English
Vi forsker på > Digitale medier > Prosjekter  

Prosjekter (Digitale medier)

Disruptive Change and New Media Policies: A Field Approach

Tidsplan: Desember 2016-Desember 2019
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Prosjekttilnærming

Prosjektet kombinerer studier av mediebruk og mediepolitikk over tid med dagsaktuelle feltstudier av den norske mediesektoren.

Tilnærmingen gjør det mulig å studere effekten av tidligere mediepolitiske tiltak på dagens situasjon, og gi historisk kunnskap som vil informere analysene av dagens utfordringer i mediesektoren.

Feltstudier av den norske mediesektoren, der vi inkluderer undersøkelser av både nye og tradisjonelle aktører, vil gjøre det mulig å analysere hvordan digitaliseringen har påvirket mangfold og kvalitet.

Dette kombineres med en analyse av et unikt og komplekst datasett om individuell mediebruk i Norge over en 20 års periode. For å studere sammenhengen mellom mediediversitet og politisk kunnskap, benyttes komparative data fra mer enn 20 vestlige land over de samme to tiårene.

Prosjektrelevans

Prosjekt vil gi en sterkt tiltrengt empirisk beskrivelse av hvordan digitalisering og globalisering påvirker dagens mediesystemer både på felt-, organisasjons- og individnivå.

Resultatene vil også bidra til å reise grunnleggende spørsmål om potensialet for offentlig mediepolitikk i en situasjon med eksponentielt tiltagende nyhetstilbud, der feltet har åpnet seg opp for en rekke nye aktører.  

Mer informasjon:

Kunnskapsoversikt over forskning om hatefulle ytringer

Tidsplan: Mai 2016-September 2016
Oppdragsgiver: Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir)

ISF_illustrasjon_Hatefulleytringer

Prosjektet resulterte i tre temanotater om hatefulle ytringer.

Temanotat 1

Dette temanotatet samler, oppsummerer og vurderer forskning som belyser følgende temaer:

  • Omfanget av hatefulle ytringer på internett og utviklingen over tid
  • Hvilke grupper i samfunnet som er særlig utsatt for hatefulle ytringer på internett
  • Hvem som produserer hatefulle ytringer og hva som driver dem

Hovedansvarlig: Marjan Nadim og Audun Fladmoe

Temanotat 2

Temanotat 2 samler, oppsummerer og vurderer forskning som belyser følgende temaer:

  • Sammenhengen mellom hatefulle ytringer og diskriminering, mobbing og vold
  • Forskning om konsekvenser for de gruppene som er utsatt og for samfunnet

Hovedansvarlig: Helga Eggebø og Elisabeth Stubberud (KUN) 

Temanotat 3

Dette temanotatet er en gjennomgang av:

  • Hvordan hatefulle ytringer er definert og regulert internasjonalt, i nasjonal lovgivning og i relevant rettspraksis
  • I tillegg belyser notatet pågående diskusjoner om grensen mellom ytringsfrihet og vernet mot hatefulle ytringer, basert på foreliggende forskning

Hovedansvarlig: Advokat Jon Wessel-Aas (Bing Hodneland advokatselskap DA), Audun Fladmoe og Marjan Nadim 

Medieklipp

– Folk sprer netthat fordi de kjeder seg, Marjan Nadim og Audun Fladmoe i Dagen, 22.11.2016

Forskere: Marjan Nadim, Audun Fladmoe (i permisjon), Jon Wessel-Aas, Helga Eggebø, Elisabeth Stubberud

Forebygging av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier

Tidsplan: Februar 2016-November 2016
Oppdragsgiver: Justis -og beredskapsdepartementet

ISF_illustrasjon_Hatefulleytringer

Prosjektet er tredelt. For det første var formålet å øke kunnskapen om omfanget av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier. Dette ble gjort ved å gjennomføre en internasjonal kunnskapsgjennomgang, og ved å analysere nye data fra flere ISF-ledede spørreundersøkelser om temaet.

