English
Vi forsker på > Migrasjon > Prosjekter  

Prosjekter (Migrasjon)

Family reunification regulation in Norway

Tidsplan: Oktober 2016-mai 2017
Oppdragsgiver: Utlendingsdirektoratet (UDI)

Prosjekttilnærming

Hva er reglene for familieinnvandring til Norge? Hvordan er de norske reglene sammenlignet med andre land i Europa?

Dette prosjektet består i en innrapportering til European Migration Network om regelverket om familieinnvandring i Norge og Europa. Sluttrapporten gir en oversikt over punkter der reglene i Norge avviker fra EU-landene.  

Forskere: Jan-Paul Brekke, Andrea Gustafsson Grønningsæter

Innvandrerkvinners tilknytning til arbeidsmarkedet

Tidsplan: Februar 2015-september 2015
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Bakgrunn

Kvinner med innvandringsbakgrunn har forskjellige forutsetninger som påvirker i hvilken grad de søker arbeid og deltar i arbeidsrettede tiltak. Her kan det være snakk om individuelle faktorer, som utdanning, språkkunnskaper og familiesituasjon, men også verdier og holdninger til å kombinere arbeid med familieliv. I tillegg er det en rekke eksterne faktorer som kan virke inn på kvinnens sysselsetting. For eksempel utformingen av ulike stønader, relevansen av de arbeidsrettede tiltakene som tilbys, grad av samarbeid mellom ulike instanser på tiltakssiden, eller kulturelle forestillinger om innvandrerkvinners behov og kompetanse hos tiltaksformidlere.

Prosjektresultater

Kunnskapsoppsummeringen Kvinner med innvandringsbakgrunn i arbeidsmarkedet. Effekter av stønader og tiltak for arbeidsmarkedstilknytning viser at alle de ovennevnte faktorene er i spill, og kan påvirke kvinnens tilknytning til arbeidsmarkedet.

Se også:

Forskere: Julia Orupabo, Ida Drange

Innvandring og velferdsstatens politiske bærekraft

Tidsplan: Oktober 2014-Desember 2016
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Formål

Formålet med prosjektet er å bedre vår forståelse av hvordan innvandring påvirker velferdstatens politiske bærekraft.

Del 1

I en del av prosjektet studerer vi politisk bærekraft ved å studere sammenhengen mellom velgernes holdninger til innvandrere og deres oppslutning om velferdsstaten.

Del 2

I den andre delen av prosjektet studerer vi hvordan innvandringsspørsmålet har påvirket stemmegivning og velferdspolitikken.

Mer informasjon om prosjektet og publikasjonsliste finner du i Prosjektbanken.

Forskere: Henning Finseraas, Axel West Pedersen, Magnus Bergli Rasmussen, Ann-Helén Bay, Andreas Kotsadam

Forebygging av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier

Tidsplan: Februar 2016-November 2016
Oppdragsgiver: Justis -og beredskapsdepartementet

ISF_illustrasjon_Hatefulleytringer

Prosjektet er tredelt. For det første var formålet å øke kunnskapen om omfanget av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier. Dette ble gjort ved å gjennomføre en internasjonal kunnskapsgjennomgang, og ved å analysere nye data fra flere ISF-ledede spørreundersøkelser om temaet.

For det andre utførte vi en juridisk utredning av grenseoppgangene mellom uønskede og ulovlige ytringer. Dette ble gjennomført av advokat Jon Wessel-Aas.

For det tredje gjorde vi en liten casestudie av politiets arbeid mot hatefulle ytringer og hatkriminalitet

Medieklipp

– Folk sprer netthat fordi de kjeder seg, Marjan Nadim og Audun Fladmoe i Dagen, 22.11.2016

Godtar mer hat enn vi må, Marjan Nadim, NTB, 21.11.2016

Forskere: Marjan Nadim, Audun Fladmoe, Jon Wessel-Aas

Governing and Experiencing Citizenship in Multicultural Scandinavia

Tidsplan: 2015-2019
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Hva er sammenhengene mellom statsborgerskapslovgivning og menneskers opplevelse av tilhørighet og fellesskap? Prosjektet Governing and Experiencing Citizenship in Multicultural Scandinavia (GOVCIT) utforsker sammenhenger mellom statsborgerskap og integrering. Dette gjør vi både ovenfra og ned – ved å se på lovgivning og politikk – og nedenfra og opp – ved å se på menneskers erfaringer.

De skandinaviske landene har opplevd kulturell og sosial endring som følge av migrasjon. Statsborgerskapslovgivningen er svært ulik, til tross for andre likheter mellom landene. Kravene for å få statsborgerskap er strengest i Danmark, mest liberale i Sverige, mens Norge er i midten. Imidlertid tillater både

Sverige og Danmark har dobbelt statsborgerskap, mens Norge ikke tillater dette. Statsborgerskapet i Skandinavia er også blitt erodert da de fleste rettigheter nå følger permanent bosettelsestillatelse, og ikke statsborgerskap. Fellesskap og tillit på tvers av skillelinjer fremmes aktivt gjennom statsborgerskapspolitikken.

Disse paradoksene på makronivå er et utgangspunkt for prosjektet. Vi gjennomfører dokumentanalyse og intervjuer med politikere ansatte i forvaltningen i de tre skandinaviske landene. På individnivå er vårt utgangspunkt at identitet ikke kan styres juridisk. Menneskers liv og erfaringer påvirkes mer av praksis, fortolkning og forhandlinger, enn av lovens bokstav. Vi er interessert i innvandrerbefolkningens opplevelser av tilhørighet og fellesskap, som statsborgere eller mulige statsborgere, noe vi vil utforske gjennom en skandinavisk survey. I Norge vil vi også arbeide etnografisk for å forstå menneskers erfaringer med å leve i et mangfoldig samfunn. Vi er interessert i erfaringene til personer med og uten innvandrerbakgrunn, som bor i urbane strøk med høy grad av mangfold, og ute i distriktene, langt fra Oslo.

Tilhørighet, fellesskap og integrering står høyt på agendaen i den offentlige debatten. GOVCIT-prosjektet vil bidra med kunnskapsbaserte innspill med fokus på grensesnittet mellom statsborgerskap og integrering.

Prosjektet ledes av PRIO og utføres i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Malmö Institute for Studies of Migration, Diversity and Welfare (MIM) og Institut for statskundskab ved Aarhus Universitet

Mer informasjon om prosjektet finnes på PRIOs nettsider: www.prio.org/Projects.

