English
Vi forsker på > Likestilling > Prosjekter  

Prosjekter (Likestilling)

Innvandrerkvinners tilknytning til arbeidsmarkedet

Tidsplan: Februar 2015-september 2015
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Bakgrunn

Kvinner med innvandringsbakgrunn har forskjellige forutsetninger som påvirker i hvilken grad de søker arbeid og deltar i arbeidsrettede tiltak. Her kan det være snakk om individuelle faktorer, som utdanning, språkkunnskaper og familiesituasjon, men også verdier og holdninger til å kombinere arbeid med familieliv. I tillegg er det en rekke eksterne faktorer som kan virke inn på kvinnens sysselsetting. For eksempel utformingen av ulike stønader, relevansen av de arbeidsrettede tiltakene som tilbys, grad av samarbeid mellom ulike instanser på tiltakssiden, eller kulturelle forestillinger om innvandrerkvinners behov og kompetanse hos tiltaksformidlere.

Prosjektresultater

Kunnskapsoppsummeringen Kvinner med innvandringsbakgrunn i arbeidsmarkedet. Effekter av stønader og tiltak for arbeidsmarkedstilknytning viser at alle de ovennevnte faktorene er i spill, og kan påvirke kvinnens tilknytning til arbeidsmarkedet.

Se også:

Forskere: Julia Orupabo, Ida Drange

Bruk av fedrekvote og uttak av foreldrepenger

Tidsplan: September 2016-Desember 2016
Oppdragsgiver: Barne- og likestillingsdepartementet

Formål

I prosjektet undersøkes hva som kjennetegner fedre som ikke tar ut hele fedrekvoten, hvorfor disse fedrene ikke tar ut hele fedrekvoten, og hva som skal til for at de skal benytte en større del av fedrekvoten.

Prosjekttilnærming

Prosjektet består av tre deler:

1. En oppsummering av tidligere norsk forskning om fedre som ikke tar ut hele fedrekvoten

2. Empiriske analyser basert på registerdata av hvor mange fedre som ikke tar ut hele fedrekvoten og hva som kjennetegner disse

3. En kvalitativ del med dybdeintervjuer av fedre som ikke har benyttet hele fedrekvoten

Forebygging av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier

Tidsplan: Februar 2016-November 2016
Oppdragsgiver: Justis -og beredskapsdepartementet

ISF_illustrasjon_Hatefulleytringer

Prosjektet er tredelt. For det første var formålet å øke kunnskapen om omfanget av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier. Dette ble gjort ved å gjennomføre en internasjonal kunnskapsgjennomgang, og ved å analysere nye data fra flere ISF-ledede spørreundersøkelser om temaet.

For det andre utførte vi en juridisk utredning av grenseoppgangene mellom uønskede og ulovlige ytringer. Dette ble gjennomført av advokat Jon Wessel-Aas.

For det tredje gjorde vi en liten casestudie av politiets arbeid mot hatefulle ytringer og hatkriminalitet

Medieklipp

– Folk sprer netthat fordi de kjeder seg, Marjan Nadim og Audun Fladmoe i Dagen, 22.11.2016

Godtar mer hat enn vi må, Marjan Nadim, NTB, 21.11.2016

Forskere: Marjan Nadim, Audun Fladmoe, Jon Wessel-Aas

Kjønnsforskjeller i yrkes- og sektormobilitet i Norge

Tidsplan: 2015-2017
Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

forskjeller_colourbox_crop2

Illustrasjon: Colourbox.com

Formål

I internasjonal sammenheng framstår det norske arbeidsmarkedet ofte som svært kjønnssegregert. Dette kan delvis forklares av at en rekke oppgaver som tradisjonelt ble utført i hjemmet nå er overført til arbeidsmarkedet. Her skiller vi oss fra en del europeiske land, der blant annet omsorg for barn og eldre fortsatt utføres i hjemmet i stor grad.

Likevel er kjønnsdelingen på det norske arbeidsmarkedet stabilt høy: Kvinner og menn jobber i ulike sektorer, bransjer og yrker. For å forstå endring og stabilitet i segregeringsmønstrene, må vi ha kunnskap om dynamikken i arbeidsmarkedet. Har kvinner og menn ulik yrkesmobilitet, har dette endret seg over tid, hva betyr økt innvandring for kjønnssegregeringen, hva betyr yrkes- og bransjestrukturene for segregering, når i yrkeslivet skjer kjønnsdelingen; allerede ved inntreden i arbeidsmarkedet eller etter noen år? Og skiller yrkes- og sektormobiliteten seg fra andre land i Norden?

I prosjektet skal vi analysere kjønnssegregeringen på det norske arbeidsmarkedet de siste 20 år, med særlig fokus på dynamikken og strømmene mellom sektorer og yrker. Dette gjør vi i fire delprosjekter.

Prosjekttilnærming

Første del av prosjektet er en kartlegging av mobilitetsmønstre over tid. Her skal vi beregne segregeringen i det norske arbeidsmarkedet de siste 20 år langs flere dimensjoner; sektor, bransje, yrke og jobb-celler (en kombinasjon av yrke og bransje). Videre vil vi kartlegge arbeidskraftsstrømmene mellom yrker, næringer og sektorer, med hovedvekt på hvilke yrker og utdanninger som utmerker seg med spesielt høy eller spesielt lav mobilitet, samt hvilke områder som har hatt stor vekst (eller nedgang) i mobiliteten.

Etterspørselen etter arbeidskraft i ulike yrker og næringer påvirker kjønnssegregeringen direkte. Vekst i en næring med et stort kvinnedominert yrke vil føre til økt segregering på arbeidsmarkedet; det samme vil gjelde vekst i typiske mannsdominerte jobber. Samtidig vil kvinneandelen i ulike deler av arbeidsmarkedet også kunne endre seg over tid som følge av faktorer på tilbudssiden, for eksempel at utdanningsnivået i befolkningen har økt, særlig blant kvinner. I delprosjekt to vil dekomponere endringen i kjønnssegregeringen i bidrag fra strukturendringer og endring i kjønnsbalansen.