For det andre utførte vi en juridisk utredning av grenseoppgangene mellom uønskede og ulovlige ytringer. Dette ble gjennomført av advokat Jon Wessel-Aas.

For det tredje gjorde vi en liten casestudie av politiets arbeid mot hatefulle ytringer og hatkriminalitet

Medieklipp

– Folk sprer netthat fordi de kjeder seg, Marjan Nadim og Audun Fladmoe i Dagen, 22.11.2016

Godtar mer hat enn vi må, Marjan Nadim, NTB, 21.11.2016

Forskere: Marjan Nadim, Audun Fladmoe (i permisjon), Jon Wessel-Aas

Status for ytringsfriheten i Norge 2015-2017

Tidsplan: 2015-2017
Oppdragsgiver: Fritt Ord

StatusForYtringsfriheten2

 

1. Prosjektformål

2. Prosjektilnærming

3. Medieoppslag

4. Framdriftsplan

5. Mer om prosjektet

 

Prosjektformål

Status for ytringsfriheten i Norge 2015-2017 er en videreføring av forskningsprosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2013-2014 – Fritt Ords monitorprosjekt. Det nye prosjektet går dypere inn i de prosessene der grensene trekkes for hva som kan ytres og ikke i norsk offentlighet. Prosjektet ledes av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Fritt Ord, i samarbeid med Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. 

Et av hovedfunnene i Status for ytringsfriheten i Norge 2013-2014 var at befolkningen trekker normative grenser for utøvelse av ytringsfriheten, og at mange mener at man må balansere ytringsfrihet mot andre hensyn, som å unngå å såre eller støte andre eller fremstå som rasistisk. Vilje og holdninger til en slik selvbegrensning viste seg å variere etter blant annet kjønn, alder og politisk ståsted. Basert på disse funnene påpekte forskerne faren for at visse stemmer og synspunkter systematisk blir underrepresentert i det offentlige rom.

Status for offentligheten i Norge 2015-2017 er en videreføring av den bredt anlagte studien som ble gjennomført i 2013-2014. I den nye prosjektperioden går forskerne dypere inn i de prosessene der grensene trekkes for hva som kan ytres og ikke ytres i norsk offentlighet. Prosjektet skal studere utvalgte debatter nærmere, hvilke aktører som deltar i og regulerer dem, samt hvilke argumenter som inkluderes og ekskluderes.

Prosjekttilnærming

Prosjektet har tre hoveddeler. Den første delen vil undersøke om befolkningens syn på ytringsfrihet har endret seg i lys av terrorangrepene i Paris og København, og den omfattende debatten som har fulgt i kjølvannet av dem, gjennom spørreundersøkelser med befolkningen og med journalister. Begge undersøkelsene vil benytte samme utvalgskilder som i 2013-2014, slik at det er mulig å studere holdningsendringer over tid. I tillegg vil forskerne inkludere spørsmål om ytringsfrihetens juridiske stilling.

Den andre delen av prosjektet vil se på utviklingen av diskusjoner knyttet til religion, innvandring og ytringsfrihet over en tiårs periode, fra karikaturstriden i 2005/06 til i dag, med vekt på om og i så fall hvordan redaktører og journalister har endret sine synspunkter i løpet av perioden.  I denne delen kombineres innholdsanalyse av medietekst og nettdebatt med kvalitative intervjuer med sentrale redaktører og redaksjonelle medarbeidere.

Den tredje delen av prosjektet vil studere hvordan spesielt profilerte, utsatte eller annerledestenkende grupper av befolkningen opplever rommet for ytringsfrihet og meningsmangfold. Monitorundersøkelsen viste at enkelte områder er spesielt betente og vanskelige å ytre seg om, men også at enkelte aktører opplever både et større press, møter sterkere sanksjoner og legger sterkere bånd på seg enn andre. Med bruk av dybdeintervjuer med utvalgte aktører setter denne delen av prosjektet fokus på opplevelser og oppfatninger blant politikere, etniske og religiøse minoriteter, og innvandringsmotstandere og islamkritikere til høyre i det politiske landskapet.