Forskere: Marta Bivand Erdal, Arnfinn H. Midtbøen, Grete Brochmann, Pieter Bevelander, Per Mouritsen

Pathways to Integration: The Second Generation in Education and Work in Norway

Tidsplan: 2015-2018
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Formål

Innvandringens langsiktige konsekvenser for det norske samfunnet defineres i stor grad av om deres etterkommere inkorporeres i arbeids- og samfunnslivet. Blir etterkommerne kanalisert inn i marginaliserte posisjoner? Eller får de relevant arbeid og posisjoner tilsvarende deres prestasjoner i utdanningssystemet, slik at etnisk bakgrunn på sikt vil spille en mindre sentral rolle i å definere menneskers livssjanser?

I dette prosjektet vil en tverrfaglig sammensatt gruppe av sosiologer, økonomer og antropologer studere veier til integrasjon blant etterkommere av innvandrere i Norge.

Prosjekttilnærming

Prosjektet har fire hoveddeler. For det første undersøker vi betydningen av økonomiske konjunkturer ved foreldrenes innvandringstidspunkt for barnas integrasjon på arbeidsmarkedet. For det andre studerer vi uttellingen av karakterer, samt hvordan familieforhold og transnasjonale ekteskap påvirker sysselsettingsmønstre blant etterkommere. For det tredje undersøker vi om det pågår en form for elitedannelse blant leger, advokater og økonomer innad i etterkommergenerasjonen, og hva som kjennetegner denne elitens veier til lederposisjoner. For det fjerde studerer vi veier inn og ut av arbeidsmarkedet for etterkommere som velger en yrkesfaglig utdanning.

De to første delene bygger på analyser av registerdata, de to siste på omfattende kvalitative casestudier. Prosjektet vil bidra med ny og policy-relevant kunnskap om integrasjonsprosesser og de langsiktige effektene av innvandring på det norske samfunnet.

Prosjektets tredje del inngår som ledd i en pågående, komparativ studie om elitedannelse blant etterkommere av innvandrere i Nederland, Tyskland, Frankrike, Italia, Sverige og USA. Dette prosjektet ledes av professor Maurice Crul ved Erasmus-universitetet i Rotterdam. Professor Crul er også del av det norske prosjektets internasjonale, rådgivende gruppe, sammen med Professor Richard Alba ved City University of New York og Dr. Katharine Charsley ved Universitetet i Bristol.

Mer informasjon:

Familiepolitiske ordninger: Fedrekvote, deling av foreldrepermisjon mellom mødre og fedre og kontantstøtte

Tidsplan: 2015-2016
Oppdragsgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Prosjektformål

Formålet med prosjektet var å sammenfatte og vurdere eksisterende forskning om fedrekvote, virkninger av mødres og fedres deling av foreldrepenger og bruk av kontantstøtte. Hvert år overføres det store summer til foreldrepenger og kontantstøtte til småbarnsforeldre. Utformingen av ordningene påvirker småbarnsforeldres tilpasning i skjæringspunktet mellom yrkesdeltakelse og barneomsorg. 

Prosjektresultater

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ønsket en gjennomgang av eksisterende forskning på familiepolitiske overføringsordninger.

Gjennom tre temanotater har vi sammenfattet eksisterende forskning om konsekvenser av de ulike familiepolitiske overføringsordningene og vurdert styrker og begrensninger ved forskning fra Norge og Norden for øvrig publisert i perioden 2010-2015. Vi har også identifisert kunnskapshull og ubesvarte forskningsspørsmål.

Status for ytringsfriheten i Norge 2015-2017

Tidsplan: 2015-2017
Oppdragsgiver: Fritt Ord

StatusForYtringsfriheten2

 

1. Prosjektformål

2. Prosjektilnærming

3. Medieoppslag

4. Framdriftsplan

5. Mer om prosjektet

 

Prosjektformål

Status for ytringsfriheten i Norge 2015-2017 er en videreføring av forskningsprosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2013-2014 – Fritt Ords monitorprosjekt. Det nye prosjektet går dypere inn i de prosessene der grensene trekkes for hva som kan ytres og ikke i norsk offentlighet. Prosjektet ledes av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Fritt Ord, i samarbeid med Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. 

Et av hovedfunnene i Status for ytringsfriheten i Norge 2013-2014 var at befolkningen trekker normative grenser for utøvelse av ytringsfriheten, og at mange mener at man må balansere ytringsfrihet mot andre hensyn, som å unngå å såre eller støte andre eller fremstå som rasistisk. Vilje og holdninger til en slik selvbegrensning viste seg å variere etter blant annet kjønn, alder og politisk ståsted. Basert på disse funnene påpekte forskerne faren for at visse stemmer og synspunkter systematisk blir underrepresentert i det offentlige rom.

Status for offentligheten i Norge 2015-2017 er en videreføring av den bredt anlagte studien som ble gjennomført i 2013-2014. I den nye prosjektperioden går forskerne dypere inn i de prosessene der grensene trekkes for hva som kan ytres og ikke ytres i norsk offentlighet. Prosjektet skal studere utvalgte debatter nærmere, hvilke aktører som deltar i og regulerer dem, samt hvilke argumenter som inkluderes og ekskluderes.

Prosjekttilnærming

Prosjektet har tre hoveddeler. Den første delen vil undersøke om befolkningens syn på ytringsfrihet har endret seg i lys av terrorangrepene i Paris og København, og den omfattende debatten som har fulgt i kjølvannet av dem, gjennom spørreundersøkelser med befolkningen og med journalister. Begge undersøkelsene vil benytte samme utvalgskilder som i 2013-2014, slik at det er mulig å studere holdningsendringer over tid. I tillegg vil forskerne inkludere spørsmål om ytringsfrihetens juridiske stilling.

Den andre delen av prosjektet vil se på utviklingen av diskusjoner knyttet til religion, innvandring og ytringsfrihet over en tiårs periode, fra karikaturstriden i 2005/06 til i dag, med vekt på om og i så fall hvordan redaktører og journalister har endret sine synspunkter i løpet av perioden.  I denne delen kombineres innholdsanalyse av medietekst og nettdebatt med kvalitative intervjuer med sentrale redaktører og redaksjonelle medarbeidere.

