English
Vi forsker på > Sivilsamfunn  

Vi forsker på

Sivilsamfunn

Publikasjoner

Vis alle publikasjoner

Prosjekter

Vis alle prosjekter

Sivilsamfunn

Tema: Sivilsamfunn

Sivilsamfunnet omfatter sammenslutninger mellom stat, marked og familie. Forskning på sivilsamfunn fokuserer på medborgernes samfunnsengasjement i frivillige organisasjoner og i det offentlige rom samt på sivile organisasjonenes roller og strukturer.

Institutt for samfunnsforskning har hatt frivillighet som forskningsfelt siden 1980-tallet og har bidratt til å synliggjøre dette feltet i Norge, både samfunnspolitisk og som forskningsfelt.

Sammen med Universitetet i Bergen har instituttet tatt initiativ til  norsk deltakelse i det så kalte «Johns Hopkins Nonprofit Comparative Project». Finansiering fra flere departementer dannet grunnlaget for en omfattende datainnsamling på slutten av 1990-tallet og for internasjonal sammenlikning av den norske frivillige sektoren. I 2008 fikk Institutt for samfunnsforskning, i samarbeid med UniRokkansentret i Bergen og Universitet i Bergen, tildelt prosjektet «Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor», som pågikk frem til 2013. Det nye femårige forskningsprogrammet "Sivilsamfunn og frivillig sektor 2013-2017" bygger videre på det første, og er finansiert av Kulturdepartementet, Barne-,likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet.

Samfunnsengasjement utøves på den ene siden gjennom engasjement i storskalademokrati: Politiske partier, valg, sosiale bevegelser og massemedier som har som hensikt å påvirke sentrale beslutningstakere og institusjoner. På den andre siden gjennom  småskalademokrati, hvor medborgere forsøker å ta kontroll over bestemte roller og områder (arbeidslivet, utdanning, skole og barnehager, helse, bolig, osv.).

I tillegg utøves samfunnsengasjement gjennom frivillige organisasjoner og sosiale nettverk som gir muligheter for selvstyre i det sivile samfunnet samt muligheter til deltakelse og innflytelse i både stor-skala og små-skala demokrati. Disse ulike formene for samfunnsengasjement er påvirket av individenes og samfunnets sosial kapital (sosiale disposisjoner og normer som sosial tillit og tillit til institusjoner) og sosiale nettverk som muliggjør kollektiv handling. Informasjonsproduksjon og kommunikasjonsformer har altså blitt radikalt endret med framveksten av de sosiale mediene. Denne utviklingen påvirker alle områder av våre liv, inkludert samfunnsengasjementet og offentligheten.

Sentrale problemstillinger ved sivilsamfunnsforskningen ved Institutt for samfunnsforskning er:

  • Samfunnsengasjement: Klassisk, sivil organisering nå kommer under press fra flere hold. Forskning på sivilengasjement fokuserer på endringsprosessene som kjennetegner sivilsamfunnet som arena for deltakelse, sosial integrasjon og demokrati.
  • Endringsprosesser: Samfunnsendringer er påvirket av tunge trender som globalisering, postnasjonalisering, individualisering, nye informasjons- og kommunikasjonsteknologier og utviklingen av et «nettverkssamfunn». I tillegg kommer framveksten av  nye former for styring (governance). Vår forskningen tar sikte på å belyse hvordan disse endringsprosessene påvirker frivillig innsats og deltakelse i organisasjoner, de frivillige organisasjonenes økonomi og deres organisasjonsmodeller. Videre er organisasjonenes rolle som integrasjonsarena og demokratiske aktører samt forholdene mellom organisasjoner og offentlige myndigheter sentrale tema.
  • Sosiale medier er et særdeles effektivt verktøy for sosial koordinering. Kraftige og særegne  dynamikk som er innebygget i de sosiale mediene er i ferd med å transformere politisk og sosial mobilisering. Sosiale medier utvikler seg til å få en dominerende rolle som infrastruktur for kollektiv handling. Disse handlingene manifesterer seg også i  utenfor nettet. Dette innebærer  en rolle- og maktforskyvning mellom enkeltpersoners initiativ, sosiale bevegelser og institusjonaliserte aktører, og også av  frivillige organisasjoner.  Det betyr at  sivilsamfunnet endres på en grunnleggende måte. Forskningen på dette feltet studerer betydning av digitale medier  samt konsekvensene for sosiale fellesskap,  sosial kapital, tillit, sosialt engasjement, og den offentlige sfæren som helhet. 

Denne siden administreres av forskningsgruppen Politikk, demokrati, sivilsamfunn.

[…]



Forskere