Prosjektet vil bli gjennomført av et konsortium ledet av Institutt for samfunnsforskning, i samarbeid med Institutt for medier og kommunikasjon (IMK)  ved Universitetet i Oslo. 

Medieoppslag

Høyresiden har størst mistillit til journalistikken, kronikk av Kjersti Thorbjørnsrud og Hallvard Moe, 13.02.17., i Aftenposten

Åpne for krenkelser, kronikk av Kari Steen-Johnsen, Audun Fladmoe og Arnfinn H. Midtbøen, 26.01.16., i Aftenposten

Ytringsfriheten står sterkere, omtale av rapporten Ytringsfrihetens grenser, 26.01.16., i Aftenposten

Autoritetstro ytringsfrihet, omtale av rapporten Ytringsfrihetens grenser, 26.01.16., i Aftenposten

4 av 10 skeptiske til muslimske samfunnslærere, Arnfinn Midtbøen, 26.01.16., i Dagbladet

Én av tre nordmenn vil utestenge «trollene» fra sosiale medier, Kari Steen-Johnsen, 25.01.16., NRK

Mer åpne for å krenke kristne enn muslimer, Arnfinn Midtbøen, 25.01.16., i Vårt Land

Terroren har endret lite, Audun Fladmoe, 25.01.16., i Klassekampen

Video-klipp: Fra konferansen "The Fate of Freedom of Expression in Liberal Democracies", Kari Steen-Johnsen, oktober 2015, Foundation for Individual Rights in Education

Framdriftsplan

  • Datainnsamling høst 2015: Befolkningsurvey og spørreundersøkelse blant medlemmer av Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforening (RF)
  • 26. januar 2016: Rapportlansering, «Ytringsfrihetens grenser: Sosiale normer og politisk toleranse» (Fritt Ord)
  • Vår og høst 2016: Intervjuer, analysearbeid og skriveprosess
  • 9. juni 2017: Avslutningsseminar og lansering av engelsk bok, «Boundary Struggles: Contestations of Free Speech in the Public Sphere» (Litteraturhuset)

Følg med på www.ytringsfrihet.no for oppdateringer og arrangementer (nettsiden er under oppdatering).

Mer om prosjektet:

Forskere: Arnfinn H. Midtbøen, Kari Steen-Johnsen, Bernard Enjolras, Kjersti Thorbjørnsrud, Audun Fladmoe (i permisjon), Synne Sætrang, Terje Rasmussen, Terje Colbjørnsen, Hallvard Moe, Karoline Ihlebæk, Ingrid Endresen Thorseth, Marjan Nadim

Media impact in the public service sector

Tidsplan: 2015-2018
Oppdragsgiver: NFR v/UIO

This project examines how a conflict-oriented, tabloid and dramatic news logic influences public welfare policies and administrative practices. News stories related to health and welfare are often emotional and critical. Online journalism, social media and 24/7 news cycles have intensified media pressure, demanding instant responses from affected stakeholders and propelling the development of sophisticated media strategies within public organizations.

In spite of the prominent role of the media in the debates over public welfare, the knowledge, both within media studies and in political science, is sparse regarding how the media affect the internal processes in ministries and agencies. Addressing this knowledge gap the project asks:

1) How does media coverage influence the allocation of public welfare resources?

2) How is the interplay between political leadership and public administration affected by a news logic?

3) How should government respond to media pressure on welfare issues and how can media-related practices improve?

4) How are fundamental values (fairness, solidarity and equality) of the welfare state challenged by the media and how can these processes be theorized?

The project contributes to the international research front by linking mediatization theory with theories on changes in public administration and welfare policies. Through the combination of qualitative ethnographicmethods with extensive survey studies, the MIPS project contributes to a broader and deeper understanding of what is at stake should the public service increasingly adapt their structures and processes to media pressure.