Den tredje delen av prosjektet vil studere hvordan spesielt profilerte, utsatte eller annerledestenkende grupper av befolkningen opplever rommet for ytringsfrihet og meningsmangfold. Monitorundersøkelsen viste at enkelte områder er spesielt betente og vanskelige å ytre seg om, men også at enkelte aktører opplever både et større press, møter sterkere sanksjoner og legger sterkere bånd på seg enn andre. Med bruk av dybdeintervjuer med utvalgte aktører setter denne delen av prosjektet fokus på opplevelser og oppfatninger blant politikere, etniske og religiøse minoriteter, og innvandringsmotstandere og islamkritikere til høyre i det politiske landskapet.

Prosjektet vil bli gjennomført av et konsortium ledet av Institutt for samfunnsforskning, i samarbeid med Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)  ved Universitetet i Oslo. 

Medieoppslag

Høyresiden har størst mistillit til journalistikken, kronikk av Kjersti Thorbjørnsrud og Hallvard Moe, 13.02.17., i Aftenposten

Åpne for krenkelser, kronikk av Kari Steen-Johnsen, Audun Fladmoe og Arnfinn H. Midtbøen, 26.01.16., i Aftenposten

Ytringsfriheten står sterkere, omtale av rapporten Ytringsfrihetens grenser, 26.01.16., i Aftenposten

Autoritetstro ytringsfrihet, omtale av rapporten Ytringsfrihetens grenser, 26.01.16., i Aftenposten

4 av 10 skeptiske til muslimske samfunnslærere, Arnfinn Midtbøen, 26.01.16., i Dagbladet

Én av tre nordmenn vil utestenge «trollene» fra sosiale medier, Kari Steen-Johnsen, 25.01.16., NRK

Mer åpne for å krenke kristne enn muslimer, Arnfinn Midtbøen, 25.01.16., i Vårt Land

Terroren har endret lite, Audun Fladmoe, 25.01.16., i Klassekampen

Video-klipp: Fra konferansen "The Fate of Freedom of Expression in Liberal Democracies", Kari Steen-Johnsen, oktober 2015, Foundation for Individual Rights in Education

Framdriftsplan

  • Datainnsamling høst 2015: Befolkningsurvey og spørreundersøkelse blant medlemmer av Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforening (RF)
  • 26. januar 2016: Rapportlansering, «Ytringsfrihetens grenser: Sosiale normer og politisk toleranse» (Fritt Ord)
  • Vår og høst 2016: Intervjuer, analysearbeid og skriveprosess
  • 9. juni 2017: Avslutningsseminar og lansering av engelsk bok, «Boundary Struggles: Contestations of Free Speech in the Public Sphere» (Litteraturhuset)

Følg med på www.ytringsfrihet.no for oppdateringer og arrangementer (nettsiden er under oppdatering).

Mer om prosjektet:

Forskere: Arnfinn H. Midtbøen, Kari Steen-Johnsen, Bernard Enjolras, Kjersti Thorbjørnsrud, Audun Fladmoe, Synne Sætrang, Terje Rasmussen, Terje Colbjørnsen, Hallvard Moe, Karoline Ihlebæk, Ingrid Endresen Thorseth, Marjan Nadim

Mindreårige ofre for menneskehandel. Kartlegging av omfang, strategier og erfaringer

Tidsplan: Oktober 2014-august 2015
Oppdragsgiver: Fafo/ Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

For å få mer kunnskap om mindreårige ofre for menneskehandel i Norge vil forskningsprosjekt omfatte:

  • En landsomfattende kartlegging i form av en elektronisk survey til aktuelle instanser (inkludert barnevernet, politiet, UDI, omsorgssentre og mottak)
  • En vurdering av mandat og samarbeidsstrukturer i fem kommuner på basis av intervjuer av barnevern, politi, omsorgssentre/mottak, organisasjoner og andre relevante aktører i kommunen
  • En evaluering av bruken av den nye paragrafen i barnevernloven (§§ 4-29 ).
Forskere: Hilde Lidén, May-Len Skilbrei, Guri Tyldum

Vold i majoritets- og minoritetsfamilier: Likhet og forskjell

Tidsplan: 2014-2019
Oppdragsgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Prosjektet er ett av ni prosjekter under Forskningsprogram om vold i nære relasjoner 2014-2019, som er et samarbeid mellom NOVA og ISF med finansiering fra Justis- og beredskapsdepartementet. Mer om programmet finner du her. 

Formålet er å studere likheter og forskjeller mellom vold i etnisk norske familier på den ene side og i familier med annen etnisk bakgrunn på den andre. Særlig vekt legges på vold som assosieres med «æreskultur». Prosjektet tilhører programområde 2: Kulturelle forståelser og underliggende årsaker, og skal studere både majoritets- og minoritetsvold i et kulturelt perspektiv. En sentral ambisjon er å utvikle en nyansert forståelse og kategorisering av variasjon i «voldslandskapet» langs flere dimensjoner, som motiver, relasjonskategorier, voldsformer, -utøvere. Prosjektet vil primært bygge på eksisterende data og data som samles inn i andre forskningsprosjekter i programmet, blant annet kvantitative og kvalitative data om volds- og vitneerfaringer fra Ungvold 2007 og 2015, kvalitative intervju med voldsutsatte personer, samt rettsmateriale.

Forskere: Anja Bredal

Følgeevaluering av prøveprosjekt med Karin-modellen for samordning av tilbudet til voldsutsatte

Tidsplan: 2014-2019
Oppdragsgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Som tiltak under Handlingsplan mot vold i nære relasjoner skal en svensk modell for samordning av tilbudet til voldsutsatte prøves ut i Norge. Den såkalte Karin-modellen, der politi og tjenesteapparat gir bistand i samme lokalitet, etableres ved Stovner politistasjon i Oslo i et treårig prøveprosjekt. Dette forskningsprosjektet skal evaluere piloten med vekt på organisatoriske perspektiver og brukernes erfaringer. Datamaterialet vil bestå av en spørreundersøkelse til brukere av tilbudet, sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse blant voldsutsatte som ikke får et samordnet tilbud, samt kvalitative intervju med de involverte tjenestene og skriftlig dokumentasjon. Prosjektet er ett av ni prosjekter under Forskningsprogram om vold i nære relasjoner 2014-2019, som er et samarbeid mellom NOVA og ISF med finansiering fra Justis- og beredskapsdepartementet. Mer om programmet finner du her.  