I delprosjekt tre, ønsker vi å studere når kjønnssegregeringen oppstår: Skjer den i hovedsak i utdanningssystemet, gjennom utdanningsvalg, eller skjer mye etter inntreden på arbeidsmarkedet? En del av segregeringen skjer allerede ved utdanningsvalgene. Mange utdanninger gir få muligheter til valg mellom sektorer og ulike yrker. En kilde til segregeringsendring etter inntreden på arbeidsmarkedet kan for eksempel være skifte av yrke og sektor i forbindelse barnefødsler og barnepass.  I dette delprosjektet ønsker vi å studere betydningen av slike strukturelle faktorer for bedre å forstå segregeringsmønsteret over karrieren.

Delprosjekt fire består av en litteraturgjennomgang og sammenliknende empiriske analyser basert på databasen EU-SILC. Litteraturgjennomgangen vil i hovedsak bestå av en kartlegging av gjeldende kunnskap om kjønnsforskjeller i yrkes- og sektormobilitet i Europa, med hovedvekt på Norden

Framdriftsplan

  • Analysearbeid og skriveprosess: Februar-juni 2017
  • Ferdigstilling av rapport: Høsten 2017
  • Levering av sluttrapport til oppdragsgiver: 1. november 2017
  • Lansering: Dato kommer

Pathways to Integration: The Second Generation in Education and Work in Norway

Tidsplan: 2015-2018
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Formål

Innvandringens langsiktige konsekvenser for det norske samfunnet defineres i stor grad av om deres etterkommere inkorporeres i arbeids- og samfunnslivet. Blir etterkommerne kanalisert inn i marginaliserte posisjoner? Eller får de relevant arbeid og posisjoner tilsvarende deres prestasjoner i utdanningssystemet, slik at etnisk bakgrunn på sikt vil spille en mindre sentral rolle i å definere menneskers livssjanser?

I dette prosjektet vil en tverrfaglig sammensatt gruppe av sosiologer, økonomer og antropologer studere veier til integrasjon blant etterkommere av innvandrere i Norge.

Prosjekttilnærming

Prosjektet har fire hoveddeler. For det første undersøker vi betydningen av økonomiske konjunkturer ved foreldrenes innvandringstidspunkt for barnas integrasjon på arbeidsmarkedet. For det andre studerer vi uttellingen av karakterer, samt hvordan familieforhold og transnasjonale ekteskap påvirker sysselsettingsmønstre blant etterkommere. For det tredje undersøker vi om det pågår en form for elitedannelse blant leger, advokater og økonomer innad i etterkommergenerasjonen, og hva som kjennetegner denne elitens veier til lederposisjoner. For det fjerde studerer vi veier inn og ut av arbeidsmarkedet for etterkommere som velger en yrkesfaglig utdanning.

De to første delene bygger på analyser av registerdata, de to siste på omfattende kvalitative casestudier. Prosjektet vil bidra med ny og policy-relevant kunnskap om integrasjonsprosesser og de langsiktige effektene av innvandring på det norske samfunnet.

Prosjektets tredje del inngår som ledd i en pågående, komparativ studie om elitedannelse blant etterkommere av innvandrere i Nederland, Tyskland, Frankrike, Italia, Sverige og USA. Dette prosjektet ledes av professor Maurice Crul ved Erasmus-universitetet i Rotterdam. Professor Crul er også del av det norske prosjektets internasjonale, rådgivende gruppe, sammen med Professor Richard Alba ved City University of New York og Dr. Katharine Charsley ved Universitetet i Bristol.

Mer informasjon:

Familiepolitiske ordninger: Fedrekvote, deling av foreldrepermisjon mellom mødre og fedre og kontantstøtte

Tidsplan: 2015-2016
Oppdragsgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Prosjektformål

Formålet med prosjektet var å sammenfatte og vurdere eksisterende forskning om fedrekvote, virkninger av mødres og fedres deling av foreldrepenger og bruk av kontantstøtte. Hvert år overføres det store summer til foreldrepenger og kontantstøtte til småbarnsforeldre. Utformingen av ordningene påvirker småbarnsforeldres tilpasning i skjæringspunktet mellom yrkesdeltakelse og barneomsorg. 

Prosjektresultater

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ønsket en gjennomgang av eksisterende forskning på familiepolitiske overføringsordninger.

Gjennom tre temanotater har vi sammenfattet eksisterende forskning om konsekvenser av de ulike familiepolitiske overføringsordningene og vurdert styrker og begrensninger ved forskning fra Norge og Norden for øvrig publisert i perioden 2010-2015. Vi har også identifisert kunnskapshull og ubesvarte forskningsspørsmål.

Status for ytringsfriheten i Norge 2015-2017

Tidsplan: 2015-2017
Oppdragsgiver: Fritt Ord

StatusForYtringsfriheten2

 

1. Prosjektformål

2. Prosjektilnærming

3. Medieoppslag

4. Framdriftsplan

5. Mer om prosjektet

 

Prosjektformål

Status for ytringsfriheten i Norge 2015-2017 er en videreføring av forskningsprosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2013-2014 – Fritt Ords monitorprosjekt. Det nye prosjektet går dypere inn i de prosessene der grensene trekkes for hva som kan ytres og ikke i norsk offentlighet. Prosjektet ledes av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Fritt Ord, i samarbeid med Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. 

Et av hovedfunnene i Status for ytringsfriheten i Norge 2013-2014 var at befolkningen trekker normative grenser for utøvelse av ytringsfriheten, og at mange mener at man må balansere ytringsfrihet mot andre hensyn, som å unngå å såre eller støte andre eller fremstå som rasistisk. Vilje og holdninger til en slik selvbegrensning viste seg å variere etter blant annet kjønn, alder og politisk ståsted. Basert på disse funnene påpekte forskerne faren for at visse stemmer og synspunkter systematisk blir underrepresentert i det offentlige rom.

Status for offentligheten i Norge 2015-2017 er en videreføring av den bredt anlagte studien som ble gjennomført i 2013-2014. I den nye prosjektperioden går forskerne dypere inn i de prosessene der grensene trekkes for hva som kan ytres og ikke ytres i norsk offentlighet. Prosjektet skal studere utvalgte debatter nærmere, hvilke aktører som deltar i og regulerer dem, samt hvilke argumenter som inkluderes og ekskluderes.

