecilie Kløvstad, Synne Sætrang

Voluntary work in Norwegian long- term care

Tidsplan: 2013--2016
Oppdragsgiver: Høgskolen i Gjøvik

Det er mangelfull empirisk kunnskap om omfanget og sammensetningen av frivillighet innen pleie- og omsorgstjenesten i Norge. Prosjektet tar sikte på å bidra til å fylle dette kunnskapshullet. Prosjektet er et samarbeid mellom de fem regionale Sentre for omsorgsforskning i Norge, Institutt for samfunnsforskning og Ersta Sköndals Högskola i Stockholm. Institutt for samfunnsforsknings rolle er samarbeid om innsamling og analyse av nye data om frivillighet i pleie- og omsorgstjenesten i forbindelse med den planlagte Undersøkelse om frivillig innsats i 2014. Dette materialet vil gi grunnlag for å undersøke omfanget av slik frivillighet, hvordan denne aktiviteten varierer etter bakgrunnsfaktorer som kjønn, alder, utdanning, inntekt og geografisk område, og de viktigste motivene for å gjøre slikt frivillig arbeid.

European Foundations for Research and Innovation Study (EUFORI)

Tidsplan: 2012-2014
Oppdragsgiver: EU

Project funded by the European Commission,  Directorate-General for Research and Innovation with the aim to quantify and assess foundations’ financial support and policies for research and innovation in the EU, make a comparative analysis between EU Member States, and identify trends and the potential for future developments in this sector. The basis for the work will be the collection of data on the characteristics and activities of research-funding foundations in each EU Member State.

1. Identification foundations supporting R&I

  • create a list of foundations supporting R&I/create sample (max 500 foundations)
  • find contact details (see general guidelines for online survey, annex 1)

2. Translation of questionnaire, invitation letter and reminder in local language

3. Data collection

Online survey

  • Invitation by e-mail: NEs provide VU with email addresses. VU send invitations to foundations by email.
  • Invitation by postal mail: NEs send invitation letters (with internet link) by postal mail.
  • Raise response rates by: arranging a letter of recommendation of national association of foundations or a high profile research foundation, making phone calls, send reminders, etc.

Additional option: ‘paper-and-pencil questionnaires’
After consultation with the VU-team it is possible to opt for paper-and-pencil questionnaires as well. In case of paper-and-pencil questionnaires, NEs will be responsible for distributing the questionnaires to the foundations in their country and the VU team will be responsible for coding the paper-and-pencil surveys into a database. 

Interviews
At least 5-10 interviews with foundations supporting R&I (total number of interviews depends on size of R&I foundation sector in a country)

4. Analyses of data

5. Writing Country Report

More information on the EUFORI-study

Fordeling av tippemidler

Tidsplan: 2012-2013
Oppdragsgiver: Oxford Research

Prosjektet blir utført av et team bestående av fagpersoner fra Oxford Research og Karl Henrik Sivesind. Det skal gi Kulturdepartementet et godt grunnlag for beslutning om hvordan overskudd fra spill- og lotterivirksomheten i Norsk Tipping AS øremerket ideelle humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner i Norge skal fordeles
Utredningsoppdraget vil gjennomføres i ulike bolker for best å kunne besvare oppdragsgivers bestilling. Inndelingen i arbeidsbolker tilsvarer oppdragsgivers angivelse av hovedproblemstillinger:
1.    Kartlegging av betydningen som det øremerkede tilskuddet har for de mottakende organisasjoners økonomi, samt utarbeidelse av oversikt over hvilke typer aktiviteter som finansiers ved dette tilskuddet. Den første delen av oppdraget vil i hovedsak være knyttet til innhenting og analyse av relevante data.
2.    Diskusjon av begrepene «samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner».
3.    I diskusjonen om samfunnsmessig verdi av virksomhet som bedrives i frivillig sektor, vil vi bl.a. benytte oss satellittregnskap til nasjonalregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner som utarbeides av Statistisk Sentralbyrå.
4.    Forslag til ulike typer modeller for allokering av Norsk Tippings overskudd øremerket samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner.
Anbefalinger vil bli gitt på et overordnet nivå i forhold til de overordnede problemstillingene:
1.    Betydningen av tilskuddet fra spill- og lotterivirksomhet for mottakende organisasjoner og dagens anvendelse av disse midlene.
2.    Avgrensning/ avklaring av hvilke organisasjoner/ formål som kan tildeles midler øremerket samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner, hensyntatt den samfunnsmessige verdi organisasjonene har/kan ha.
3.    Alternative modeller for tildeling av overskudd fra spill- og lotterivirksomhet i Norsk Tipping AS til humanitære og samfunnsnyttige formål.