Forskere: Anja Bredal

Vold i nære relasjoner: De frivillige organisasjonenes rolle(r) under nye betingelser

Tidsplan: 2014-2019
Oppdragsgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Vold i nære relasjoner har i økende grad blitt et anliggende for offentlige myndigheter. Prosjektet studerer de ulike roller som frivillige organisasjoner får og tar i dette politikk- og tjenesteområdet. Prosjektet er ett av ni prosjekter under Forskningsprogram om vold i nære relasjoner 2014-2019, som er et samarbeid mellom NOVA og ISF med finansiering fra Justis- og beredskapsdepartementet. Mer om programmet finner du her.

Forskere: Anja Bredal

Mindreårige for menneskehandel. De mindreåriges stemmer.

Tidsplan: 2015-2016
Oppdragsgiver: Redd Barna

Prosjektet skal belyse livssituasjonen til mindreårige som er ofre eller har vært vurdert som ofre for menneskehandel, og deres erfaringer med bistand fra norske myndigheter, inkludert ulike tiltak i regi av barnevernet. 

Forskere: Hilde Lidén

Levekårsundersøkelse for tater/romanifolket

Tidsplan: November 2014-Mai 2015

Prosjektet Levekårsundersøkelse for tater/romanifolk inngår i Tater-/romaniutvalgets kunnskapsgrunnlag når det gjelder utdanning, arbeid og trygd i dag. Prosjektet gjennomføres av Tater-/romaniutvalgets forskere med bidrag fra Institutt for samfunnsforskning.  

Forskere: Tater-/romaniutvalgets forskere, Hilde Lidén, Anniken Hagelund

Unaccompanied minors in Norway - Policies, practicies and statistics

Tidsplan: April 2014-Desember 2014
Oppdragsgiver: Utlendingsdirektoratet (UDI)

Prosjektet utgjør det norske bidraget til EMNs komparative oppdaterte studie om enslige mindreårige i Europa. Studien gir en oppdatert oversikt over regelverk og praksis for enslige mindreårige asylsøkere, unge migranter som ikke melder seg som asylsøkere ved ankomst til Norge og mindreårige som er utsatt for menneskesmugling.  Den omfatter alle faser i migrasjonsprosessen, fra grensepassering til bosetting i Norge eller retur til hjemland/tredjeland.
 
 

Forskere: Anne Staver, Hilde Lidén

Evaluering av kompetanse for mangfold

Tidsplan: 2014-2017
Oppdragsgiver: Utdanningsdirektoratet

Kompetanse for mangfold er en større satsning for etter- og videreutdanning for ansatte i barnehager, grunnskoler, videregående skoler og videreutdanningstilbud. Hensikten med evalueringen er å etablere et kunnskapsgrunnlag for kompetansebygging for økt mangfold i barne- og elevgrunnlaget i utdanningsinstitusjoner. Flere metodiske tilnærminger vil bli brukt: Intervjuer, surveys og brukerundersøkelser.

Forskere: NIFU, Hilde Lidén

Kartlegging av miljøterapautisk arbeid i bo- og støttetilbudet for unge utsatt for tvangsekteskap/æresrelatert vold

Tidsplan: 2014-2015
Oppdragsgiver: Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir)

Institutt for samfunnsforskning har fått i oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) å kartlegge det miljøterapeutiske arbeidet i bo og støttetilbudet for unge som er utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold. Prosjektet har to hovedsiktemål. For det første skal vi beskrive det miljøterapeutiske arbeidet i bo- og støtte tilbudet. Hvilke utfordringer, flaskehalser og potensialer finner vi i arbeidet med å ruste de unge til et liv etter oppholdet i botilbudet? For det andre vil vi løfte frem et brukerperspektiv, gjennom å intervjue nåværende og tidligere beboere. Hvilke behov har beboerne når det gjelder hjelp og oppfølging? Formålet med studien er å dokumentere og analysere erfaringer fra det miljøterapeutiske arbeidet, inkludert brukernes synspunkter, som grunnlag for kvalitetsutvikling i tilbudet.

Kunnskapsoppsummering om likestilling og diskriminering knyttet til etnisk opprinnelse og livssyn

Tidsplan: 2014-2015
Oppdragsgiver: Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir)

Formålet med dette prosjektet er å sammenstille relevant forskning om likestillings og diskrimineringsutfordringer blant innvandrere, samer og nasjonale minoriteter i Norge i dag. Hvilke utfordringer møter disse gruppene i for eksempel arbeidslivet, skole- og utdanningssystemet og i boligmarkedet – og i møte med det offentlige tjenesteapparatet? Er likestillings- og diskrimineringsutfordringene de ulike gruppene står overfor preget av lignende problemer knyttet til det å være en minoritet? Eller er det også viktige forskjeller mellom gruppene, for eksempel med hensyn til den ulike historiske tilknytningen de har til Norge? I dette prosjektet vil vi gi en systematisk oppsummering og kvalitetsvurdering av relevant forskning på området; en analyse og drøfting av de viktigste funnene; samt identifisering av kunnskapshull og kunnskapsbehov som fremtidig forskning kan belyse.

Europa i endring

Tidsplan: 2013-2018
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Prosjektformål

Prosjektet tar sikte på å forstå:

  • Den nåværende krisen i Europa og de institusjonelle responsene, med fokus på samspillet mellom politikk, økonomisk utvikling og sosial endring
  • Europeisk migrasjon, mobilitet, og økonomisk vekst i lys av nasjonale identiteter, og sosiale og økonomiske belastninger
  • Hvor godt den europeiske sosiale modellen fungerer politisk og økonomisk

For mer informasjon:

Forskere: Erling Barth, Marianne Røed, Pål Schøne, Henning Finseraas, Jan-Paul Brekke, Thomas Hylland Eriksen, Simon Hix, Scott Gates, Halvor Mehlum, Steinar Holden

Hjem fra Norge?

Tidsplan: 2013-2015
Oppdragsgiver: Utlendingsdirektoratet (UDI)

I denne studien spør vi hvorfor noen utlendinger uten oppholdstillatelser i Norge velger å returnere til hjemlandet, og hvordan det går med dem som gjør det. Norske myndigheter har de siste ti årene utviklet flere «retur- og re-integreringsprogrammer» for asylsøkere som har fått avslag og andre uten oppholdstillatelse i Norge. Noen er knyttet til enkeltland, slik som IRRINI for Irak og IRRANA for Afghanistan, men det finnes også et allment tilbud til de som ikke hører til landprogrammene. Programmene tilbyr økonomisk og praktisk støtte i forbindelse med returen. I enkelte av programmene gis det også støtte til reintegrering etter hjemkomst.