Prosjekttilnærming

Prosjektet har tre hoveddeler. Den første delen vil undersøke om befolkningens syn på ytringsfrihet har endret seg i lys av terrorangrepene i Paris og København, og den omfattende debatten som har fulgt i kjølvannet av dem, gjennom spørreundersøkelser med befolkningen og med journalister. Begge undersøkelsene vil benytte samme utvalgskilder som i 2013-2014, slik at det er mulig å studere holdningsendringer over tid. I tillegg vil forskerne inkludere spørsmål om ytringsfrihetens juridiske stilling.

Den andre delen av prosjektet vil se på utviklingen av diskusjoner knyttet til religion, innvandring og ytringsfrihet over en tiårs periode, fra karikaturstriden i 2005/06 til i dag, med vekt på om og i så fall hvordan redaktører og journalister har endret sine synspunkter i løpet av perioden.  I denne delen kombineres innholdsanalyse av medietekst og nettdebatt med kvalitative intervjuer med sentrale redaktører og redaksjonelle medarbeidere.

Den tredje delen av prosjektet vil studere hvordan spesielt profilerte, utsatte eller annerledestenkende grupper av befolkningen opplever rommet for ytringsfrihet og meningsmangfold. Monitorundersøkelsen viste at enkelte områder er spesielt betente og vanskelige å ytre seg om, men også at enkelte aktører opplever både et større press, møter sterkere sanksjoner og legger sterkere bånd på seg enn andre. Med bruk av dybdeintervjuer med utvalgte aktører setter denne delen av prosjektet fokus på opplevelser og oppfatninger blant politikere, etniske og religiøse minoriteter, og innvandringsmotstandere og islamkritikere til høyre i det politiske landskapet.

Prosjektet vil bli gjennomført av et konsortium ledet av Institutt for samfunnsforskning, i samarbeid med Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)  ved Universitetet i Oslo. 

Medieoppslag

Høyresiden har størst mistillit til journalistikken, kronikk av Kjersti Thorbjørnsrud og Hallvard Moe, 13.02.17., i Aftenposten

Åpne for krenkelser, kronikk av Kari Steen-Johnsen, Audun Fladmoe og Arnfinn H. Midtbøen, 26.01.16., i Aftenposten

Ytringsfriheten står sterkere, omtale av rapporten Ytringsfrihetens grenser, 26.01.16., i Aftenposten

Autoritetstro ytringsfrihet, omtale av rapporten Ytringsfrihetens grenser, 26.01.16., i Aftenposten

4 av 10 skeptiske til muslimske samfunnslærere, Arnfinn Midtbøen, 26.01.16., i Dagbladet

Én av tre nordmenn vil utestenge «trollene» fra sosiale medier, Kari Steen-Johnsen, 25.01.16., NRK

Mer åpne for å krenke kristne enn muslimer, Arnfinn Midtbøen, 25.01.16., i Vårt Land

Terroren har endret lite, Audun Fladmoe, 25.01.16., i Klassekampen

Video-klipp: Fra konferansen "The Fate of Freedom of Expression in Liberal Democracies", Kari Steen-Johnsen, oktober 2015, Foundation for Individual Rights in Education

Framdriftsplan

  • Datainnsamling høst 2015: Befolkningsurvey og spørreundersøkelse blant medlemmer av Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforening (RF)
  • 26. januar 2016: Rapportlansering, «Ytringsfrihetens grenser: Sosiale normer og politisk toleranse» (Fritt Ord)
  • Vår og høst 2016: Intervjuer, analysearbeid og skriveprosess
  • 9. juni 2017: Avslutningsseminar og lansering av engelsk bok, «Boundary Struggles: Contestations of Free Speech in the Public Sphere» (Litteraturhuset)

Følg med på www.ytringsfrihet.no for oppdateringer og arrangementer (nettsiden er under oppdatering).

Mer om prosjektet:

Forskere: Arnfinn H. Midtbøen, Kari Steen-Johnsen, Bernard Enjolras, Kjersti Thorbjørnsrud, Audun Fladmoe, Synne Sætrang, Terje Rasmussen, Terje Colbjørnsen, Hallvard Moe, Karoline Ihlebæk, Ingrid Endresen Thorseth, Marjan Nadim

Vold i majoritets- og minoritetsfamilier: Likhet og forskjell

Tidsplan: 2014-2019
Oppdragsgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Prosjektet er ett av ni prosjekter under Forskningsprogram om vold i nære relasjoner 2014-2019, som er et samarbeid mellom NOVA og ISF med finansiering fra Justis- og beredskapsdepartementet. Mer om programmet finner du her. 

Formålet er å studere likheter og forskjeller mellom vold i etnisk norske familier på den ene side og i familier med annen etnisk bakgrunn på den andre. Særlig vekt legges på vold som assosieres med «æreskultur». Prosjektet tilhører programområde 2: Kulturelle forståelser og underliggende årsaker, og skal studere både majoritets- og minoritetsvold i et kulturelt perspektiv. En sentral ambisjon er å utvikle en nyansert forståelse og kategorisering av variasjon i «voldslandskapet» langs flere dimensjoner, som motiver, relasjonskategorier, voldsformer, -utøvere. Prosjektet vil primært bygge på eksisterende data og data som samles inn i andre forskningsprosjekter i programmet, blant annet kvantitative og kvalitative data om volds- og vitneerfaringer fra Ungvold 2007 og 2015, kvalitative intervju med voldsutsatte personer, samt rettsmateriale.

Forskere: Anja Bredal

Følgeevaluering av prøveprosjekt med Karin-modellen for samordning av tilbudet til voldsutsatte

Tidsplan: 2014-2019
Oppdragsgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Som tiltak under Handlingsplan mot vold i nære relasjoner skal en svensk modell for samordning av tilbudet til voldsutsatte prøves ut i Norge. Den såkalte Karin-modellen, der politi og tjenesteapparat gir bistand i samme lokalitet, etableres ved Stovner politistasjon i Oslo i et treårig prøveprosjekt. Dette forskningsprosjektet skal evaluere piloten med vekt på organisatoriske perspektiver og brukernes erfaringer. Datamaterialet vil bestå av en spørreundersøkelse til brukere av tilbudet, sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse blant voldsutsatte som ikke får et samordnet tilbud, samt kvalitative intervju med de involverte tjenestene og skriftlig dokumentasjon. Prosjektet er ett av ni prosjekter under Forskningsprogram om vold i nære relasjoner 2014-2019, som er et samarbeid mellom NOVA og ISF med finansiering fra Justis- og beredskapsdepartementet. Mer om programmet finner du her.  