Examining the normative implications and exploring alternatives to present media management, the MIPS team engages stakeholders within the public sector to critically evaluate the implications of current practices and propose alternative models for media management.

Further information:

Forskere: Rune Karlsen, Tine Ustad Figenschou, Kristoffer Kolltveit, Thomas Schillemans, Kjersti Thorbjørnsrud

Status for ytringsfriheten i Norge

Tidsplan: 2013-2014
Oppdragsgiver: Fritt Ord

StatusForYtringsfriheten2013-2014-2

 

Prosjektbakgrunn og formål

Norge har de siste tiårene gjennomgått store samfunnsendringer som berører vilkårene for ytringsfriheten. I prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge - Fritt ords monitorprosjekt 2013-2014 gjorde forskerne en gjennomgang av ytringsfriheten i Norge anno 2014, med vekt på befolkningens og utvalgte gruppers erfaringer og opplevelser med ytringsfrihet. Gjennomgangen var den første siden Ytringsfrihetskommisjonen avla sin rapport i 1999.

Prosjektet fokuserte på fire større endringsprosesser:

  • Globalisering og flerkultur
  • Digitalisering og en endret medievirkelighet
  • Overvåkning og kontroll
  • Managerialisme

Status for ytringsfriheten i Norge 2013-2014 ble ledet av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Fritt Ord, og ble avsluttet i 2014. Samarbeidspartnere var Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) ved Universitetet i Oslo, TNS Gallup og jurist Jon Wessel-Aas.

Medieoppslag

Kunst og ytringsfrihet i Norge, Tore Slaata, 31.12.14., i Klassekampen

Det du ikke snakker om på nett, Bernard Enjolras med flere, 18.11.14., i Aftenposten

Ytringsfrihet handler om mer enn juss, Bernard Enjolras og Kari Steen-Johnsen, 17.09.14,  Minerva

Skremmes minoriteter bort fra debatten?, Kari Steen-Johnsen og Arnfinn Midtbøen, 03.09.14., NRK

Ytringsfrihet, men ikke på jobben, Maria Utheim, 01.09.14., i Aftenposten

Økende selvsensur i norske medier?, Jon Rogstad, kronikk 14.01.14., i Aftenposten

Forskere: Bernard Enjolras, Kari Steen-Johnsen, Arnfinn H. Midtbøen, Jon Wessel-Aas, Karoline Ihlebæk, Liv Hausken, Terje Rasmussen, Elisabeth Staksrud, Sissel Trygstad, Jon Rogstad, Roar Hind, Cecilie Kløvstad, Synne Sætrang

Internett-valg 2013

Tidsplan: 2013--2014
Oppdragsgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Medieoppmerksomhet:

Signe Bock Segaard om internettstemmegivning i Sveriges Radio

Evaluering av forsøk med internettstemmegivning 2013

Som ved lokalvalget i 2011, skal det ved stortingsvalget i 2013 gjennomføres et omfattende forsøk med stemmegivning via Internett. Mer enn 250.000 velgere i 12 norske kommuner kan velge å avgi sin stemme via Internett. Evalueringen av forsøket med internettvalg i 2011 gav ikke noe fasitsvar på hvilke demokratiske effekter som følger av internettvalg.

Sluttrapporten understreket at en slik vurdering dels avhenger av hvilke kriterier som tillegges stor eller liten vekt, dels avhenger den av hvordan de enkelte kriteriene tolkes. Mer konkret ble det i 2011-evalueringen drøftet hvordan praktiske hensyn og mer prinsipielle hensyn kan trekke vurderingen i hver sin retning.