Study on Foundations Supporting Research and Innovation in the EU

Tidsplan: 2012-2014
Oppdragsgiver: EU

Ved å identifisere stiftelser som aktivt bidrar med forskning og utvikling i hvert EU-land, vil vår undersøkelse bestå av:

  1.  En kvantifisering og vurdering av stiftelsenes finansielle støtte og forsknings- og utviklingspolitikken i EU;
  2.  En sammenlignende analyse av EU-medlemsland;
  3.  En identifisering av trender og mulighetene for videre utvikling innen denne sektoren.

Studien vil baseres på innsamlede data om egenskaper og aktiviteter til forskningsfinansierende stiftelser i hvert EU-medlemsland.

Prosjektet gjennomføres i samarbeid med European Research Network on Philanthropy (ERNOP)

Utkontraktering av skandinaviske velferdssamfunn?

Tidsplan: 2012-2016
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Vinna eller försvinna? Organisationerna och marknadsstyret ...

Selvejende institutioner i Danmark. Institutionernes udvikling ...

Kommersielle insentiver fremmer ikke ideelle velferdstjenester

Et av de mest aktuelle samfunnsspørsmålene i dag er hvem som skal drive velferdstjenestene, og hvordan tjenesteoppdrag skal fordeles og styres. Det er liten uenighet om at det offentlige skal betale for de mest sentrale tjenestene innen undervisning, helse og sosiale tjenester i Skandinavia. Det er likevel stor variasjon i hvordan velferdstjenester fordeles og styres mellom landene, viser prosjektets publikasjoner. Ved å sammenligne utviklingen kan man se hvilke resultater de ulike styringsvirkemidlene har for sammensetningen av kommersielle, ideelle og offentlige aktører, og for brukerne av tjenestene.

De institusjonelle, legale og politiske rammebetingelser adskiller seg fra hverandre på vesentlige punkter med hensyn til å legge til rette for velferdsmiks av offentlige, kommersielle og ideelle aktører. Sverige har gått lenger når det gjelder innføring av brukervalg og penger som følger brukerne, reduserte barrierer for å etablere nye tjenesteytende institusjoner, og å tillate uttak av fortjeneste. Dette har skapt et sterkt vekstinsentiv i de fortjenesteorienterte bedriftene som tilbyr velferdstjenester. Det har også tiltrukket seg internasjonal investorkapital. Andelen av kommersielle tjenesteytere har økt fra 9 til 19 prosent av de sysselsatte på velferdsfeltet, mens offentlig sektor går tilbake og de ideelle holder seg på 3 prosent. Norge og Danmark har til sammenligning et sterkere innslag av ideelle aktører med hhv 8 og 14 prosent av velferdssysselsettingen men de kommersielle vokser raskere.

Ulike retningsvalg får konsekvenser for hvordan brukere og deres pårørende kan medvirke til styring og utforming av tjenestene. Hvilket rom gis det for å være aktive medborgere? For å undersøke dette har forskerne på prosjektet gjort casestudier av private og offentlige skoler og institusjoner for eldreomsorg i to kommuner i hvert av de tre skandinaviske landene. Det er slående liten variasjon mellom eldreinstitusjoner når det kommer til aktivt medborgerskap. For skoler er det større forskjeller og her er et gjennomgående trekk at ideell skoler gir større mulighet til foreldre og elever til å medvirke og styre tjenestene, og at dette er betinget av den offentlige reguleringen av tjenesteområdet. Når ideelle institusjoner får handlingsrom fra offentlige reguleringer samtidig som brukerne kan velge institusjoner som passer deres preferanser, er betingelsene gunstige for at ideelle kan utvikle særpreg og legge til rette for aktivt medborgerskap for innbyggerne.

I Sverige har man innført brukervalg på stadig flere områder uten noen virkemidler for å sikre de ideelles bidrag i velferdsmiksen. Utfordringen blir da å samtidig skape rammevilkår for ideelle velferdsentreprenører på områder der de kan bidra med mangfold, innovasjon og tillitsverdige tilbud til svake grupper. Den danske modellen med flere differensierte styringsverktøy er et bedre utgangspunkt for å oppnå dette.

Det er utgitt en rapport fra prosjektet med populærvitenskapelig oversikt over de viktigste funnene. I tillegg har Palgrave Macmillan (nivå II) akseptert en redigert bok med 8 kapitler fra prosjektet for publisering etter konsulentvurderinger. Denne vil utkomme i løpet av 2017.

Forskere: Karl Henrik Sivesind, Lars Skov Henriksen, Jo Saglie, Signe Bock Segaard, Håkon Solbu Trætteberg, David Feltenius, Malene Thøgersen

Editorial support for Voluntas

Tidsplan: 2010-2015
Oppdragsgiver: International Society for Third- Sector
Forskere: Bernard Enjolras

Seminar for Voluntas

Tidsplan: 2010-2015
Oppdragsgiver: La Fondation Ent. Credit Coopératif
Forskere: Bernard Enjolras

Social media and the new public sphere: consequences for citizenship and democracy/VERDIKT

Tidsplan: 2010-2013
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Prosjektet vil undersøke hvordan sosiale medier som Facebook, YouTube og Twitter påvirker og endrer det offentlige rom og hvilke konsekvenser dette kan ha for borgerne og demokratiet.