Forskere: Anja Bredal

Vold i nære relasjoner: De frivillige organisasjonenes rolle(r) under nye betingelser

Tidsplan: 2014-2019
Oppdragsgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Vold i nære relasjoner har i økende grad blitt et anliggende for offentlige myndigheter. Prosjektet studerer de ulike roller som frivillige organisasjoner får og tar i dette politikk- og tjenesteområdet. Prosjektet er ett av ni prosjekter under Forskningsprogram om vold i nære relasjoner 2014-2019, som er et samarbeid mellom NOVA og ISF med finansiering fra Justis- og beredskapsdepartementet. Mer om programmet finner du her.

Forskere: Anja Bredal

Kjønnsforskjeller i lønn og kjønnsforskjeller i omsorgsarbeid

Tidsplan: 01.02.2015-31.12.2015
Oppdragsgiver: EEEA Grants v/ Universitetet i Valencia

Prosjektet analyserer kjønnsforskjeller i lønn og forholdet mellom kjønnsforskjeller i lønn og kjønnsforskjeller i omsorgsarbeid i fire ulike velferdsstatstyper, nemlig den såkalte middelhavsmodellen (Spania), den kontinentale modellen (Tyskland), den anglosaksiske modellen (UK) og den nordiske modellen (Norge og Island). Analysene skal, ved hjelp av både kvantitative og kvalitative data, avdekke empiriske mønstre og diskursive forståelser og legitimeringer av rådende mønstre. De kvantitative analysene vil være sekundæranalyser av harmoniserte utvalgsundersøkelser som «The Wage Structure Survey», «The European Survey on Income and Living conditions» og «The Harmonized European Time use Survey», som man får tilgang til gjennom Eurostat.

Hovedprosjektteamet består av forskere fra «the Department of Sociology and Social Anthropology» ved Universitetet i Valencia (Capitolina Díaz and Carles Simó as co-directors, Andrea Hernandez, T. Aguado Empar), som samarbeider med to mindre forskerteam ved «the department of Applied Economic» og «the department of Economic Analysis» (Josep Banyuls, Josep Vicent Pitxer, Ernest Cano, Salvador Mendez, Marcela JABBAZ, M. Luisa Molto, Nevis Economy Lazarus, Rosario Sanchez) ved det samme universitetet. Det islandske og det norske teamet ledes av henholdsvis professor Gudbjörg Linda Rafnsdóttir ved Islands Universitet og seniorforsker Ragni Hege Kitterød, ved Institutt for samfunnsforskning.  

Kvinner til toppledelse

Tidsplan: 2014 -
Oppdragsgiver: Norsk styreinstitutt/Innovasjon Norge

Prosjektet «Kvinner til toppledelse» er et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for samfunnsforskning og Norsk styreinstitutt.

Prosjektet omfatter a) analyse av spørreskjema til styreledere i børsnoterte og offentlige eide selskap om rekruttering av kvinner til toppledelse og b) analyse av 80-100 CVer fra mannlige og kvinnelige toppledere. Norsk styreinstitutt står for innsamling av data og Institutt for samfunnsforskning for analysene.

Forskere: Sigtona Halrynjo, Marit Eline Lervik Christensen

Changing families and the gender revolution (FAMGEN)

Tidsplan: 2015-2018
Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Økt kvinnelig yrkesdeltakelse, forventninger om en mer aktiv farsrolle, samt det at kvinner etter hvert tar mer utdanning enn menn setter nye rammer for familieetablering og fordeling av yrkes- og familiearbeid blant par i mange vestlige land. I dette prosjektet analyserer vi pardanning, fruktbarhet og spesialisering (hvordan par fordeler yrkes- og familiearbeidet) i Norge og en del andre land i Europa ved hjelp av registerdata og utvalgsundersøkelser. Prosjektet har både et komparativt og longitudinelt perspektiv, og tar sikte på å bidra til teoriutviklingen på feltet. 

Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning og Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå. Prosjektleder er Trude Lappegård i Statistisk sentralbyrå. 

Prosjektet er finansiert av NFR via SSB.

Mer informasjon:

Forskere: Trude Lappegård, Ragni Hege Kitterød, Rannveig Vittersø Kaldager, Kenneth Aarskaug Wiik, Lars Dommermuth, Marit Rønsen, Janna Bergsvik

Kjønn og etnisitet i Forsvaret.

Tidsplan: 2014-2014
Oppdragsgiver: Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

«I dette prosjektet studerer vi hvordan det å bo på rom med jenter og personer med en annen etnisk bakgrunn påvirker holdninger blant majoritetsgutter som er inne til førstegangstjeneste i Brigade Nord. Vi gjennomfører en spørreundersøkelse blant soldatene i løpet av deres første dag i forsvaret og gjentar denne undersøkelsen på slutten av rekruttperioden. Soldatenes romfordeling er randomisert. Siden soldatenes romfordeling er randomisert kan vi trekke slutninger om betydningen av å bo på rom med jenter/etniske minoriteter ved å sammenligne utviklingen i holdninger i den gruppen soldater som tilfeldigvis har bodd på rom med jenter/en person med en annen etnisk bakgrunn med utviklingen i den gruppen soldater som tilfeldigvis har bodd på rom hvor det kun bor majoritetsgutter.»

Mellom likhet og effektivitet: arbeidsinsentiver, sosial omfordeling og kjønnslikestilling i det reformerte pensjonssystemet

Tidsplan: 2015-2017
Oppdragsgiver: Arbeids- og administrasjonsdepartementet , NFR/EVAPEN

Prosjektformål

Formålet med prosjektet er å undersøke empirisk hvilke effekter pensjonsreformen har for ytelsesnivå, inntektsfordeling og likestilling mellom kjønnene.