I denne sammenlignende studien, som er et samarbeidsprosjekt mellom CMI, PRIO og ISF, ønsker vi å studere hvordan programmene påvirker motivasjonen for å returnere; se på effekten mht. til antall personer som reiser; samt vurdere hvorvidt programmene medvirker til vellykket reintegrering i hjemlandet. Returlandene som studeres spesielt er Afghanistan, Irak, Etiopia og Kosovo.

Studien består av to delstudier, der en gjennomføres i Norge og en i returlandene.

Forskere: Jan-Paul Brekke, Hilde Lidén, Erlend Paasche, Synnøve Kristine Nepstad Bendixen, Lovise Aalen

Gjennomgang av Drammen kommunes introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne flyktninger.

Tidsplan: 2013-2013
Oppdragsgiver: Drammen Kommune

Prosjektet er en gjennomgang av Drammen kommunes introduksjonsordning, norskopplæring for nyankomne innvandrere og grunnskoleopplæringen for voksne med tanke på bedre måloppnåelse sett opp mot statlige og kommunale mål. Kunnskapen fra dette prosjektet skal benyttes til å forsterke og forbedre arbeidet med integrering gjennom utarbeidelse av en Handlingsplan for mangfold og inkludering.

Forskere: Anja Bredal, Julia Orupabo, Anniken Hagelund

Kartlegging av religiøse/utenomrettslige vigsler.

Tidsplan: 2013-2014
Oppdragsgiver: Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir)

Prosjektets tema er religiøse vigsler hvor vilkårene for ekteskap i henhold til ekteskapsloven ikke er til stede. Formålet med kartleggingen er å gi myndighetene et bedre kunnskapsgrunnlag for tiltak som kan motvirke negative aspekter og konsekvenser ved slike utenomrettslige vigsler.

Det dreier seg om vigsler som er rettslig ugyldige i henhold til norsk rett, men potensielt gyldige i utlandet, i religiøs-rettslig betydning og ikke minst i sosial forstand. Hovedspørsmålet vil være: På hvilke måter forårsaker utenomrettslige vigsler problemer som offentlige myndigheter (og/eller andre) bør gjøre noe med; og hva bør gjøres. Studien vil omfatte flere trosretninger, men ha en viss slagside mot islam. Forslag til tiltak, bl.a. juridiske, inngår i oppdraget.

Vi vil intervjue representanter for trossamfunn med og uten vigselsrett, offentlige myndigheter og andre ressurspersoner, samt gjennomgå relevant skriftlig dokumentasjon, inkludert rettslig materiale.

Forskere: Anja Bredal, Tone Linn Wærstad

Følgeevaluering av handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016)

Tidsplan: 2013- 2016
Oppdragsgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Prosjektet skal undersøke og vurdere om tiltakene i handlingsplanen, og handlingsplanen som sådan, har ønsket effekt, samt gi innspill og anbefalinger til gjennomføringen. Et annet formål er å sikre at erfaringene fra arbeidet som gjøres på feltene kommer frem og nyttiggjøres.

Prosjektet skal evaluere implementeringen av planen som helhet og gi innspill og korreksjoner underveis som en hjelp til å nå hoved- og delmål. I tillegg har oppdragsgiver valgt ut sju tiltak som det skal gis konkret tilbakemelding på. Evalueringen skal inkludere en kartlegging av tjenestenes arbeid på feltet for å dokumentere utviklingstrekk og få bedre kunnskap om arbeidet innad i tjenestene.

Forskere: Anja Bredal, Hilde Lidén, Monica Five Aarset, Guro Ødegård

Evaluering av tiltak mot tvangsekteskap i utlendingsregelverket

Tidsplan: 2013-2015
Oppdragsgiver: Utlendingsdirektoratet (UDI)

Prosjektet skal undersøke hvordan tiltak mot tvangsekteskap i utlendingsregelverket virker. Både tiltak som er ment å forebygge tvangsekteskap, herunder underholdskravet, tiltak som er ment å avdekke tvangsekteskap, som ulike intervjuordninger, samt hjemlene i utlendingsloven som skal sikre at det ikke innvilges tillatelse på grunnlag av et tvangsekteskap, skal vurderes. I studien inngår en kartlegging av art og omfang av potensielle transnasjonale tvangsekteskap og vurdering av tiltakenes effekt i lys av dette. Videre skal samarbeidet mellom etater internt i utlendingsforvaltningen og med andre på feltet evalueres. Evalueringen skal således gi et oppdatert kunnskapsgrunnlag og bidra til innspill til praksis- og politikkutviklingen på feltet.

Forskere: Hilde Lidén, Anja Bredal, Anne Staver, Axel West Pedersen, Vigdis Vevstad, Solveig Igesund

Gjennomgang av tilbakevendingsordningen for flyktninger

Tidsplan: 2013 -2013
Oppdragsgiver: Justis -og beredskapsdepartementet

Tilbakevending fra Norge

I denne studien gjøres det opp status for ordningen med frivillig tilbakevending fra Norge. Dette har vært et tilbud fra norske myndigheter til personer med fluktbakgrunn som har fått opphold i Norge. De som ønsker å flytte til hjemlandet på permanent basis kan få hjelp til å organisere reisen og et relativt beskjedent støttebeløp. Ordningen gjelder med andre ord flyktninger og dere familier disse som har permanent opphold i landet, men som likevel velger å flytte hjem.

Denne ordningen har vært lite benyttet de siste ti årene. Myndighetenes fokus har i stedet vært på å sikre retur av personer uten regulært opphold i Norge. På dette området har det vært en rask utvikling av nye programmer. I mens har tilbudet forblitt uendret for de som ønsker å vende tilbake uten å måtte det.

I denne studien spør vi hvordan tilbakevendingsordningen fungerer i dag og kommer med forslag til endringer. Beskrivelsen og analysen gjøres på bakgrunn av intervjuer med kjerneinformanter i offentlige etater, statistikk fra UDIs Utlendingsdatabase, samt en litteraturgjennomgang. Den norske ordningen sammenlignes også med lignende programmer i våre naboland.

Forskere: Jan-Paul Brekke

Ethnic differences in labour market participation, health and sickness absence among parents caring for disabled or chronically ill children

Tidsplan: 2013-2017
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Målet med dette prosjektet er å belyse hvordan mødre og fedre med alvorlig syke barn innretter seg i arbeidslivet når de har omsorgsansvar for et barn med en alvorlig kronisk sykdom eller en alvorlig form for funksjonshemning, og hvordan denne ekstra "byrden" kan tenkes å påvirke foreldrenes helse og velferd, samt deres sykefravær og arbeidstilknytning.