Moderne teknologi åpner for nye sosiale handlingsmønstre gjennom reduserte transaksjonskostnader knyttet til produksjon og publisering av informasjon og ved tilgengeliggjøring av koordineringsverktøy. Måten institusjoner og individer benytter seg av sosiale medier på vil inngå som en viktig del av analysen. Prosjektet fokuserer på interaksjonen mellom de nye mulighetene denne teknologien åpner for og de sosiale handlingsmønstrene som formes ved bruken av denne. Antagelsen er at denne interaksjonen skaper nye muligheter både på individ- og gruppenivå, samtidig som institusjoner vil forsøke å tilpasse seg det nye teknologiske landskapet med det formål å styrke sin innflytelse og posisjon. Prosjektet vil derfor belyse hvordan både institusjoner og ikke-institusjonelle aktører bruker sosiale medier strategisk.

Effekten av den samlede effekten av dette på demokratiske institusjoner og prosesser vil bli evaluert. Begrepet offentlig sfære vil belyse hvordan teknologiske strukturer, institusjonell posisjonering og individuell deltagelse samhandler og skaper nye deltagelsesformer og demokratiske påvirkningskanaler. Legger sosiale medier til rette for at flere aktører enn tidligere kan delta i samfunnsdebatten, eller forsterker de allerede eksisterende mønstre og kanaler for påvirkning?

Borgernes deltagelse og påvirkning i det offentlige rom vil bli undersøkt ved hjelp av spørreundersøkelser innenfor utvalgte politiske underområder representert ved ulike organisasjoner og institusjoner, og innenfor spesifikke grupper som for eksempel minoriteter.

Prosjektet har en teknologisk komponent – identifisering av nettverksstrukturer. Denne skal bidra til utviklingen av nye analyse- og fortolkningsverktøy for å studere interaksjonen mellom sosiale handlingsmønstre og en digital nettverksstruktur, noe som vil fungere som en brobygger mellom teknologi og samfunnsforskningen.

Hensikten med prosjektet er å kartlegge hvordan sosiale medier endrer det offentlige rom. Viktige spørsmål vil blant annet være:

  •  Endrer sosiale medier premissene for makt og påvirkning mellom aktører, og spesielt mellom borgere og institusjoner?
  •  Endrer sosiale medier grensene mellom det private og det offentlige rom; politikk og marked; det nasjonale og transnasjonale; og mellom ulike sosiale identiteter?
  •  Medvirker sosiale medier til en fragmentering av det offentlige rom?Bidrar sosiale medier til å endre strategiene til institusjoner som politiske partier, kommuner, medier og frivillige organisasjoner

Institutt for samfunnsforskning vil lede prosjektet. I tillegg vil forskere fra Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Uni Rokkansenteret i Bergen og Microsoft Fast være involvert i konsortium. Også internasjonale institutter deltar i prosjektet: Linköpings Universitet, Copenhagen Business School, Aalborgs Universitet, franske Nancy Université og britiske University of Salford.

Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

Tidsplan: 2008-2013
Oppdragsgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Programmet ”Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor” er et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning og Rokkansenteret/ UiB.

Senteret for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor er et frittstående og faglig uavhengig senter basert på et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Rokkansenteret/UiB. Senteret har følgende overordnete formål:

  •  lede og gjennomføre et tre- til femårig forskningsprogram med tema hentet fra forskningsfeltet sivilsamfunn/frivillig sektor;
  •  initiere og koordinere virksomhet i tilknytning til forskning og formidling av forskning;
  •  styrke utviklingen av kunnskap om frivillig sektors betydning i samfunnet, og bidra til å videreutvikle den statlige frivillighetspolitikken og styrke frivillig sektor gjennom økt forskningsbasert kunnskap;
  •  bidra til fagutvikling, utvikling av nye forskningstilnærming er og problemstillinger, samt styrke fagmiljøer, blant annet gjennom skolering av doktorstipendiater og unge forskere;
  •  gjennomføre programmets uttalte forskningsprosjekter og styrke og videreutvikle forskning og kompetanse på området sivilsamfunn/frivillig sektor;
  •  være en møteplass for forskere og brukere der forskningsbasert kunnskap formidles til brukerne, og ideer og innsikter fra feltet formidles til forskerne.

Forskningsprogrammet definerer ved senteret prioriterer tre hovedtemaer:
 Deltakelse
 Endringsprosesser
 Finansieringsordninger og rammevilkår

Forskningsprogrammet er iverksatt i form av en arbeidsplan som består av konkrete prosjekter og arbeidsoppgaver.
 + Last ned fullstending prosjektbeskrivelse og arbeidsplan her

Senteret er finansiert av Kultur- og kirkedepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.