Modul A

Prosjektet er organisert i tre moduler. I modul A foretar vi en detaljert beskrivelse av den insentivstrukturen det nye pensjonssystemet gir opphav til i et livsløpsperspektiv og vi undersøker de mulige effektene av denne på arbeidstilbudet til befolkningen i yrkesaktiv alder ved hjelp data fra FD-trygd.

Modul B

I model B bruker vi SSBs mikrosimuleringsmodell, MOSART, til å studere fordelingsvirkningene av det reformerte pensjonssystemet i et livsløpsperspektiv. Delprosjekter i denne modulen vil ta for seg effekter på den individuelle fordelingen av livsløppsinntekt, betydningen av familierelaterte ytelseskomponenter for fordelingen av husholdsinntekt, og sist men ikke minst hvordan pensjonssystemets fordelingsvirkninger blir influert av sosiale forskjeller i forventet.

Modul C

I den tredje modulen skal vi gjennomføre kvalitative intervjuer og web-baserte surveys for å studere hvordan individer og par tilpasser seg pensjonssystemet og hvilke oppfatninger de har med hensyn til opptjeningsreglenes rettferdighet og deres motiverende effekt. Vi fokuserer her spesielt på de familierelaterte ytelseskomponentene som omsorgspoeng, arv av pensjonsrettigheter mellom ektefeller, deling av pensjonsrettigheter ved skilsmisse og differensiering av pensjonsytelsene mellom enslige og ektefeller/samboende.

Prosjektsamarbeid

Prosjektet utføres i et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning og Statistisk sentralbyrå.

Gender Segregation in the Labour Market

Tidsplan: 2014-2018
Oppdragsgiver: NFR

Prosjektets bakgrunn

I dette prosjektet undersøker vi blant annet velferdsstatens betydning for kjønnsdeling i arbeidsmarkedet, kvinner og menns karriereutvikling gjennom livsløpet samt ungdommers ideer om hvem som passer til hvilke jobber.

Man kaller det gjerne et «velferdsstatsparadoks» at kvinner og menn – i et land med så høy kvinnelig yrkesdeltakelse – fordeler seg såpass skjevt i arbeidsmarkedet. Kvinner dominerer for eksempel totalt i helsesektoren og menn dominerer fortsatt i stor grad i ledende stillinger i næringslivet. I prosjektet skal forskerne gå dypere inn i dette «paradokset».

Prosjektformål

Prosjektet skal sette det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge i et komparativt perspektiv, ved å sammenlikne norske forhold med forhold i land med andre institusjonelle kontekster. Hvilken betydning har institusjonelle forhold som eksempelvis omsorgsordninger for grad av kjønnsdeling? Og hvordan påvirker utdanningssystemets struktur segregeringen i utdannings- og yrkesvalg?

Ungdoms syn på kjønn og arbeid vil bli undersøkt gjennom en spørreundersøkelse designet for å plukke opp holdninger, verdier og sosiale normer. I hvilken grad opplever de at kvinner og menn «passer til» ulike typer jobber?

Kvinner utkonkurrerer nå menn i oppnådde resultater i utdanningsløpet. Finner vi igjen denne forskjellen når de kommer over i arbeidslivet? Dette vil bli studert blant annet ved å sammenholde karakterer med lønn.

Foruten den horisontale segregeringen, skal også den vertikale segregeringen legges under lupen. På hvilket tidspunkt i karrieren legges grunnlaget for underrepresentasjonen av kvinner i ledelse? Også når det gjelder ledelse vil Norge bli sammenliknet med andre land. Er det for eksempel slik at den norske statens likestillingspolicy bremser organisasjonenes egne likestillingsinitiativer, mens fravær av slik statlig policy får amerikanske organisasjoner til å kompensere med egne tiltak?

Som del av prosjektet vil også arbeidstakeres mobilitet i arbeidsmarkedet og deres bevegelser mellom arbeidsplasser bli studert. Hvilken betydning har barn og hvilken betydning har lønn i denne sammenheng? Medlemmer av samme hushold vil bli sammenliknet, blant annet for å kunne si noe om betydningen av partners jobb og beslutninger tatt på husholdsnivå.

Prosjektet vil i tillegg bidra med ny og oppdatert kunnskap om hvordan menn og kvinner beveger seg i arbeidsmarkedet gjennom livsløpet – det være seg eksempelvis før, under og etter småbarnsfasen.

Prosjektet er nært knyttet til Institutt for samfunnsforsknings CORE – Kjernemiljø for likestillingsforskning.

Utvalgte medieoppslag

Fire av 100 har kjønnsbalanse, Sigtona Halrynjo, 27.5.2016, Dagens Næringsliv

Jenter velger mer utradisjonelt, Liza Reisel, 8.3.2016, Forskning.no

Jentene er sterkere i hodet, Liza Reisel, 8.3.2016, Dagsavisen

Kronikk: De minkende kjønnsforskjellene, Liza Reisel, Mari Teigen, Kjersti Misje Østbakken, 4.2.2016, Aftenposten

Jevnere kjønnsdeling i arbeidslivet, Liza Reisel, 19.1.2016, Idebanken.no

Kvinner begynner å jobbe i det offentlige når de får barn, Pål Schøne og Sigtona Halrynjo, 1.12.2015, Forskning.no

Kronikk: Fakta om likestillingsparadokset, Liza Reisel og Mari Teigen, 16.1.2015, Morgenbladet

Mer informasjon:

Forskere: Liza Reisel, Pål Schøne, Erling Barth, Mari Teigen, Anne Lise Ellingsæter, Inés Hardoy, Kjersti Misje Østbakken, Sigtona Halrynjo, Ragni Hege Kitterød, Kristinn Hegna, Christian Imdorf, Mary Blair-Loy, Claudia Olivetti, Sari Pekkala Kerr

Elites and society

Tidsplan: 2014-2016
Oppdragsgiver: FRIHUMSAM , FRISAM
Prosjektbakgrunn

Lederskapsundersøkelsen fra år 2000 viste at elitene i Norge sluttet opp om demokratiet og de demokratiske institusjonene, hadde tillit til de politiske institusjonene og samlet seg rundt sentrale kompromisser i norsk politikk.