Prosjektet skal bidra til mer kunnskap om hvordan dette arter seg i ulike familier med hensyn til innvandrerbakgrunn og opprinnelsesland. Vi vil se på betydningen av kjønn, yrke og utdanningsnivå for hvordan ulike familier balanserer omsorgsansvar og yrkesdeltakelse, og igjen hvordan dette påvirker foreldrenes sykefravær. Prosjektet har en kvalitativ del og en kvantitativ del. Den kvalitative delen består av intervjuer og fokusgrupper med foreldre fra Pakistan, Vietnam og Polen, som har kronisk syke eller funksjonshemmede barn. I det kvantitative delprosjektet kobler vi sammen en rekke offentlige registrere, deriblant forløpsdatabasen FD-Trygd, medisinsk fødselsregister og folkeregisteret. Ved hjelp av disse registrene kan vi identifisere mødre og fedre med alvorlig syke eller funksjonshemmede barn og følge deres arbeidsmarkedstilknytning og sykefravær over tid.

Mer informasjon og publikasjonsliste finner du i Prosjektbanken.

Forskere: Liza Reisel, Hilde Lidén, Marjan Nadim, Lisbeth Gravdal Kvarme, Elena Albertini Früh, Margarete Vollrath, Henrik Holmstrøm, Ragnihild Gardsjord, Petra Aden, Marie-Aline Charles, Idunn Brekke

Kartlegging og evaluering av hvordan barns situasjon blir belyst i saksbehandlingen i Utlendingsnemda (UNE)

Tidsplan: 2013-2014
Oppdragsgiver: Justis- og politidepartementet

Prosjektet skal kartlegge og evaluere hvordan barns situasjon blir belyst i UNEs saksbehandling, kompetansebehov, kilder til informasjon og vektlegging av denne, herunder høring av barn i UNE. Vi vil utføre en dokumentanalyse av relevante rundskriv, praksisnotater, forskrifter mv i tillegg til ordinære rettskilder, samt intervjue saksbehandlere og ledere i UNE. Videre vil vi gjennomgå saksdokumenter i UNE, bisitte nemndsmøter og observere barnesamtaler. Som ledd i prosjektet skal det vurderes om praksis er i samsvar med FNs barnekonvensjon artikkel 12, utlendingsloven og -forskriften, og om det er behov for endring av praksis. Prosjektet publiseres som NOVA -rapport i samarbeid med ISF.

Forskere: Hilde Lidén, Elisabeth Gording Stang

Nordic Journal of Migration Research

Tidsplan: 2013-2015
Oppdragsgiver: NOS-HS

Nordic Journal of Migration Research (NJMR) er et engelskspråklig Open Access tidsskrift og kommer med 4 nummer pr. år. Se wwww.versita.com/NJMR

Det er nordiske forskernettverket Nordic Migration Research (NMR) som står bak tidsskriftet,

Institutt for samfunnsforskning har sekretariat ansvaret for NMR i tidsrommet 2011-2014.

Tidsskriftet startet opp i 2011 og er en videreføring av Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning (2000-2009) og the Finnish Journal of Ethnicity and Migration (2006-2010).

NJMR mottar tidsskriftsstøtte fra NOS-HS.

Se også NMRs webside: www.samfunnsforskning.no/NMR

Forskere: Hilde Lidén

PhD-project: Determining discrimination - A multi-method approach to the study of employment discrimination among descendants of immigrants in Norway.

Tidsplan: 2009-2013
Oppdragsgiver: Institutt for samfunnsforskning (ISF)

To what extent do descendants of immigrants experience discrimination in the access to labour market opportunities? How, when and why does the perceived ethnic background of job applicants become a matter of importance in employers’ decision-making? Decades of research in sociology, economics, and social psychology have dealt with these questions and great empirical, theoretical, and methodological progress has been achieved. Yet, major uncertainties remain. Statistical research and laboratory experiments cannot assess the extent to which discrimination occurs in real life recruitment processes. Furthermore, qualitative research on exclusionary processes in the labour market cannot determine the aggregate effects of these processes on labour market opportunities.

To comply with these problems in the discrimination literature, this dissertation combines a field experiment of employment discrimination with in-depth employer-interviews. By conducting a field experiment, in which hundreds of fictitious, paired résumés and application letters were sent in response to real job openings, I assess the extent to which young job candidates with Pakistani names face discrimination when applying for jobs in the Norwegian labour market. Moreover, by complementing the experimental findings with in-depth interviews with a subsample of the employers participating in the first stage of the study, I explore the mechanisms causing discrimination in employment processes. The design has several advantages compared to ‘single-method’ approaches and results in a more substantial understanding of the processes leading to ethnic inequality in the labour market.

Lengre utenlandsopphold blant barn og unge med innvandrerbakgrunn i norsk grunnopplæring

Tidsplan: 2012-2015
Oppdragsgiver: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Prosjektformål

Hensikten med prosjektet er å skaffe tilveie kunnskap om barn og unge som har lengre opphold i utlandet i løpet av grunnopplæringen i Norge (grunnskole og videregående skole). Disse barna og ungdommene går ofte på skole i utlandet, men prosjektet omfatter også de som ikke går på skole. Målgruppen er barn og familier med innvandrerbakgrunn, med spesielt fokus på Pakistan og Somalia. Prosjektet skal belyse årsaker til og konsekvenser av slike opphold for barna det gjelder, deres utdanning og integrering på sikt. Studien skal også se på konsekvenser av utenlandsopphold for norsk skole, og hvordan regelverk og rutiner knyttet til oppfølging av disse barna fungerer i praksis.