I evalueringen av forsøket med internettstemmegivning ved stortingsvalget 2013 er det særlig de praktiske sidene ved internettvalg som skal belyses. Vi vil i den forbindelse følge opp og utdype de delene av evalueringen fra 2011 som belyser valgdeltagelse, valgets tilgjengelighet, tillit og holdninger til internettstemmegivning, samt hemmelig valg ut fra et velgerperspektiv (i motsetning til et juridisk perspektiv). Kort sagt vil vi belyse forsøket med internettvalg 2013 som et demokratiprosjekt.

Evalueringen av forsøket i 2013 gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for samfunnsforskning og Uni Rokkansenteret på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet. I tillegg vil prosjektet ha et tett samarbeid med Stortingsundersøkelsen 2013.

Social media and the new public sphere: consequences for citizenship and democracy/VERDIKT

Tidsplan: 2010-2013
Oppdragsgiver: Norges forskningsråd

Prosjektet vil undersøke hvordan sosiale medier som Facebook, YouTube og Twitter påvirker og endrer det offentlige rom og hvilke konsekvenser dette kan ha for borgerne og demokratiet.

Moderne teknologi åpner for nye sosiale handlingsmønstre gjennom reduserte transaksjonskostnader knyttet til produksjon og publisering av informasjon og ved tilgengeliggjøring av koordineringsverktøy. Måten institusjoner og individer benytter seg av sosiale medier på vil inngå som en viktig del av analysen. Prosjektet fokuserer på interaksjonen mellom de nye mulighetene denne teknologien åpner for og de sosiale handlingsmønstrene som formes ved bruken av denne. Antagelsen er at denne interaksjonen skaper nye muligheter både på individ- og gruppenivå, samtidig som institusjoner vil forsøke å tilpasse seg det nye teknologiske landskapet med det formål å styrke sin innflytelse og posisjon. Prosjektet vil derfor belyse hvordan både institusjoner og ikke-institusjonelle aktører bruker sosiale medier strategisk.

Effekten av den samlede effekten av dette på demokratiske institusjoner og prosesser vil bli evaluert. Begrepet offentlig sfære vil belyse hvordan teknologiske strukturer, institusjonell posisjonering og individuell deltagelse samhandler og skaper nye deltagelsesformer og demokratiske påvirkningskanaler. Legger sosiale medier til rette for at flere aktører enn tidligere kan delta i samfunnsdebatten, eller forsterker de allerede eksisterende mønstre og kanaler for påvirkning?

Borgernes deltagelse og påvirkning i det offentlige rom vil bli undersøkt ved hjelp av spørreundersøkelser innenfor utvalgte politiske underområder representert ved ulike organisasjoner og institusjoner, og innenfor spesifikke grupper som for eksempel minoriteter.

Prosjektet har en teknologisk komponent – identifisering av nettverksstrukturer. Denne skal bidra til utviklingen av nye analyse- og fortolkningsverktøy for å studere interaksjonen mellom sosiale handlingsmønstre og en digital nettverksstruktur, noe som vil fungere som en brobygger mellom teknologi og samfunnsforskningen.

Hensikten med prosjektet er å kartlegge hvordan sosiale medier endrer det offentlige rom. Viktige spørsmål vil blant annet være:

  •  Endrer sosiale medier premissene for makt og påvirkning mellom aktører, og spesielt mellom borgere og institusjoner?
  •  Endrer sosiale medier grensene mellom det private og det offentlige rom; politikk og marked; det nasjonale og transnasjonale; og mellom ulike sosiale identiteter?
  •  Medvirker sosiale medier til en fragmentering av det offentlige rom?Bidrar sosiale medier til å endre strategiene til institusjoner som politiske partier, kommuner, medier og frivillige organisasjoner

Institutt for samfunnsforskning vil lede prosjektet. I tillegg vil forskere fra Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Uni Rokkansenteret i Bergen og Microsoft Fast være involvert i konsortium. Også internasjonale institutter deltar i prosjektet: Linköpings Universitet, Copenhagen Business School, Aalborgs Universitet, franske Nancy Université og britiske University of Salford.