I årene siden denne undersøkelsen ble gjennomført har det funnet sted vesentlige endringer både internasjonalt og i Norge. Finanskrisen, den økonomiske og politiske krisen i EU, klimaproblemene, økende globalisering og økt migrasjon – alle disse endringene representerer utfordringer for Norge. Prosjektet tar som følge for seg nedenstående spørsmål:

Problemstillinger
  • Hvordan har endringene og utfordringene preget forholdet mellom elitene i Norge og forholdet mellom elitene og befolkningen?
  • Er det fremdeles en stor grad av enighet mellom norske eliter eller har de glidd fra hverandre i vurderingen av demokratiet, den norske samfunnsmodellen og viktige politiske prioriteringer?
  • Er det samsvar mellom elitene og borgerne i synet på viktige nasjonale spørsmål? Hvordan ser elitene og befolkningen på hverandre?
  • Kan en for eksempel finne nedvurderende holdning er til borgernes demokratiske kompetanse blant elitene?
  • Opplever borgerne bestemte elitegrupper som nedlatende?
Milepæler
● Spørreundersøkelse med toppledere fra ti sektorer

Våren og tidlig høst 2015 gjennomførte Statistisk sentralbyrå en stor spørreundersøkelse med toppledere innenfor ti ulike sektorer i det norske samfunnet, på oppdrag fra Institutt for samfunnsforskning. I alt ble 1351 ledere intervjuet. Topplederne ble stilt en rekke spørsmål om sosial bakgrunn, om deres holdninger til ulike samfunnsspørsmål og til ulike sider av demokratiet. De ble også bedt om å rapportere om hvordan de hadde forsøkt å påvirke offentlige og politiske beslutninger.

 Oppdaterte data for norske parlamentarikere fra 2001-2013

Prosjektleder Trygve Gulbrandsen ble i 2015 invitert av en gruppe europeiske forskere til å være med å oppdatere en stor database om europeiske parlamentarikere – EASE CUBE. Denne databasen ble for noen år siden brukt som grunnlag for et to-binds verk om europeiske parlamentarikere. Vinteren oppdaterte Institutt for samfunnsforskning opplysningene om de norske parlamentarikere som ble valgt inn på Stortinget i årene 2001, 2005,2009, og 2013.

Mer informasjon:

Institusjonell endring i demokratiske samfunn

Tidsplan: 2012-2015
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Samarbeidsprosjekt mellom Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Uio; Institutt for samfunnsforskning; Fafo

Hvordan konstitueres moderne samfunn? Sosiologisk teori er preget av et «ovenfra og ned»-perspektiv, eller av enkeltstående karakteristikker. Dette prosjektet vil gå en annen vei, nedenfra og opp, for å beskrive hvordan store samfunnsdannelser kan henge sammen.

Tre avgrensninger trekkes opp: Fokus på (i) mekanismer og mønstre for institusjonell endring, (ii) et begrenset sett av institusjoner, (iii) demokratiet som konstitutivt i prosesser i moderne samfunn. Empirisk legges hovedvekten på samfunn av skandinavisk type. At skandinaviske samfunn har en stat som er sterk og liberal på en gang, gjør samfunnslivet forskjellig fra grunntrekkene i internasjonal
litteratur. Dette krever omfattende komparative perspektiver.

Prosjektet faller i tre hoveddeler:

Del A avklarer normativ teori om demokrati, samt teori om institusjonell endring. En viktig inspirasjon for demokratiteorien er John Rawls’ normative teori, som også tar opp spesifiserte institusjoner som offentlighet, arbeidsliv og velferdsstat. Forståelsen av institusjonell endring utvikles i lys av teorier om variasjoner i kapitalisme og i velferdsstatsregimer.

Del B går inn på endringer i offentligheten. En linje peker mot generelle problemer knyttet til ytringsfrihet og politisk kommunikasjon, rasjonalitetsgrunnlag og normer for politisk debatt. En annen retter seg mot virkningene av nye sosiale medier, både på mobilisering til deltakelse i en demokratisk offentlighet og på informasjonsstrømmer i samfunnet.

Del C tar opp institusjonelle endringer i arbeidsliv og velferdsstat, og hva som kjennetegner Skandinavia, sammenliknet med Kontinental -Europa og den angloamerikanske verden. Typologier som skiller ut disse formene er velkjente, men er overveiende statiske. Prosjektet vil forstå dynamikken bedre, og dermed hva som skaper stabilitet og endring i den nordiske kombinasjonen av arbeidsliv og velferdsstat.

Prosjektet bygger på omfattende empirisk forskning ved alle tre samarbeidende miljøer.

Analyse av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn

Tidsplan: 2013-2013
Oppdragsgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

I dette prosjektet studerer vi timelønnsutviklingen for kvinner og menn i perioden 2002-2011. Vi analyserer betydningen av kjønnssegregering på næring og yrke, betydningen av utdanningsnivå, sammenhengen mellom timelønn og alder, og vi analyserer sammenhengen mellom barn og timelønn separat for kvinner og menn. I tillegg analyserer vi inntektsforskjeller der vi også inkluderer personer som ikke er aktive på arbeidsmarkedet.

Ethnic differences in labour market participation, health and sickness absence among parents caring for disabled or chronically ill children

Tidsplan: 2013-2017
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Målet med dette prosjektet er å belyse hvordan mødre og fedre med alvorlig syke barn innretter seg i arbeidslivet når de har omsorgsansvar for et barn med en alvorlig kronisk sykdom eller en alvorlig form for funksjonshemning, og hvordan denne ekstra "byrden" kan tenkes å påvirke foreldrenes helse og velferd, samt deres sykefravær og arbeidstilknytning.