Fire delprosjekter inngår:

  1. Kvantitativ undersøkelse av omfang, frekvens og landbakgrunn for barn med utenlandsopphold under grunnopplæringen. For også å se endringer over tid vil vi 
    • replisere og oppdatere SSBs undersøkelse fra 2004 som ved hjelp av Folkeregisterets bosettings/utvandringstall, anslo omfang av barns utenlandsopphold. Vi vil utvide disse analysene til flere grupper, spesielt somaliere, og supplere informasjonen fra Folkeregisteret med informasjon om bortfall av barnetrygd.
    • I den kvantitative undersøkelsen inngår også informasjon om utenlandsopphold registrert i et utvalg kommuners skoleadministrative systemer.
  2. Norske utdanningsetaters og skolers erfaringer med å håndtere elevers utenlandsopphold, både før og etter slike opphold. Her vil vi intervjue
    • Rektorer og relevante ansatte ved utvalgte case- skoler
    • Utdanningsdirektoratet og kommunenes/fylkeskommunenes utdanningsetater
  3. Barn/unge og foreldre med erfaringer fra lengre utenlandsopphold skal intervjues:
    • 16-25 åringer som tidligere har gått på skole/ikke gått på skole i utlandet.
    • Foreldre til barn som har hatt lengre utenlandsopphold.
  4. Utenlandsstudien: Barn og foreldre som oppholder seg i utlandet
    • intervjues under deres opphold.
    • Aktuelle skoler i utlandet intervjues om sine erfaringer med norske elever

Studien ble publisert som rapport i Institutt for samfunnforsknings rapportserie i januar 2014, under navnet Transnasjonal oppvekst.

  

Forskere: Hilde Lidén, Anja Bredal, Liza Reisel

Nordisk nettverk for migrasjonsforskning (NMR)

Tidsplan: 2011-2011

Nordic Migration Research (NMR) er et nordisk multidisiplinært nettverk av forskere og brukere av forskning innenfor et vidt forskningsfelt  knyttet til internasjonal migrasjon, medborgerskap, menneskerettigheter.

NMR har som mål å:

• Initiere og støtte komparativ og multidisiplinære forskningsprosjekter
• Organisere nordiske og internasjonale konferanser og seminarer, bl.a. nordisk migrasjonskonferanse. Neste NMR konferanse arrangeres i Turku 2012
• Organisere multidisiplinære kurs og forskeropplæring for stipendiater
• Støtte mobilitet i Norden både blant senior- og juniorforskere
• Formidle aktuell informasjon om migrasjonsforskning i Norden gjennom egen webside

NMR står bak det nordiske tidsskrift Nordic Journal of Migration Research se wwww.versita.org/NJMR

Nordic Migration Research (NMR) ble opprettet på Nordisk migrasjonskonferanse i Bergen i november 2007. For perioden 2011-2014 er sekretariatet for NMR lagt til Norge, med forsker I Hilde Lidén, Institutt for Samfunnsforskning (ISF) som leder. 

Se også prosjektets webside: www.samfunnsforskning.no/NMR

Forskere: Hilde Lidén

Europeisk migrasjonsnettverk

Tidsplan: 2011-2012

Institutt for samfunnsforskning utgjør sammen med Justisdepartementet og Utlendingsdirektoratet det norske "kontaktpunktet" for det Europeiske Migrasjonsnettverket (EMN). Oppgavene består i å følge og formidle utviklingen på migrasjonsfeltet i Norge og EU. En sentral komponent i dette arbeidet er en årlig internasjonal EMN-konferanse. I 2011 var temaet for konferansen "Irregulær migrasjon", mens samlingen i 2012 satte "migrasjon og utvikling" på dagsorden.

Se www.emnnorway.no for mer informasjon.

Forskere: Jan-Paul Brekke

Migration in Europe

Tidsplan: 2010-2012 (avsluttet)

NORFACE er et internasjonalt prosjekt som tar for seg ulike samfunnsmessige konsekvenser av innvandring. NORFACE er et EU-finansiert samarbeidsprosjekt med University College London, Stockholm University, Aarhus School of Business, Humboldt University, the Finnish Institute of Labor, and University of British Columbia. Den norske delen av prosjektetet er koordinert av Frisch Senteret i Oslo, og er ledet av Bernt Bratsberg. Prosjektdeltaker på ISF er Erling Barth.

Forskere: Erling Barth

Migration to Norway - Flows and Regulation

Tidsplan: 2011-2014
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Innvandring og ankomsten av asylsøkere har beveget seg stadig høyere opp på den offentlige dagsorden i Norge de siste tjue årene. Med et startsted på utsiden har innvandrernes bevegelse i retning av inklusjon stimulert og utfordret det norske velferdssamfunnet økonomisk, sosialt og normativt. Til tross for dette har man i Norge i liten grad studert hva som påvirker disse bevegelsene over grensen.

Denne studien vil beskrive og analysere migrasjonssituasjonen for Norge og et knippe europeiske land. Hva som styrer tilstrømmingen av mennesker til Norge fra utenfor Europa er studiens fokus. I vår studie har vi tatt på alvor at migrasjonen og utformingen av mottakerlandenes politikk ikke skjer i et vakuum. De to fenomene er delvis bestemt av hverandre. Et sett med reguleringer kan føre til tilpasninger fra migrantene som igjen kan utløse nye regelsett.

Samtidig bestemmes ikke ett lands politikk og lovgivning uavhengig av omgivelsene. Og Norge står i en særstilling ved å ikke være medlem av EU men samtidig delta i Schengen- og Dublinsamarbeidet.

Koplingen mellom migrasjon og integrasjon har blitt stadig tydeligere i den europeiske diskusjonen og regelutviklingen de siste fem årene. I vår studie fanger vi opp dette i studien av ekteskapsmønstre. I omdiskuterte forslag, som 24-årsregelen, blandes integrasjons- og migrasjonshensyn. I Norge bringer ferske krav om forsørgerevne for familieetablering opp samme problematikk.

Prosjektet består av fire delstudier og benytter et vidt spekter av kvalitative og kvantitative metoder. Kvalitative intervjuer skal gjennomføres med nøkkelpersoner i norsk og utenlandsk utlendingsforvaltning. Asylsøkere og personer i deres omgivelser skal intervjues på vei til endelig destinasjonsland.

  • Module 1: Interrelated migration flows – the impact of policy
  • Module 2: The Norwegian immigration and asylum regime within the context of European and international law
  • Module 3: Forced migration flows - understanding asylum journeys
  • Module 4: Changing patterns of family migration – a comparative study of Norway and Denmark

Migration to Norway - Flows and regulation er et bredt tverrfaglig prosjekt og bygger på et samarbeid mellom jurister, sosiologer, statsvitere, økonomer og en demograf. Spesialfelt inkluderer internasjonal rett, EU-rett, migrasjonsøkonomi og migrasjonssosiologi. I tillegg deltar eksperter på velferdsstat og innvandring.

Studien skal gi kunnskap om migrasjonssituasjonen (strømmer og regulering) for Norge og et knippe europeiske land slik den er nå og hvordan den har utviklet seg.