Prosjektet skal bidra til mer kunnskap om hvordan dette arter seg i ulike familier med hensyn til innvandrerbakgrunn og opprinnelsesland. Vi vil se på betydningen av kjønn, yrke og utdanningsnivå for hvordan ulike familier balanserer omsorgsansvar og yrkesdeltakelse, og igjen hvordan dette påvirker foreldrenes sykefravær. Prosjektet har en kvalitativ del og en kvantitativ del. Den kvalitative delen består av intervjuer og fokusgrupper med foreldre fra Pakistan, Vietnam og Polen, som har kronisk syke eller funksjonshemmede barn. I det kvantitative delprosjektet kobler vi sammen en rekke offentlige registrere, deriblant forløpsdatabasen FD-Trygd, medisinsk fødselsregister og folkeregisteret. Ved hjelp av disse registrene kan vi identifisere mødre og fedre med alvorlig syke eller funksjonshemmede barn og følge deres arbeidsmarkedstilknytning og sykefravær over tid.

Mer informasjon og publikasjonsliste finner du i Prosjektbanken.

Forskere: Liza Reisel, Hilde Lidén, Marjan Nadim, Lisbeth Gravdal Kvarme, Elena Albertini Früh, Margarete Vollrath, Henrik Holmstrøm, Ragnihild Gardsjord, Petra Aden, Marie-Aline Charles, Idunn Brekke

Effekter av kjønnsbalanse i bedriftsstyrer

Tidsplan: 2013-2015
Oppdragsgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

I dette prosjektet undersøker vi effekter av lovreguleringen av kjønnsbalanse i bedriftsstyrer.

Effekter av kjønnsbalanse vil analyseres gjennom å undersøke variasjon i kjønnsbalanse etter selskapstype og mellom styre og ledelse. Vi vil direkte undersøke om lovreformen har ført til endringer i kvinners karrieremuligheter, samt om det har påvirket arbeidsmiljø, personal- og rekrutteringspolitikk.

Videre vil vi undersøke kvoteringsreformens effekter på maktkonsentrasjon og nettverk i næringslivet.

I tillegg vil vi foreta en normativ analyse av prinsipielle aspekter ved kvoteringsreformen i lys av demokratiteori.

Prosjektet vil ha en komparativ design hvor ulike selskapstyper med og uten lovkrav gjennomgående sammenlignes. Det vil også gjennomføres en litteraturstudie over foreliggende nasjonal og internasjonal forskning om effekter av kjønnsbalanse i bedriftsstyrer, samt om rekruttering av etniske minoriteter til styreverv og toppstillinger.

Foreløpige funn: Norge forbigått av USA på kjønnsbalanse i ledelse
Debattinnlegg: "Glasstaket" er ikke borte
Debattinnlegg: Glassheis i løse luften

Forskere: Mari Teigen, Sigtona Halrynjo, Arnfinn H. Midtbøen, Fredrik Engelstad, Trond Løyning, Marit Eline Lervik Christensen

CORE - Kjernemiljø for likestillingsforskning

Tidsplan: 2013-
Oppdragsgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

 

CORE – Kjernemiljø for likestillingsforskning er et tverrfaglig forskningsmiljø ved Institutt for samfunnsforskning, med spisskompetanse og hovedfokus på likestilling og likestillingsutfordringer i arbeidslivet.

CORE ble etablert våren 2013 og er finansiert av Barne- og likestillingsdepartementet. Mari Teigen ved Institutt for samfunnsforskning er leder for CORE.

Besøk CORE – Kjernemiljø for likestillingsforskning sin egen hjemmeside på www.likestillingsforskning.no for mer informasjon.

Analyse av årsaker til det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og kjønnsdelte utdanningsvalg og mulig tiltak for å motvirke dette.

Tidsplan: 2012-2013

Kvinner og menn er ulikt fordelt på yrker, næringer og sektor i det norske arbeidsmarkedet. Mens kvinner dominerer innenfor offentlig sektor, omsorg og undervisning, arbeider menn i større grad i privat sektor og tekniske yrker. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er preget av at normer,  preferanser og forventninger virker sammen med de strukturelle trekkene ved arbeidsmarkedet og velferdsstaten. Ettersom prosessene som bidrar til de foreliggende mønstrene og den pågående samfunnsutviklingen er såpass sammensatte, er det behov for en kunnskapsoversikt som hever blikket fra de individuelle studiene og tydeliggjør den tilgjengelige kunnskapen og kunnskapsbehovene på feltet.

Et sentralt mål for oss vil derfor være å sammenfatte litteraturen på en måte som synliggjør hvilke aspekter ved kjønnssegregeringen det er etablert relativt god kunnskap om, og på hvilke områder vi trenger mer kunnskap. Vi vil foreta en grundig og analytisk litteraturstudie som tar utgangspunkt i følgende hovedproblemstillinger:

  1. Hvilke hovedfunn peker foreliggende forskning på angående årsakene til det kjønnsdelte arbeidsmarkedet?
  2. Hvorfor og i hvor stor grad velger gutter og jenter ulike utdanninger, og hva er konsekvensen av disse valgene for kjønnssegregeringen i arbeidsmarkedet?
Forskere: Liza Reisel, Idunn Brekke, Mari Teigen, Pål Schøne

New Theoretical Perspectives on the Nordic Model of Work-Family Reconciliations

Tidsplan: 2013-2016
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

This is a joint project between the Department of Sociology and Political Science at the Norwegian University of Science and Technology and the Institute for Social Research. The project is motivated by the Sociology evaluation panel (2010) who points out that research in he interface between organization and work, the welfare state and family, gender and sexuality constitutes some of the most important areas in Norwegian sociology; that it contributes to the international sociological research community; and that there is potential for further theorizing in line with the international interest in the Nordic model. The evaluation of NFR's program on Work life research (2009) gave both institutions (represented by this research team) favorable assessments and characterized them as being in the international research front.

On the one hand Nordic work-family policy is internationally understood as a modern-day utopia accommodating the needs of parental care giving and market work according to egalitarian ideals. On the other hand the success of the Nordic model of work-family reconciliation is rated as "half-full".

Structures and cultures continue to shape gendered agencies in ways that undermine gender equality in both private and public spheres. The project team will work with outstanding international scholars in the field aspiring to develop new understanding of the Nordic situation. Relevant theories are the cultural perspective, which sees the work/life balance as a question of everyday practical morality, and the institutional perspective where the organization between the state, market and family are in focus.

The study will be based on three ongoing empirical studies conducted by the research team:

  1. The flexibility of the father's quota in a multicultural Norwegian society.
  2. Is family-friendliness enough?
  3. The Norwegian model in international companies located in Norway.

The projects focuses on different levels of analysis. Together they will constitute the empirical basis for theorizing and international publication.

Forskere: Sigtona Halrynjo

Nye familiekulturer: Kjønnede intimitetsformer og livsprosjekter i omforming

Tidsplan: 2010-2013
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Prosjektet adresserer samfunnsmessige utfordringer og endringer i møtet mellom den nordiske velferdsmodellens likestillingsprosjekt og nye familie- og samlivsformer. Det har to siktemål, som henger nøye sammen.

Det ene er å bidra til ny forståelse av familie og samliv som arena for omforming og reproduksjon av kjønnede intimitets- og subjektivitetsformer.

Det andre er å utforske det norske kjønnslikestillingsprosjektets klangbunn og mulighetshorisonter i ulike typer familiekulturer.

Konkret vil vi gjøre dette ved å undersøke hvordan kjønnede samlivsprosjekter endres og omdannes innen to nye grupper middelklassefamilier i dagens Norge:

1) familier som representerer en voksende og kulturelt toneangivende kosmopolitisk middelklasse og

2) etterkommere av førstegenerasjonsinnvandrere som tar høyere utdanning.Vi er særlig interessert i hvordan velferdsstatens individualiserte og kjønnsmoderniserte samlivsidealer utfordres av – og integreres i – samlivsrelasjoner med bakgrunn i nye former for organisering av hushold og familie. Hvordan brytes den norske likestillingsnormen mot nye, mer kulturelt komplekse familieverdier innen en globalisert verden? Hvor har den individualiserte familiekulturen som tradisjonelt har preget den skandinaviske middelklassen i dag størst attraksjonskraft – og hva består attraksjonskraften i?

Prosjektet vil også ta opp aktuelle teoretiske diskusjoner rundt avtradisjonalisering og ”ny intimitet” ved å søke innsikt i hvordan økonomiske, kulturelle og emosjonelle motivasjoner er vevet inn i hverandre.

Forskere: Jorun Solheim, Monica Five Aarset, Anja Bredal, Helene Aarseth

Multidimensional equality - Legislative reforms and judicial practices

Tidsplan: 2009-2013
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Nordisk likestillingspolitikk er inne i en større omlegging. Det innebærer en endring fra et dominerende endimensjonalt rammeverk, basert på kjønnslikestilling, til en flerdimensjonal likestillingspolitikk. Det felles grunnlaget for disse store endringsprosessene er forståelser av flerfoldige diskrimineringsgrunnlag, altså at anti-diskrimineringslovgivningen og håndheving utgjør sentrale politiske styringsverktøy for å fremme likhet.

Prosjektet tar sikte på å framskaffe kunnskap om variasjon og endring i Nordisk likestillingslovgivning, samt å studere disse endringer i lys av hvordan initiativ for å fremme mangfold og forhindre diskriminering på flere grunnlag er debattert, fortolket, begrunnet og problematisert av politiske partier og sivilsamfunnsaktører i Norge, Sverige og Danmark. Sentrale forskningsspørsmål som vil bli belyst er:

  • Er bekjempelse av diskriminering innenfor rammene av en interseksjonell tilnærming vektlagt som et viktig motiv bak juridiske reformer og endring?
  • Hva innebærer en interseksjonell tilnærming for etablerte kjønnslikestillingsparadigmer?
  • Hvordan håndteres utfordringene fra multippel diskriminering og interseksjonalitet i praksis av håndhevingsorganer?
  • Hvilke roller spiller og hvilke posisjoner inntar sivilsamfunnsaktører og organisasjoner i utviklingen av disse juridiske reformene?
  • Utvikles reformene innenfor et rammeverk av gjensidig forståelse eller av konkurrerende interesser?

Disse spørsmålene vil danne utgangspunkt for tre tett sammenkoblete empiriske studier om variasjon og endring i nordisk likestillingslovgivning; om likestillingsparadigmer i de politiske prosessene som ligger til grunn for juridisk reform; og om flerdimensjonalitet og interseksjonalitet i juridisk praksis.

Last ned fullstending prosjektbeskrivelse

Forskere: Mari Teigen, Liza Reisel, Sigtona Halrynjo, Merel Jonker

Integration, exclusion and job mobility in different types of Norwegian work organizations

Tidsplan: 2008-2013
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

The aim of this project is to generate new knowledge about specific factors that influence work place integration, exclusion and job mobility for employees within different areas of Norwegian working life. Based on a selection of firms/organizations from different branches and sectors within the labour market, we will undertake a series of studies to disclose mechanisms of inclusion and exclusion that operate in particular work contexts, in relation to specific categories of employees. We will primarily focus on how processes of integration and differentiation operate in relation to ethnic background, gender and age, and how such processes interact within particular work environments.

The main premise for such a project is that processes of work life integration are not uniform. On the contrary, the character of these processes may be expected to be quite different between various sectors, industries and occupational contexts. This is not only because jobs are designed differently and demand particular skills and standards of work performance, but also because these differences tend to generate specific work environments and occupational cultures with their own implicit norms and values, which function as important rules for inclusion and exclusion (Jenkins 1986). Such local and context specific mechanisms of integration and segregation have been relatively little studied within Norwegian work life research.

Secondly, processes of inclusion and exclusion do not only concern the “point of entrance” to work life – the fact of being or not being in an employment contract. Such processes also concern selection mechanisms affecting the further development of people’s work careers. By studying patterns of career development and job mobility for different categories of employees (both within and out of the selected organizations), we will be able to obtain further knowledge about mechanisms of inclusion and exclusion operating at various stages within particular occupational cultures.

The project will make it possible to identify conditions that are of particular importance on order to promote institutional change. Our main question will be: what are the “cogs and wheels” of the integration processes within a firm? To answer this question, we want to apply a design aimed to go behind statistical measures, through an in-depth analysis of the actual processes at work. By studying and comparing the specific character of such processes within different organizational and occupational settings, our aim is to contribute to a more qualitative and contextual understanding of work life integration.

Forskere: Jorun Solheim, Jon Rogstad, Ragnhild Steen Jensen, Julia Orupabo, Arnfinn H. Midtbøen, Kari Nyheim Solbrække