Forskere: Jan-Paul Brekke, Marianne Røed, Pål Schøne, Grete Brochmann, Anja Bredal, Axel West Pedersen, Vigdis Vevstad, Terje Einarsen, Roel Jennissen, Mariska Kromhout, Garbi Schmidt, Christina Boswell, Giuseppe Sciortino, Alexander Betts, Anika Liversage, Anne Staver, Axel West Pedersen

Nye familiekulturer: Kjønnede intimitetsformer og livsprosjekter i omforming

Tidsplan: 2010-2013
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Prosjektet adresserer samfunnsmessige utfordringer og endringer i møtet mellom den nordiske velferdsmodellens likestillingsprosjekt og nye familie- og samlivsformer. Det har to siktemål, som henger nøye sammen.

Det ene er å bidra til ny forståelse av familie og samliv som arena for omforming og reproduksjon av kjønnede intimitets- og subjektivitetsformer.

Det andre er å utforske det norske kjønnslikestillingsprosjektets klangbunn og mulighetshorisonter i ulike typer familiekulturer.

Konkret vil vi gjøre dette ved å undersøke hvordan kjønnede samlivsprosjekter endres og omdannes innen to nye grupper middelklassefamilier i dagens Norge:

1) familier som representerer en voksende og kulturelt toneangivende kosmopolitisk middelklasse og

2) etterkommere av førstegenerasjonsinnvandrere som tar høyere utdanning.Vi er særlig interessert i hvordan velferdsstatens individualiserte og kjønnsmoderniserte samlivsidealer utfordres av – og integreres i – samlivsrelasjoner med bakgrunn i nye former for organisering av hushold og familie. Hvordan brytes den norske likestillingsnormen mot nye, mer kulturelt komplekse familieverdier innen en globalisert verden? Hvor har den individualiserte familiekulturen som tradisjonelt har preget den skandinaviske middelklassen i dag størst attraksjonskraft – og hva består attraksjonskraften i?

Prosjektet vil også ta opp aktuelle teoretiske diskusjoner rundt avtradisjonalisering og ”ny intimitet” ved å søke innsikt i hvordan økonomiske, kulturelle og emosjonelle motivasjoner er vevet inn i hverandre.

Forskere: Jorun Solheim, Monica Five Aarset, Anja Bredal, Helene Aarseth

Public Policy and the Labour Market Attachment of Different Households

Tidsplan: 2009-2013
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Vårt viktigste overordnede mål er å forklare hva som utløser og hindrer arbeidsmarkedstilknytning for ulike typer husholdninger. Vi vil gjøre dette på ulike nivåer: For det første vil vi analysere politiske prosesser for å belyse hvordan offentlige mål knyttet til velferds- og familiepolitikk dannes.

På hvilke måter utfordrer nye, komplekse familieenheter en velferdspolitikk basert på to-inntektshusholdninger og likestilling? For det andre vil vi analy-sere virkningen av den realiserte politikken, målt ved to viktige eksempler på offentlig familiepolitikk: subsidiert barneomsorgskostnader og betalt permi-sjon. For å forstå variasjonen i arbeidsmarkedstilknytning og samspillet mellom fordelingen av arbeidskraft mellom markedet hjemme, må vi gå inn i husholdningene.

Dette gjør vi på to måter:
i) vil vi analysere forholdet mellom den relative distribusjon av husarbeid og ytelse i arbeidsmarkedet, og
ii) spesielt for innvandrerhusholdninger se nærmere på betydningen av de kjennetegnene ved husholdningene vi mener er spesielt viktige å understreke for denne gruppen. For eksempel hvor viktig er helse, husholdningenes sammensetning, antall og fordeling av barn for innvandrerhusholdninger. Og hva med deres tilknytning til arbeidsmarkedet?

Denne delen vil kombinere kvantitativ og kvalitativ forskning. Intervjuer med forskjellige typer husholdninger vil utdype og utvide forståelsen og me-kanismene bak mønsteret som kan observeres i kvantitative undersøkelser.

Til slutt, for å forstå mer av mangfoldet i arbeidsmarkedstilknyting mellom ulike grupper og ulike typer husholdninger, må vi se på andre forklaringsfaktorer også. Et arbeidsmarked i forandring er en slik faktor. Omorganiseringer, målt ved nedbemanning kan være smertefullt for de som utsettes for dem. I dette prosjektet vil vi analysere effekten av slike hendelser på både innfødtes og innvandreres husholdninger.

Integration, exclusion and job mobility in different types of Norwegian work organizations

Tidsplan: 2008-2013
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

The aim of this project is to generate new knowledge about specific factors that influence work place integration, exclusion and job mobility for employees within different areas of Norwegian working life. Based on a selection of firms/organizations from different branches and sectors within the labour market, we will undertake a series of studies to disclose mechanisms of inclusion and exclusion that operate in particular work contexts, in relation to specific categories of employees. We will primarily focus on how processes of integration and differentiation operate in relation to ethnic background, gender and age, and how such processes interact within particular work environments.

The main premise for such a project is that processes of work life integration are not uniform. On the contrary, the character of these processes may be expected to be quite different between various sectors, industries and occupational contexts. This is not only because jobs are designed differently and demand particular skills and standards of work performance, but also because these differences tend to generate specific work environments and occupational cultures with their own implicit norms and values, which function as important rules for inclusion and exclusion (Jenkins 1986). Such local and context specific mechanisms of integration and segregation have been relatively little studied within Norwegian work life research.

Secondly, processes of inclusion and exclusion do not only concern the “point of entrance” to work life – the fact of being or not being in an employment contract. Such processes also concern selection mechanisms affecting the further development of people’s work careers. By studying patterns of career development and job mobility for different categories of employees (both within and out of the selected organizations), we will be able to obtain further knowledge about mechanisms of inclusion and exclusion operating at various stages within particular occupational cultures.

The project will make it possible to identify conditions that are of particular importance on order to promote institutional change. Our main question will be: what are the “cogs and wheels” of the integration processes within a firm? To answer this question, we want to apply a design aimed to go behind statistical measures, through an in-depth analysis of the actual processes at work. By studying and comparing the specific character of such processes within different organizational and occupational settings, our aim is to contribute to a more qualitative and contextual understanding of work life integration.

Forskere: Jorun Solheim, Jon Rogstad, Ragnhild Steen Jensen, Julia Orupabo, Arnfinn H. Midtbøen, Kari Nyheim Solbrække